Meny

Kon-Tiki2 stamper på opprørt hav

Dette er forholdene som preger mange av dagene på den strabasiøse returseilasen fra Påskeøya til Sør-Amerika. Foto: Kon-Tiki2
Dette er forholdene som preger mange av dagene på den strabasiøse returseilasen fra Påskeøya til Sør-Amerika. Foto: Kon-Tiki2
Kon-Tiki2-flåtene forsinkes av motvind langt ute i Stillehavet. Dette er Pedro De La Torres laboratorium.

Kon-Tiki2-flåtene i Stillehavet strever med motvind og motstrøm. Ekspedisjonen bruker mye lenger tid enn forventet og nødvendig matrasjonering har startet. De to balsaflåtene som la ut fra Påskeøya 6. januar, er forventet å nå Valparaiso i Chile i slutten av måneden. Da har de brukt dobbelt så lang tid som planlagt.

Uansett: Når de kommer fram til fastlandet, vil de ha gjort en unik seilas. Ingen har i nyere tid seilt denne strekningen med så enkle farkoster som de to Kon-Tiki2-flåtene. Første del av ferden gikk fra Peru til Påskeøya før jul. De brukte seks uker, og alt gikk etter planen, der de seilte i Heyerdahls kjølvann.

Les også:  Kon-Tiki-ekspedisjon i Heyerdahls kjølvann

(Saken fortsetter under)

To balsaflåter, bygd etter mange hundre år gamle teknikker, har seilt fra Peru til Påskeøya i Thor Heyerdahls kjølvann. Nå seiler de tilbake til Sør-Amerika, en pionerferd. Foto: Kon-Tiki2
To balsaflåter, bygd etter mange hundre år gamle teknikker, har seilt fra Peru til Påskeøya i Thor Heyerdahls kjølvann. Nå seiler de tilbake til Sør-Amerika, en pionerferd. Foto: Kon-Tiki2

Vil bevise toveis migrasjon

Kon-Tiki2-ekspedisjonen vil bevise at folk i tidligere tider også kunne ha seilt motsatt vei og at migrasjon kunne ha gått begge veier. Mange er motstandere av den teorien. Når Kon-Tiki2-flåtene omsider når fastlandet, vil de ha vist at det er mulig.

En tweet fra ekspedisjonsleder Torgeir Higraff i starten av returseilasen viser imidlertid at det er strabasiøst:

«The first week of our historical effort to sail from Easter Island to South America on rafts has been very difficult in many ways. We are now further away from our goal than a week ago. To sail in the “wrong” direction many days in a row is for me like a nightmare.»

Les også:   Gjenskaper historisk ekspedisjon

Utforsker uutforsket havområde

Hver flåte har et mannskap på henholdsvis seks og sju personer. En av dem er Pedro De La Torre fra NTNU. Han er forskningsansvarlig om bord på flåten Rahiti Tane under returseilasen. Han har sitt laboratorium med måleinstrumenter og beholdere med diverse prøver i den enkle kahytten om bord. Rett utenfor slår bølgene over flåtedekket.

(Saken fortsetter under)

Bildener viser tydelig forholdene Kon-Tiki2-flåten bryner seg mot ute på Stillehavet. Foto: Kon-Tiki2
Bildener viser tydelig forholdene Kon-Tiki2-flåten bryner seg mot ute på Stillehavet. Foto: Kon-Tiki2

En annen viktig målsetting for ekspedisjonen, er nemlig å undersøke et havområde som det har vært lite forsket på. Hensikten med forskningen er blant annet å gi et bilde på tilstanden i havet – og at dette bildet skal kunne si noe om klimatilstanden på planeten vår.

– Vi studerer fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper i havet og i atmosfæren i det sørøstlige Stillehavet. Dette er en havstrekning som det har vært lite skipstrafikk på generelt, og spesielt lite forskningsaktivitet. Derfor er det ekstra interessant å utforske og kartlegge dette havområdet. Blant annet prøver vi å finne ut om det er menneskeskapte miljøgifter i dette farvannet med lite menneskelig aktivitet, skriver Pedro De La Torre i en epost til Gemini.no.

Det som er helt sikkert, er at det finnes store mengder med plast i havet her, både svære plastflak som flyter rundt på overflaten – og usynlig mikroplast som lurer seg inn i næringskjeden. Det vet vi ennå ikke konsekvensene av.

Ekspedisjonen er online mer og mindre hele veien ved hjelp av Opera software som komprimerer datamengdene ettertrykkelig. Flåtebesetningen oppdaterer nettside, Facebook-side og Twitter-konto kontinuerlig.

Les også:  Alarmerende nivåer av metan i atmosfæren

Senker måleutstyr ned i havet

– Ved å ta prøver og gjøre målinger bygger vi opp et større og mer detaljert bilde av hva som skjer i dette havområdet. Denne kunnskapen kan så kombineres med historiske opptegnelser å for trekke konklusjoner om hvilke faktorer som påvirker forholdene i havet, både naturlige og menneskeskapte faktorer. Vi har allerede samlet informasjon om den siste El Niño-effekten, skriver De La Torre.

(Saken fortsetter under)

Det gjelder å være stø på hånda når golvet i laben, havet, er i evig bevegelse. Pedro De La Torre inne i laben på kahytta. Foto: Kon-Tiki2
Det gjelder å være stø på hånda når golvet i laben, havet, er i evig bevegelse. Pedro De La Torre inne i laben på kahytta. Foto: Kon-Tiki2

Målingene og innsamlingen av datamateriale og organisk materiale, gjøres med avansert, nyutviklet utstyr som er med på ferden.

De La Torre har altså hovedansvaret for de oseanografiske og atmosfæriske instrumentene og for innsamling av materiale. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og NTNU skal analysere innsamlet materiale i etterkant.

De La Torre setter pris på dager med rolig sjø. Når bråttsjøer slår over flåten, har mannskapet mer enn nok med å navigere og sørge for at utstyret ikke forsvinner til havs. Men på rolige dager kan han senke måleutstyr ned i havet.

Les også:  Flåtebygging til Kon-Tiki

Tar mange prøver

– For hvert instrument har vi instruksjoner som oppfyller sikkerhetsbetingelser for å innhente data i et fartøy som flyter nesten på nivå med havoverflaten, forklarer han.

– Om bord har vi teknisk og vitenskapelig kompetanse til å håndtere utstyr og programmer, og vi har kommunikasjonssystemer for å få teknisk støtte når det er nødvendig fra NIVA eller NTNU.

(Saken fortsetter under)

Med denne posen henter Pedro De La Torre opp plankton-prøver. Foto: Kon-Tiki2
Med denne posen henter Pedro De La Torre opp plankton-prøver. Foto: Kon-Tiki2

De tar ukentlige prøver av nivåene av karbondioksid, oksygen, turbiditet (uklarhet på grunn av små partikler) og saltholdighet i vannet. De filtrerer ut DNA og klorofyll hver fjerde dag med et spesielt filter og en vakuumpumpe. To ganger i uken filtreres det ut plankton fra vannet ved å la en slags pose som samler opp plankton, henge bak flåten.

– Vi ønsker å forstå bedre hvordan ikke-levende karakteristika i havet og i atmosfæren, som for eksempel lys og temperatur, påvirker levende organismer, som for eksempel marine makroalger.

Les også:  Slik ser en Happy Meal ut etter seks år

Instrumentene de bruker

♦ En dyp og en grunn CTD: Den grunne CTD-en senkes 3 meter ned i vannet, mens den dype senkes omtrent 3 kilometer ned i havdypet. De måler den elektriske ledningsevnen i vannet for å beregne saltholdighet, og samler informasjon om temperatur, nivå av lysutsendelse og turbiditet.

♦ Aerosol monitor. Dette instrumentet måler hvor mye lys fra solen som blir filtrert i atmosfæren. Dette måles ved å sikte instrumentet direkte mot solen i ett minutt ved klar himmel.

♦ Dypvannskamera. Tar opp video av innholdet i vannet. Robotkameraet kan senkes dypt ned til bunnen, men det brukes også for å filme organismene som befinner seg noen få meter under båten. En del fisker og andre organismer tiltrekkes av båter og følger dem gjerne over lange havstrekninger. Gjennom videoopptakene kan forskerne artsbestemme det som er filmet.

♦ Ekkolodd. Det sender lyd ned i vannet fra skroget av flåten. Lyden blir reflektert av fisk og plankton, og signalene gir informasjon om hvor fisk og plankton oppholder seg i vannsøylen under flåten. Målinger over tid kan gi kunnskap om disse organismene foretrekker en viss dybde på et gitt tidspunkt av dagen.

 Les også:  Bibliotek legger ut 187.000 bilder til fri bruk

(Saken fortsetter under)

Det er også slike stunder på ferden. Stille hav. Fullstendig fredfylt. Solnedgang. Soloppgang. Foto: Kon-Tiki2
Det er også slike stunder på ferden. Stille hav. Fullstendig fredfylt. Solnedgang. Soloppgang. Foto: Kon-Tiki2

Kappløp mot tiden

Om tiden til havs nå kan begynne å oppleves lang for besetningen, har i alle fall Pedro De La Torre flust opp med forskningsaktiviteter å fylle tiden med.

Polfarer Liv Arnesen, som er blant mannskapet, har nå fått digitale spørsmål fra venner om hun ikke begynner å kjede seg – og om hva hun savner fra fastlandslivet. Til det svarer hun på bloggen sin:

«I could mention a lot of things, but I have learned that the best to do is to enjoy what you have. Be in the moment, what people these days call «mindfulness». (…) Well, to be honest, I do miss one thing: Being totally dry!»

Melding på Facebook 8. mars fra ekspedisjonsleder Torgeir Higraff:

«The next two weeks are race against time. I often sit on my bed, writing or reading. Then, if I take a look at my left hand side and the wall above our laptops and iridium antenna, I see the calendar my son Sverre made for the expedition. On the sheet of March and the date 20th I get this serious reminder again and again. That date is marked with a circle. This day we must be at 90 degrees west longitude in order to keep our most pessimistic schedule and progress towards South America. Stay tuned, dear readers.»

Les også:

Sjokolade reduserer faren for hjerteinfarkt

Så sunt er egentlig makrell i tomat

Så du trodde du burde bytte ut disse?

Saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no

Annonse
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus