– Manglende briller og uoppdagede øyesykdommer er et stort problem

<p>Vi går for sjeldent til synsundersøkelse noe som kan gi alvorlige konsekvenser for synet. Bente Monica Aakre, instituttleder ved Universitet i Sørøst-Norge, mener norske politikere bør se til Skottland der synsundersøkelser er gratis for alle. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com</p>
Vi går for sjeldent til synsundersøkelse noe som kan gi alvorlige konsekvenser for synet. Bente Monica Aakre, instituttleder ved Universitet i Sørøst-Norge, mener norske politikere bør se til Skottland der synsundersøkelser er gratis for alle. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Det er viktig å sjekke synet regelmessig. – Norske politikere bør se til Skottland som har gratis synsundersøkelser for alle.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske barn gjennomgår obligatorisk synsundersøkelse hos helsesøster ved fireårskontrollen. Etter det er du stort sett på egenhånd når det gjelder oppfølging av øyehelse. Slik burde det ikke være, mener Bente Monica Aakre, instituttleder og førsteamanuensis ved Universitet i Sørøst-Norge.

I kronikken «Godt syn bør ikke være en privatsak» på Forskning.no, skriver hun at det er på tide med et realt, offentlig øyehelsetilbud.

– Det er for mange blinde og svaksynte globalt, men det samme bildet ser man også i høyinntektsland. Manglende eller feil briller eller uoppdagede øyesykdommer er et stort problem, sier Aakre til ABC Nyheter.

Bente Monica Aakre er instituttleder for institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved
Bente Monica Aakre er instituttleder for institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved

Instituttlederen er på vei til Arendalsuka der Universitetet i Sørøst-Norge, som har landets eneste optikerutdanning, denne uka står på stand for å informere om hva optikere kan bidra med av synshelsetjenester.

– Hovedproblemet med dagens ordning er at du må ta ansvaret for egen øyehelse selv. For noen andre deler av helsa finnes det god offentlig oppfølging, sier Aakre.

«Dermed er det tilfeldig om du har foresatte som sørger for at du får en synsundersøkelse hos optiker, og som har mulighet til å kjøpe briller til deg som er skoleelev med ellers uoppdaget langsynthet. Det er tilfeldig om du har pårørende som henter deg på sykehjemmet og kjører deg til nærmeste optiker, slik at du kan fortsette å se på tv, lese og følge barnebarna dine på Instagram», skriver hun i kronikken.

– Særlig for barn, unge, studenter og eldre i institusjon er dette viktig. Det finnes ingen ordninger som sikrer at de får undersøkt synet jevnlig, understreker hun overfor ABC Nyheter.

Dermed går folk rundt med ukorrigerte synsfeil, som kan resultere i svaksynthet og blindhet, og alvorlige øyesykdommer får utvikle seg uoppdaget, forklarer Aakre.

«Godt syn er viktig for helse og livskvalitet hele livet. For det sosiale liv, og fysiske utfoldelse er det viktig å kunne se godt, og nedsatt syn er forbundet med isolasjon», skriver hun i kronikken.

Les også: – Å stumpe røyken kan redde synet ditt

– Se til Skottland

Det finnes gode eksempler på velfungerende systemer i andre land, forklarer Aakre.

– I Skottland slipper folk å betale for synsundersøkelsen. Tidligere gjaldt det kun barn og unge, men nå er alle inkludert. Der er det tilbud annet hvert år til alle og hvert år for noen grupper, sier hun.

I Skottland får også alle barn, studenter og personer med lav inntekt økonomisk støtte til å kjøpe briller uavhengig av hva slags synsfeil de har. I Norge er stønad kun forbeholdt personer med spesielle synsfeil.

– Norske politikere burde se på den løsningen, sier Aakre.

Folkeopplysning er også noe som bør inngå i et utvidet offentlig øyehelsetilbud, mener hun.

– Det er et veldig enkelt tiltak. Informasjon om at de fleste bør undersøke synet hvert andre år, mens en del grupper bør undersøke synet hvert år.

Les også: – Øynene går harde tider i møte hvis trenden fortsetter

– Politikerne må se det store bildet

Aakre forteller at selv om spørsmålet har vært oppe til debatt i Norge, har en utvidet øyehelseordning ikke vært utredet i stor skala.

– Men vi har gode eksempler på godt samspill mellom offentlige og private øyehelsetjenester i enkelte kommuner i noen deler av landet, særlig utenfor storbyene. Det å samarbeide tettere og la optikerne ha et større ansvar burde være samfunnsøkonomisk fornuftig.

Det er kamp om ressursene i allerede etablerte offentlige ordninger. Har du tro på at det kommer på plass et utvidet offentlig øyehelsetilbud?

– Ja, hvis politikerne er villige til å se det store bildet. Hvor mye billigere er det å dekke synsundersøkelse og stønad til en brille for en eldre med dårlig syn enn at personen syn faller og brekker lårhalsen, er innlagt på sykehus med operasjon og lang oppfølging?

– Eller ta barnet som har uoppdaget synsfeil og ikke lærer å lese, får dårlig selvtillit og kanskje dropper ut av skolen, sier Aakre.

Undersøkelsen som kan avdekke det og brillen som hjelper barnet, er mye billigere for samfunnet enn konsekvensen av at det går uoppdaget, forklarer hun.

Et annet eksempel er sykemeldinger for nakkeplager og ryggplager. Har du dårlig syn og ikke riktig brille er det stor sjanse for at du får slike problemer, ifølge Aakre.

– Et bedre offentlig tilbud enn i dag kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Kostnadene er ikke skikkelig utredet, men la oss undersøke og forske på det og se til andre land.

Førsteamanuensisen forklarer at analyser viser at den ordningen de har i Skottland avlaster spesialisthelsetjenesten fordi optikerne får og tar større ansvar.

– Optikere er i Norge en uutnyttet ressurs, sier instituttlederen til ABC Nyheter.

Les også: Sannheten om blått lys: Fører det virkelig til søvnløshet og økt risiko for kreft?

– Bruk den lokale optikeren

Generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Foto: Norges Optikerforbund
Generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Foto: Norges Optikerforbund

Hun får støtte fra generalsekretær i Norges Optikerforbund, Hans Torvald Haugo, som også til stede i Arendal denne uka.

– Det er litt det samme med øyehelse som tannhelse; syn er privat anliggende til du har en sykdom og har krav på hjelp i spesialisthelsetjenesten, sier han til ABC Nyheter.

Aakre mener optikeren hører naturlig inn i en nær og helhetlig primærhelsetjeneste, og at man i Norge både kan og bør få til dette. Det er Haugo hjertens enig i.

– Det skjer uansett en dreining mot mer oppfølging kommunalt når det gjelder helse. Når det gjelder syn vil det være fornuftig å koble den lokale optikeren til den kommunale helsetjenesten.

Han forteller at Optikerforbundet i mange år har jobbet for å få frem budskapet om at det er en del synsproblemer de mener bør være et førstelinjeansvar.

– Det betyr at i stedet for å bruke spesialisthelsetjenesten, som er under press og koster mye, kan optikere som del av primærhelsetjenesten, løse en del synsproblemer i samarbeid med for eksempel fastlege, helsesøster eller PP-tjenesten, sier han.

For eksempel når det gjelder øyesykdommer som er forbundet med alderdommen, som grå stær, grønn stær og AMD, kan optikere avlaste. Det vil kunne bidra til et enklere pasientforløp, med mindre reising og mindre ventetid, ifølge Haugo.

– Ta for eksempel grå stær-operasjoner. I noen deler av landet vil pasientene ha veldig lang reisevei til øyelege. I realiteten kunne nesten alt av undersøkelser og oppfølging blitt gjennomført lokalt hos optikeren, mens operasjonen ble gjort på sykehuset, sier han.

Generalsekretæren viser til at i Oppland har sykehuset selv testet en ordning der optiker kan henvise rett inn til operasjon. I stedet for at optiker skal henvise til øyelege, som så skal gjøre undersøkelser og henvise til operasjon på sykehus.

– Tidspunktet for å gjøre noe er nå

Det begynner å haste med å tenke nytt og begynne å gjøre endringer, mener Haugo.

– Hvis vi ikke tenker smart blir tilgangen til øyehelsetjenester mer og mer vanskelig i årene fremover. Vi blir flere eldre og dermed kommer andelen som får øyesykdommer, til å øke. Tidspunktet for å gjøre noe er nå, sier han.

Haugo viser til en rapport som Norsk øyelegeforening publiserte for noen år siden, der de slo alarm om sprengt kapasitet som vil gi lengre ventetid som en følge av endret demografi.

Frem mot 2030 vil konsultasjoner når det gjelder de tre sykdommene som tar mest kapasitet, grønn stær, grå stær og AMD, øke med 76 prosent, varslet øyelegene, ifølge Dagens Medisin.

– Vi må tenke nytt nå. Det tar tid å få til endring. Vi må være klare når vi kommer til 2030, sier Haugo i Optikerforbundet til ABC Nyheter.

Personvernpolicy