Pasientjournaler tilgriset av blod, tannlegen (64) mistet autorisasjonen

Pasientjournaler tilgriset med blod ble bare slengt i kasser, og det var tildels umulig å dokumentere tannlegens praksis i en mindre kommune i Vestfold. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Pasientjournaler tilgriset med blod ble bare slengt i kasser, og det var tildels umulig å dokumentere tannlegens praksis i en mindre kommune i Vestfold. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Minst 45 pasienter klaget på tannlegen før han mistet autorisasjonen. «Grove pliktbrudd», heter det i vedtaket om 64-åringens «uforsvarlige praksis».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter nesten 35 års virke mistet en 64-årig tannlege sin autorisasjon i midten av mai.

Statens helsepersonellnemnd mente krav til pasientsikkerhet, samt kvalitet og tillit til helsetjenesten, gjorde det nødvendig å stanse mannens praksis.

I vedtaket listet det opp hele 45 tilfeller hvor tannlegens behandling kunne kritiseres. I løpet av prosessen flyttet han utenlands, men den siste tiden i Norge hadde han praksis i en mindre kommune i Vestfold.

Fylkesmannen var også inne i behandlingen av de mange klagene. Etter at han gikk konkurs mottok de flere kasser journalmateriale fra boet. Materialet dekket en tolv års periode, fra 2005 til 2017, og det var ikke behandlet med varsomhet:

«Mye er tilgriset med blod (?) og er flekkete. Et eksempel på journalføring er en gul post-it lapp påført et navn med to bilder pakket inn i lappen», kunne Fylkesmannen oppsummere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I kassene lå også mange pasientkort som ikke var påført fullstendig navn og fødselsdato. Kortene lå henslengt sammen med for eksempel klager og dokumenter knyttet til mannens forretningsdrift.

To ganger konkurs

I nemndas vedtak heter det at tannlegen ikke «benektet at det beskrevne er representativt for hans praksis». For øvrig legger han seg flat, heter det.

Tannlegen hevdet overfor nemnda at han i egne øyne «ikke er noen dårlig tannlege og at ingen er tjent med å ta fra ham autorisasjonen».

ABC Nyheter har i flere dager prøvd å komme i kontakt med den i dag 64 år gamle mannen for å få hans kommentarer til vedtaket som ble fattet i et møte 15. mai, men alle henvendelsene står ubesvarte.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Advokat Olav Stake har vært bostyrer etter tannlegens konkurs og tvangsavvikling. Før konkursen i 2017 prøvde Stake å få solgt virksomheten til en ny tannlege.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var noe interessenter. Men det var dårlig med journalføring og derfor lite pasientinformasjon å eventuelt overføre – og i tillegg var utstyret dårlig. Så alt materiale ble overlevert til fylkesmannen, sier advokaten til ABC Nyheter.

Journaler mangler

26 pasienter henvendte seg til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som følge av mannens praksis. Det er tilsammen utbetalt 1,6 millioner kroner i erstatning i 19 saker hvor pasientene fikk medhold.

– Det er helt uvanlig for oss med så mange erstatningskrav på en tannlege, sier seniorrådgiver Torill Svoldal Stæhr hos Norsk pasientskadeerstatning. Foto: www.npe.no
– Det er helt uvanlig for oss med så mange erstatningskrav på en tannlege, sier seniorrådgiver Torill Svoldal Stæhr hos Norsk pasientskadeerstatning. Foto: www.npe.no

– Det er helt uvanlig for oss med så mange erstatningskrav på en tannlege. De aller fleste behandlingssteder har bare én sak, eller ingen, sier seniorrådgiver Torill Svoldal Stæhr ved NPEs kommunikasjonsavdeling, til ABC Nyheter.

– Vi ser også at erstatningssøkerne har gått til den samme tannlegen i flere år, og det er først ved bytte av tannlege at det er oppdaget stort behov for behandling, sier Stæhr.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I alle erstatningssakene har det enten totalt manglet dokumentasjon om behandlingen, eller så har man bare funnet «en svært begrenset mengde» informasjon. Det har gjort det vanskelig å vurdere erstatningssøknadene.

– Siden vi ikke har journaler, må vi basere vurderingen vår på pasientens versjon og eventuelle beskrivelser fra ny tannlege, sier NPEs seniorrådgiver.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I de 26 sakene NPE har behandlet, er 17 menn og 9 kvinner involverte. De aller fleste pasientene var over 50 år da skadene oppsto (18 personer), viser tall fra NPE i denne konkrete saken.

De fleste pasientene hadde brukt samme tannlege i lang tid. Den med lengst fartstid hadde brukt ham fast i 17 år. Her ble det oppdaget – etter bytte av tannlege – at det ikke fantes noen journaler, og at fyllinger og tannbehandlingen ikke var i tråd med god praksis. Hele åtte tenner hadde skader som måtte behandles. Andre pasienter måtte trekke tenner hos sine nye tannleger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsømt tannhelse

I 19 andre saker hos Fylkesmannen og Statens helsetilsyn har det heller ikke vært mulig å finne dokumenter fra tannlegen, som kunne være til hjelp for behandling av pasientene.

I ytterligere en sak oppsøkte en pasient ny tannlege for å få ny vurdering da det ble klart at det var behov for omfattende behandling. Etter å ha undersøkt pasienten sendte den nye tannlegen en bekymringsmelding.

Hun fant at tannhelsen hos denne pasienten var svært forsømt, og påpekte samtidig at flere jeksler «må fjernes, mange tenner må rotfylles og få kronebehandling».

Nemnda oppsummerer i sin behandling at bruddene var «grove», og at de hadde pågått over lang tid i et stort omfang. De påpeker også at manglende kjennskap til pasientens sykehistorie kan innebære «økt risiko», samt at det var mange klager fra pasienter og kolleger i et alvorlig omfang.

Konklusjonen var klar: Mannen er «uegnet til å utøve yrke som tannlege forsvarlig».