Han må gjøre det umulige mulig

(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med)

41 ulike samfunnsaktører møttes fredag for å gi sine innspill til en samlet politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet om Norges oppfølging av naturavtalen. Den kommer i form av en stortingsmelding neste år.

Samtlige deltakere, fra LO, NHO og KS til Offshore Norge, Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag, sa klart og tydelig at de støtter og stiller seg bak den internasjonale naturavtalen som ble inngått i Montreal i desember.

Da møtet var over, smilte en rådgiver i miljøorganisasjonen Sabima fra øre til øre, og kalte det en jubeldag. Tenk at så mange støtter naturavtalen! Og ikke bare det: Mange snakket varmt om tøffere prioritering av arealbruk, strengere krav til naturhensyn, og endringer i plan- og bygningsloven, til rådgiverens store glede.

Naturavtalen sier at verdens land må gjennomføre umiddelbare tiltak for å stoppe og reversere tapet av natur, gjennom 23 ulike mål. De mest kjente er målene om at minst 30 prosent av verdens land-, hav- og ferskvannsarealer skal få et representativt vern innen 2030, og at minst 30 prosent av ødelagt natur i verden skal restaureres innen 2030.

• Les også på Altinget: Simone Tagliapietra: Uten handling blåser ambisjonene bort i vinden

Normaltilstanden må endres

Nedbygging av natur har lenge vært normalen, og er det fremdeles. Det er likhetstegn mellom fjerning av natur og (en positiv) utvikling av samfunnet. Mindre natur betyr mer fornybar energi, bedre kraftlinjer, mer matproduksjon, mer gruvedrift, mer skogsbruk, flere veier, ny industri, nye hyttefelt, nye arbeidsplasser og nye muligheter.

I perioden 1990 til 2019 har vi i snitt bygget ned tilsvarende 7.000 fotballbaner natur i Norge hvert eneste år, ifølge Miljødirektoratet.

En enorm forbruksvekst har lagt stein til naturens allerede tunge byrde. I 2012 kjøpte nordmenn minst dobbelt så mye varer og tjenester som på begynnelsen av 1980-tallet, ifølge SSB. Flere biler, båter, hytter, klær, elektronikk og møbler krever naturressurser – som i mange tilfeller ikke blir fornyet.

I lang tid har vi ignorert kostnaden av bygge ned natur og bruke opp naturressurser. Takket være FNs naturpanel, vet vi nå at den er ekstremt høy.

Selve systemet som holder oss i live, er under sterkt press. Panelet anslår at én av åtte arter på jorda står i fare for å utryddes. De trekker særlig fram at størstedelen av matproduksjonen vår er truet om pollinerende insekter forsvinner. De mener vi må endre både systemet og måten vi lever på for å stanse den negative utviklingen.

Hvordan skal en norsk regjering svare på denne monumentale utfordringen?

• Les mer på Altinget Klima og Energi

Havet under press og naturkamp i motbakke

Da miljøminister Espen Barth Eide (Ap) oppsummerte innspillene han fikk på fredag, sa han at fakta må ha makta. Det vi vet i dag om den akutte og kritiske situasjonen naturen og det biologiske mangfoldet står i, må få reelle konsekvenser.

Han forstår at det ikke blir enkelt.

– Det er veldig dumt å si noe annet enn at det blir målkonflikter og dilemmaer her, sa Barth Eide.

Naturens minister jobber i en bratt motbakke. Det er bred politisk enighet om at Norge trenger mer fornybar energi og et styrket kraftnett. Regjeringen ønsker en satsing på grønn, kraftkrevende industri, inkludert store batterifabrikker. Alt dette krever areal – som er det vi skal gi 30 prosent av tilbake til naturen gjennom restaurering, ifølge naturavtalen.

Størst press er det kanskje på havet. Det er planer om å flytte oppdrettsanlegg til havs, starte gruvedrift på relativt uberørte deler av havbunnen, og bygge ut 30 gigawatt havvind. Sistnevnte prosjekt kommer til å kreve mellom 4.000 og 26.000 kvadratkilometer av norsk sokkel, ifølge NVE.

Samtidig skal altså 30 prosent av havområdene i verden få et representativt vern. Da er det verdt å minne om at mye av havet allerede er tatt i bruk til petroleumsvirksomhet, fiskeri, skipstrafikk, strømkabler, internettkabler, og gassrørledninger – i tillegg til at det er forurenset av avrenning fra gjødsel, plast, søppel og miljøgifter som PFAS. Videre blir havet både surere og varmere i en rekordfart, takket være menneskelige klimagassutslipp.

Det er jommen ikke lett å være sjøfugl, blomkålkorall eller steinkobbe i våre dager.

På METCentre ved Haugesund er det i dag to flytende havvindturbiner i drift. Regjeringen planlegger å gi tillatelse til langt flere i framtiden Foto: Carina Johansen / NTB

Tunge kamper innad i regjeringen

Nedbygging av natur skal «kraftig ned» fra dagens 7.000 fotballbaner i året, særlig der det er viktige naturverdier, men vi skal fortsatt bygge landet, ifølge klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

I første omgang har han signalisert at nye hytter og nye veier bør nedprioriteres, mens fornybar energi er viktig å prioritere.

Hvordan havarealene bør prioriteres, har Barth Eide foreløpig ikke sagt så mye om, men regjeringen skal legge fram en ny stortingsmelding om helhetlige forvaltningsplaner for havet neste år.

Det er krevende nok å få gjennomslag for å nedprioritere hytte- og veibygging. Hyttekommune-ordførere og regjeringspartner Senterpartiet må i så fall gå med på å tenke annerledes om framtidens hytte-Norge og inntjening i de berørte kommunene.

Konklusjonen om at ny E6 skal bygges gjennom Lågendeltaet naturreservat, tross Miljødirektoratets klare beskjed om at det er i strid med lovens vern, viser at Espen Barth Eide fremdeles har tunge kamper å kjempe innad i regjeringen hvis hensynet til naturen skal vinne fram.

Det samme viser regjeringens planer om å gå videre med en åpning av havbunnen for gruvedrift. Også der har Miljødirektoratet og en samlet miljøbevegelse kommet med kraftige innsigelser blant annet på naturens vegne – innsigelser det er sannsynlig at klima- og miljøministeren lytter til. Det gjenstår å se om han i så fall får med seg resten av regjeringen på å la planene ligge.

• Les også på Altinget: Mathilde Fasting: Ja til kjernekraft og ja til norsk EU-medlemskap

Krever mer enn færre veier og hytter

Spørsmålet er om det er i nærheten av nok å nedprioritere hytte- og veibygging, hvis vi ellers gjør stort sett som før.

Regjeringen sier – i likhet med den forrige – at de vil satse på sirkulær økonomi. Hvis Norge klarer å henge med på EUs arbeid på feltet, kan det bli et positivt bidrag for naturen.

Regjeringen fikk innspill fra flere aktører på fredag, og gjennom en fersk rapport fra Miljødirektoratet, om å stramme inn klima- og miljøkrav i plan- og bygningsloven, styrke nasjonale retningslinjer til planverk og styrke innsigelsesinstituttet i utbyggingssaker. Kanskje er det nødvendig å se på dagens plan-regelverk med nye briller for å bremse dagens takt på naturtapet.

Naturavtalens mål om å verne og restaurere flere områder, må også følges opp.

Barth Eide har også satt i gang flere strukturelle arbeider for å forsøke å endre Norges bruk av naturen. Skal han få gjennomslag i regjeringen for en solid oppfølging av naturavtalen, trenger han å få uttelling for disse.

Erna vil la import skade bonde-inntekten – gårdbrukerne må leve av luftpenger

LES SAKEN

Miljøministeren har satt ned et naturrisikoutvalg, som skal vurdere hvordan norske næringer og sektorer rammes av naturtap, og hvordan de kan håndtere naturrisiko på en best mulig måte.

Klima- og miljødepartementet organiserer også arbeidet med et naturregnskap. Den skal vise hvor mye og hva slags natur Norge har, og hva nedbygging koster oss i tap av natur og naturgoder.

En foreløpig og uferdig versjon av naturregnskapet blir en del av regjeringens andre versjon av Grønn bok – et styringsverktøy lansert i fjor som regjeringens årlige «klimabudsjett».

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide på besøke på avfallsdeponiet Dandora utenfor Nairobi i Kenya i forbindelse med at verden ble enige om å lage en global plastavtale. Foto: Thomas Mukoya / Reuters

Trenger støttespillere

Ny kunnskap om hva naturtap koster samfunnet i negativ forstand kan gjøre det enklere å få gjennomslag for mer naturvennlig politikk. Det gjenstår å se når stortingsmeldingen som skal følge opp naturavtalen kommer neste år.

Enn så lenge trenger Espen Barth Eide alle de støttespillerne han kan finne, om han mener alvor med å løse naturkrisen.

Det lukter ikke godt av dette, Støre

LES SAKEN

Han kan glede seg over at en gigant som NHO under innspillsmøtet sa at tiden for å si ja til alt «muligens er forbi», og at de er positive til å utrede en egen naturavgift. Han kan også glede seg over at LO vil ivareta natur på en bedre måte i konsekvensutredninger, styrke håndhevingen av eksisterende lover for vern av natur, og føre bedre tilsyn med selskaper som driver aktivitet i sårbar natur. LO fremhevet også behovet for å bruke trepartssamarbeidet aktivt for å løse naturkrisen.

Naturen er bygget ned bit for bit. Kanskje må den også reddes bit for bit – gjennom mange små politiske tiltak og endringer, forankret så bredt som mulig, gjennom åpne og inkluderende prosesser. Konflikt og sterke interessemotsetninger er det uansett.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide må gjøre det umulige mulig hvis naturhensynet i fremtiden skal trumfe alle de andre.

• Les også på Altinget: Åslaug Haga: Nord Pool er en hjørnestein i det nordiske energisamarbeidet
• 
  

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).