Sannheten om blått lys: Fører det virkelig til søvnløshet og økt risiko for kreft?

Barn og unge er mer sensitive for blått lys. Illustrasjonsfoto: COLOURBOX
Barn og unge er mer sensitive for blått lys. Illustrasjonsfoto: COLOURBOX

Lyset fra LED-skjermene våre får skylden for alt fra såre øyne til atskillig mer alvorlige helseplager. Hvor bekymret bør vi egentlig være?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fargen blå har lenge vært assosiert med skyfri himmel og stille sjø, og har historisk sett vært regnet som oppfriskende og naturlig. Men, på grunn av den stadig økende mengden av blått lys fra LED-skjermer i de kunstig belyste livene våre, har fargen begynt å bli assosiert med såre øyne, søvnløshet og helseplager forbundet med forstyrrelser i døgnrytmen.

I spekteret av lysbølger fra solen som øynene våre kan oppfatte, er det de korte «blå» som blir reflektert og kastet rundt mest av molekylene i jordas atmosfære. Det er derfor himmelen er blå. Hvorfor har da blått lys tilsynelatende så negativ effekt på oss?

En studie publisert i The Lancet Psychiatry tidligere denne måneden tok for seg data fra 91.105 middelaldrende personer. Funnene viser at de med forstyrret søvnmønster hadde større sjanse for å utvikle depresjoner eller bipolar lidelse.

De som var hardest rammet ble beskrevet av en av fagfolkene bak undersøkelsen, professor Daniel Smith hos Universitetet i Glasgow, som å ha «veldig dårlig søvnrutiner – de sjekker Facebook på mobilen ved midnatt, eller står opp for å lage seg en kopp te midt på natten». Han gjentok det etter hvert så velkjente rådet fra søvneksperter:

Skru av elektroniske enheter en time før leggetid.

Les også: 12 kreftformer knyttes til overvekt

Anbefalte nøkternt bruk

I mars gikk Sally Davies, direktør i det britiske helsedirektoratet, ut og anbefalte nøkternhet i bruken av enheter som gir fra seg blått lys, inntil man har forsket mer på potensielle skadevirkninger. I april, påviste forskere ved Barcelonas Institutt for global helse (ISGlobal) at påvirkning fra blått lys om natten kunne øke risikoen for brystkreft og prostatakreft.

Man kunne ikke fastslå at forstyrrelser i søvnrytmen var årsaken til økningen, det man derimot vet er at LED-skjermer og lamper sender ut mer blått lys enn tradisjonelle lyskilder, som for eksempel glødepærer. Og vi bruker enheter med bakgrunnsbelysning stadig mer, om det så er for å sjekke sosiale medier eller banksaldoen, eller forsøker å få unna noe av arbeidsmengden, helt fram til leggetid.

Grunnen til at produsentene har skiftet til LED-lys er at de er mer effektive.

– Tradisjonelle glødepærer produserte 95 prosent varme, og bare 5 prosent lys, sier John O´Hagan hos det engelske Centre for radiation, chemical and environmental hazards.

LED-skjermer holder seg ikke bare kjøligere, de er også tynnere, lysere og har lengre levetid, samtidig som de gjengir farger på fantastisk vis.

Les også: Oppslagsverket Kreftlex for kreftpasienter og pårørende sikret videre drift

Mener oppstyret er overdrevet

Et tegn på bekymringene rundt blått lys, er den økte tilgangen på produkter som skal motvirke de potensielt negative effektene av blått lys. For eksempel kontaktlinser som skal filtrere bort blått lys, og skjønnhetsprodukter som skal beskytte huden mot lyset fra telefoner og laptoper. Laboratorietester har vist at forsøksdyr som utsettes for store doser blått lys, får skader på netthinnen. Det finnes imidlertid ikke bevis for at mengden blått lys mennesker utsettes for i dag, er skadelig for øynene våre.

– Oppstyret rundt farene ved blått lys er overdrevet, sier O´Hagan.

En reklamekampanje fra optikerkjeden Boots Opticians, som hevdet at kontaktlinser som filtrerte ut blått lys kunne beskytte forbrukerne mot skader på netthinnen, såre øyne og utmattethet, ble slått ned på av Advertising Standards Authority, som tilsvarer det norske Forbrukerombudet, i 2015. Men når man tester nivået av blått lys fra forskjellige enheter, kommer man ikke i nærheten av fastsatte, internasjonale grenser for hva man kan eksponeres for, selv ved langvarig bruk, sier John O´Hagan.

– Dette er bare en brøkdel av mengden man utsettes for bare ved å gå utendørs på en overskyet dag. Å jobbe på laptopen er ingenting mot å gå ut døren, og kikke opp mot himmelen. Ikke på solen, bare på himmelen, sier O´Hagan.

Han mener at dersom vi mennesker virkelig tok skade av å bli utsatt for blått lys, hadde vi visst om det lenge før LED-skjermene tok over livene våre. Han medgir at det er mye vi ikke vet om temaet, men sier han er rimelig overbevist om at blått lys ikke medfører direkte skader av dette slaget.

Det er innvirkningen blått lys har på døgnrytmen som gir grunn til bekymring, sier O´Hagan.

– Historisk sett gikk menneskene gått til sengs så snart solen gikk ned, og sto opp igjen med solen. Det er ikke naturlig å utvide døgnet ved hjelp av kunstig belysning. I tillegg gjør folk i dag aktiviteter på kvelden som man ikke kunne gjort for 20 eller 30 år siden, og den formen for stimulering kan ha langt større effekt enn selve lyset.

Behov for mer forskning

Han påpeker at det ikke er lenge siden TV-en var et relativt lite apparat som sto bortgjemt i hjørnet. I dag har man TV-er som fyller hele veggen, og som tar alt fokus i rommet.

– Vi vet ikke hva slags påvirkning dette har på oss, og kanskje er det helt uproblematisk. Men vi trenger å forske mer på dette.

Stuart Peirson ved instituttet for søvn og søvnsyklus hos Oxford University fremholder at blått lys i seg selv ikke er noe å være redd for. – Man ser endringer spesielt i den blå delen av lysspekteret ved daggry og skumring. Kroppene våre lærte seg å oppdage disse forandringene, siden de er viktige for vår interne klokke. Men i nyere tid fant vi opp enheter som gir fra seg lys, og vi har fylt omgivelsene våre med dem og gjort dem avhengighetsskapende. Dersom du legger deg om kvelden og ligger og stirrer på nattbordslampen din i ti minutter, vil det også forstyrre den interne klokken din. Men det er det jo ingen som gjør.

Peirson sier at fokuset på blått lys begynte for over 15 år siden. Da oppdaget man at øyet har en type fotoreseptor som registrerer lys. Reseptoren er ikke knyttet til selve synet, men har som formål å regulere søvnsyklus, årvåkenhet, og hormoner som melatonin.

– I tillegg til visuelle fotoreseptorer, har vi altså fotosensitive ganglieceller (en type nevron) i netthinnen som påvirker døgnrytmen, og disse er spesielt sensitive for påvirkningen fra blått lys, sier, sier Peirson og legger til:

– Senere har vi lært at de visuelle reseptorene, som påvirkes av et spekter av lysfrekvenser, også hjelper med å regulere døgnrytmen, mens de fotosensitive gangliecellene i netthinnen også fungerer som lysmålere. De fotosensitive gangliecellene i netthinnen absorberer ikke utelukkende blått lys, det er bare at de er mer effektive til å absorbere blått lys enn for eksempel rødt. Selv om man kutter ut blått lys, vil søvnsyklusen fortsatt påvirkes, om enn i mindre grad.

Reguler lysstyrken

Dersom du ikke er villig til å dempe belysningen i huset, og legge bort alle gadgets i god tid før leggetid, finnes det et annet tiltak som kan ha god effekt, ifølge Peirson. Nemlig å forandre innstillingene på skjermen som avgjør hvor varmt eller kaldt lys den gir fra seg. Peirson kjenner bare til én studie rundt effekten av dette, hvor man brukte en software kalt f.lux. Dessverre var resultatene i undersøkelsen sprikende, men Peirson sier at bare det å skru ned lysstyrken vil gjøre en forskjell.

– Ofte har man muligheten til å sette enheten i nattmodus, noe som dimmer lysstyrken. Og selv om det ikke er noe nattmodus, kan man dempe belysningen med 50 %. Da vil LED-skjermen være mindre lys for gangliecellene enn en glødepære eller en fluoriserende lyspære.

Peirson er fascinert av en idé fremlagt av en kollega ved universitetet i Harvard. Nemlig at lys på mange måter er som et narkotisk stoff; det kan brukes både på gunstige og skadelige måter. Det avgjørende er å vite når man trenger det, og i hvor stor dose.

Er det blått lys som gjør at vi får slitne og såre øyne etter å ha stirret på dataskjermen i lengre tid? Professor John Lawrenson ved City University i London er ikke overbevist. I en studie av kontaktlinser beregnet på å filtrere bort blått lys, fant Lawrenson svært liten forskjell i tilfredsheten hos brukere av kontaktlinser med blått lys-filter, sammenlignet med de som brukte vanlige kontaktlinser. Lawrenson mener grunnen delvis er at kontaktlinsene kun kan blokkere en brøkdel av det blå lyset, men også at problemet med såkalt «digital belastning på øynene» er sammensatt: Man bruker feil type briller, får tørre øyne, eller sitter rett og slett for lenge foran skjermen.

– Noen påvirkes mer enn andre

Øynene til barn er mer sensitive ovenfor blått lys, fordi evnen til å se blått lys forandres med alderen. Innen man fyller 20 er evnen til å se blått lys elendig, sier O´Hagan. For de aller fleste har imidlertid ikke dette noe å si.

– Noen føler at de påvirkes mer enn andre, og disse burde sannsynligvis holde seg unna skjermer minst en time før leggetid. Det trenger ikke ha noe med blått lys å gjøre, men rett og slett at man stirrer på en lyskilde og blir stimulert. Hadde de som har problemer nå, problemer tidligere? Er de ekstra sensitive for lyset? Vi vet ikke.

For det er selvfølgelig forskjell på øynene våre, på samme måte som det er forskjell på folks døgnrytme. Det er ikke så enkelt som at man enten er et A-menneske eller et B-menneske, det finnes et helt spekter imellom. Det beste man kan gjøre, sier O´Hagan, er å komme seg ut i dagslys i lunsjpausen.

– Det er mye som tyder på at lyset man utsetter seg for på kvelden, er mindre viktig enn mengden dagslys man får rundt lunsjtider. I tillegg hjelper det at man kommer seg ut i frisk luft og beveger seg. Og selv om Internett er en ekstremt nyttig ting, er det viktig at man stopper opp og gjør ingenting før leggetid. God søvn avhenger av at man forbereder seg på søvn, avslutter O´Hagan.

Oversatt av Henning Scherer Skjørsæter/ ABC Nyheter / Pressworks

© Guardian News & Media Limited


Personvernpolicy