LO-leder Peggy Hessen Følsvik beskrev au pair-ordningen som «moderne slaveri» og «vestkantslaveri». Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Raljeringen mot LO-lederens «vestkantslaveri», er innlåst i misforståelser
Au pair-ordningen legger til rette for tvang og utnytting. Det bør bekymre mer enn LO-lederens retorikk.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det har ikke manglet på reaksjoner etter at LO-lederen beskrev au pair-ordningen som «moderne slaveri» og «vestkantslaveri».
I påskeuken hadde stortingsrepresentant Heidi Norby Lunde på trykk en tekst som skulle sette skapet på plass: Den norske au pair-ordningen har ikke noe med menneskehandel å gjøre, og LO-lederen skjønner visst ikke stort av hva menneskehandel er.
For å bevise dette, blir au pairenes lovfestede rettigheter i Norge sammenlignet med grove eksempler på menneskehandel i utlandet. Foruten at dette er å sammenligne epler og pærer (regelverk vs. lovbrudd), avslører teksten en lite oppdatert forståelse for den strafferettslige definisjonen av menneskehandel. Teksten bidrar snarere til å forsterke myter, som blant annet politiet advarer mot.
LO-lederens – riktignok spissformulerte – poeng var nok ikke at dem som har au pair og følger regelverket til punkt og prikke, gjør seg skyldig i menneskehandel, som på folkemunne gjerne kalles «moderne slaveri». Poenget var nok heller at ordningen gjør au pairene sårbare i møte med dem som ikke følger regelverket. Da hjelper det lite å ha rettigheter på papiret.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Nordby Lunde løfter frem flere sider ved den norske au pair-ordningen som angivelig skal stå i et motsetningsforhold til menneskehandel. La oss vurdere hennes eksempler i lys av uttalelser fra Høyesterett og menneskerettsdomstolen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStikkordene for å forstå det norske straffebudet, er avhengighetsforhold og innlåsningseffekt.
Ifølge Nordby Lunde har au pair-ordningen lite med menneskehandel å gjøre , fordi vertsfamiliene skal gi au pairen eget rom samt gratis frokost, lunsj og middag. Dette var også situasjonen for indiske sesongarbeidere i en høyesterettsavgjørelse fra 2017. At arbeidsgiver sørget for kost og losji, var ett av flere forhold som gjorde at de fornærmede, så lenge de befant seg i Norge, «i realiteten var helt bundet til – avhengige av – sine arbeidsgivere». Gartnerieierne ble dømt for grov menneskehandel.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det neste poenget til Nordby Lunde er at au pair-ordningen ikke har noe med menneskehandel å gjøre, fordi vertsfamilien skal dekke utgifter til au pairens hjemreise. Men heller ikke dette er et hinder for menneskehandel. Det at arbeidsgiver tar hånd om returbilletter, kan ifølge Høyesterett skape «en kraftig innlåsingseffekt». Det skjer dersom den utsatte ikke har nok penger til å ordne en tidligere hjemreise selv.
Au pair-ordningen er sårbar for misbruk.
Hvorfor dette kan bli en realitet for flere, illustreres av Nordby Lundes neste poeng: At au pairen har krav på 5900 kroner måneden for sin arbeidsinnsats. Men her må vi spørre hvor mange måneder en au pair må jobbe på en slik luselønn, før han eller hun er i stand til å kjøpe egne flybilletter og forsørge seg selv i påvente av hjemreise, i høykostlandet Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenNordby Lunde legger vekt på at au pairer reiser frivillig til Norge. Også her overses føringer fra både Høyesterett og menneskerettsdomstolen. At en arbeidstaker går frivillig inn i en slik ordning, spiller ingen rolle hvis ordningen senere «opprettholdes ved tvang». At en som samtykker til utnyttelse, ikke kan være offer for menneskehandel, er også en myte som politiet advarer mot.
Artikkelen fortsetter under annonsenEt siste poeng fra Nordby Lunde er at au pair-ordningen etablerer «anstendige forhold som gir unge fra litt mindre privilegerte steder av verden en mulighet til å reise hit». Det er absolutt et poeng. Men en person kan være offer for menneskehandel selv om vedkommende har fått det bedre enn før.
Problemet er altså ikke at alle vertsfamilier utnytter au pair-ordningen, men at ordningen skaper et avhengighetsforhold som noen vil utnytte. Hvor stor frihet har en au pair med manglende språkkunnskaper og begrensede inntekter, til å motsette seg urimelige krav og forventninger innenfor denne lovregulerte ordningen? Situasjoner der hustandsmedlemmer innleder et seksuelt forhold til en au pair, har vi sett eksempler på.
Selv om au pair-ordningen sikkert fungerer godt for mange, er det problematisk med statlig regulerte arbeidsforhold som legger til rette for tvang og utnytting.
Artikkelen fortsetter under annonsenGrunnen til at vi har både en arbeidsmiljølov og fagforeninger, er at arbeidslivet preges av asymmetriske maktforhold. Store ressursforskjeller mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, skaper makt-ubalanse.
Hvorvidt ordningen i sin helhet bør skrotes, eller om den kan reddes med reform, kan diskuteres. Men i dag er au pair-ordningen sårbar for misbruk.
Vertsfamilier flest bedriver selvsagt ikke vestkantslaveri. Men dette var heller aldri LO-lederens egentlige budskap.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
