Kunne du blitt astronaut?– Den menneskelige erfaringen er nøkkelen

Oberst Chris Hadfield. Foto fra Chrishadfield.ca.

– Et av de aller vanligste spørsmålene jeg får, over hele verden er «hva kreves? Hva må man gjøre for å bli astronaut?», sier den kanadiske astronauten Chris Hadfield til ABC Nyheter på telefon fra Toronto.

Hadfield har nådd millioner med sin fremføring av David Bowies «Space Oddity» på Den internasjonale romstasjonen. Nå er han aktuell som programleder i BBCs «The Toughest Job in the Universe», der tolv utvalgte deltakere går gjennom et treningsopplegg basert på det virkelige astronautkandidater bryner seg på.

Premien? En unik erfaring, og kanskje et godt ord fra eksperter som Hadfield neste gang romorganisasjonene rekruttere på alvor.

Hadfield har selv vært med på tre romferder, og tilbrakte til sammen 166 dager i rommet i løpet av sin astronautkarriere, fra 1992-2013.

I 1992 ble han valgt ut til det kanadiske astronautprogrammet av Canadian Space Agency (CSA).

Twitret fra rommet

Da Hadfield var befalhavende på romstasjonen våren 2013, fant han også tid til å spille inne underholdende og opplysende videoer.

Magasinet Forbes omtalte ham som «den kanskje mest drevne brukeren av sosiale medier blant astronautene».

Hadfield besvarte blant annet spørsmål fra nettstedet Reddits brukere mens han var i bane.

– Uansett hva man driver med bør man spørre seg hva man skal bruke erfaringen til, og hvordan man kan dele den med andre, sier astronauten til ABC Nyheter.

Hadfield hadde også noen pussige nettutvekslinger med skuespillere fra sci-fi-serien Star Trek mens han befant seg i bane rundt jorden.

Kanadieren vokste opp på en gård i Ontario, og ble dypt fascinert da han så den amerikanske månelandingen med Apollo 11 som 9-åring.

– Da jeg var liten landet amerikanerne på Månen. Sovjetunionen hadde et romprogram samtidig, men de var svært hemmelighetsfulle, og fortalte bare om ting etter at de hadde skjedd, og de hadde lykkes.

– Nasa direktesendte månelandingene, helt uten filter. At de delte denne nye menneskelige erfaringen slik hadde en enorm effekt. Det inspirerte en hel generasjon, sier Hadfield.

Les også: La igjen de merkeligste ting på Månen

Hadfield var ingeniør på ekspedisjon 34 til Den internasjonale romstasjonen i desember 2012, før han tok over som befalhavende mot slutten av oppdraget. Foto fra Nasas hjemmesider.

Besøkte Mir med romfergen Atlantis

Hadfield sluttet seg til det kanadiske flyvåpenet, og tok der også en ingeniørgrad. Til slutt ble han testpilot og fløy flere eksperimentelle fly, på sett og vis en «klassisk» astronaut-bakgrunn.

Hadfield var første gang i rommet med romfergen Atlantis i 1995. Da fikk han besøke den russiske romstasjonen Mir (som gikk i bane fra 1986 til 2001). Siden var han tre ganger om bord i Den internasjonale romstasjonen (ISS), sist gang fra desember 2012 til mai 2013. De siste månedene var han befalhavende, med ansvar for de fem astronautene om bord.

– Da jeg først hadde 6 måneder på romstasjonen var det en anledning til ikke bare å gjennomføre alle eksperimentene og nødvendig vedlikehold, men også å la folk på jorden se hvordan det er der ute.

– Det viktigste man gjør som astronaut er selvsagt å gjøre jobben skikkelig, men jeg betrakter formidlingsarbeidet som en viktig del av jobben. Astronaut-virket er ikke over bare fordi man er tilbake på jorden.

Hadfield gjorde seg bemerket verden rundt da han fremførte David Bowies klassiker «Space Oddity», sangen om «Major Tom», på Den internasjonale romstasjonen i full fart rundt jorden:

Musikkvideoen har blitt sett av millioner, og Bowie uttalte selv at det var en av de mest treffende cover-versjonene av låta som er laget.

– Det var en overraskelse, og et flott kompliment. Det er bare en liten del av jeg gjorde i løpet av en 21 år lang karriere som astronaut, men akkurat dette traff virkelig folk, sier Hadfield.

Les også: Norsk slangerobot skal hjelpe astronauter

Hva må til for å bli astronaut?

Nettopp dette spørsmålet var noe av inspirasjonen til tv-serien serien «The Toughest Job in the Universe», som allerede har hatt premiere i Storbritannia, men kan ses av et norsk publikum på BBC Earth fra 3. oktober.

Dokumentarserien følger 12 nøye utvalgte deltakere som skal gjennom et krevende treningsregime, vanligvis forbeholdt astronautkandidater. Hadfield er en av ekspertene som gir deltakerne råd.

– Programmet gjenspeiler faktisk hvordan vi velger ut astronauter, og mye av søknadsprosessen romorganisasjonene bruker, sier Hadfield, som tidligere har vært med på å velge ut to årskull med astronauter for Nasa i USA, og tilsvarende for den kanadiske romfartsorganisasjonen.

– Hva er de viktigste egenskapene til en astronaut i dag?

– Man må ha en god fysisk form. Man må demonstrere at man raskt evner å lære seg nye ferdigheter.

– Mot slutten av min karriere måtte jeg for eksempel lære meg russisk, og å fly et romskip på russisk, sier Hadfield.

Les også: Se de fredfylte motivene fra romstasjonen

– Ingen garantier

Romorganisasjonene leter også etter folk med en demonstrert evne til «å fatte gode avgjørelser om viktige spørsmål under krevende omstendigheter». Eksempler som trekkes frem er leger og militære testpiloter.

Siden ser man på mer individuelle egenskaper. Fungerer søkeren i team, er de en person man ville ønske å være på reise i verdensrommet sammen med?

Etter seks uker med fysiske og psykiske utfordringer er spørsmålet programmet stiller: har noen av deltakerne det som trengs for å takle «den tøffeste jobben i universet»?

Hadfield var med på å velge ut de 12 deltakerne blant tusener som søkte. En av dem vinner hans anbefaling til deres søknad når romorganisasjonene tar imot rekrutter neste gang.

– Den europeiske romorganisasjonen (ESA) hyret sitt siste kull i 2009, så det nærmer seg en ny europeisk utvelgelsesprosess.

Da ESA rekrutterte sist søkte over 8000, og bare seks slapp gjennom nåløyet.

– De tolv deltakerne i BBC-programmet vil ha en mye bedre forståelse av denne utvelgelsesprosessen enn de fleste andre. Men det er aldri noen garantier, sier Hadfield.

Les også: Hemmelig skattekart fra rommet

Pilot og ballerina

Gruppebilde med deltakerne i tv-serien. Foto: BBC.

Deltakerne har variert bakgrunn, fra forskere til militære piloter, en kirurg, en tannlege som har vært til topps på Mount Everest og en profesjonell ballerina som nå studerer doktorgrad i fysikk.

Prøvelsene i programmet baserer seg tett på virkelige treningsprogram for astronauter, forsikrer Hadfield.

De yngste deltakerne er tidlig i 20-åra, og de eldste i 50-åra.

– Det tar lang tid å samle kunnskapen, utdannelsen og personlige modenheten som er nødvendig for å bli astronaut, sier Hadfield.

Kandidatene begir seg ut på en simulert rakettoppskyting i en sentrifuge, de trener på å rømme fra et synkende helikopter og opplever vektløshet i simuleringsmaskiner.

Også sosiale egenskaper som lederevne blir satt på prøve.

– Hvis du skal ut i seks måneder eller lenger, dersom vi for eksempel setter opp en base på månen, er personligheten en avgjørende faktor, sier Hadfield.

– Hvorfor er det viktig å sende mennesker til rommet?

– Det er overhodet ingen grunn til å dra til Taj Mahal. Alt du behøver å vite om stedet og bygget er nedskrevet. Du vil aldri kunne ta et bedre fotografi av bygningen enn dem som allerede finnes. Men folk reiser dit fordi det er deres opplevelse av stedet som er avgjørende. Det er nødvendig for oss som mennesker å gjøre slik utforskning selv. Den menneskelige erfaringen er nøkkelen, hva vi gjør med informasjonen.

–Det er også derfor vi har kunstgallerier. For å tolke; hva betyr alle disse erfaringene for oss som art, og hvordan forklarer vi det til hverandre. Det er derfor du og jeg snakker sammen, fremfor at du sitter og leser tekniske detaljer om min ferd til romstasjonen.

Den nye serien har premiere tirsdag 3. oktober kl. 22 på BBC Earth og BBC Brit, som også kan tas inn av mange norske abonnenter. Se traileren for programmet her:

Cirka 550 menn og kvinner har vært i verdensrommet.

Les også om romfareren Sandra Magnus, som ABC Nyheter møtte i Trondheim i sommer: Jenta som ville bli romfarer

Hadfield jobber med installeringen av robotarmen Canadarm2 på Den internasjonale romstasjonen i april 2001. Foto: Nasa.

Les også:

Nasa-veteran satte romrekord