Det en dårlig løsning at pleierne skal ha ansvaret for måltidene på sykehjemmene

Beboerne er sykere og svakere enn før. Det betyr at de trenger mer tid til pleie og stell. Sykehjemspleiere har dermed ikke tid til å passe på at maten ikke bare kommer fram til pasienten, men også i pasienten. Illustrasjonsfoto.
Beboerne er sykere og svakere enn før. Det betyr at de trenger mer tid til pleie og stell. Sykehjemspleiere har dermed ikke tid til å passe på at maten ikke bare kommer fram til pasienten, men også i pasienten. Illustrasjonsfoto. Foto: Heiko Junge / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

NRK-programmet Brennpunkt har ført til ny debatt om underernæring i eldreomsorgen. Det skorter ikke på faglig bunnsolide meldinger, planer, strategier og retningslinjer. Det vi trenger er at kommunene tar i bruk det som er. Da må sykehjemledelse, kjøkken og pleie snakke sammen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Arnt Steffensen
Leder, Kost- og ernæringsforbundet i Delta, fagbokforfatter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Underernæring er en lidelse som utvikler seg over tid, og handler gjerne om flere faktorer. Dårlig matlyst fordi man blir kvalm av medisiner. Fordøyelsesbesvær. Demens. Ensomhet og sorg etter at ektefelle har falt bort. Ikke minst handler det om at tap av matlyst er en naturlig del av det å eldes.

Samtidig som vi blir flere eldre, er antallet sykehjemsplasser det samme som før. Det betyr at kun de eldste, sykeste og svakeste får plass. Mange av disse har utviklet underernæring før de kommer på sykehjemmet, for dette skjer mens de eldre bor hjemme. Dette er kanskje grunnen til at de får sykehjemsplass i utgangspunktet. Det er derfor ikke rart at andelen underernærte eldre på sykehjem øker.

Problemet er ikke at de eldre ikke får mat. Det får de, og kvaliteten på maten er bedre enn sitt rykte. Jo visst, noen ganger svikter det, vi har jo alle sett triste bilder av begredelige middagsretter på sosiale medier. Bilder lyver ikke, og ernæringskokker blir like fortvilet og forbannet som alle andre når slikt skjer, for da er det åpenbart at noe i systemet har sviktet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppgaver knyttet til måltider

Men om kjøkkenet lager mye av maten, er det sjelden kokkene er ute på avdelingene. I praksis er det sykepleiere, helsefagarbeidere og vernepleiere som tar seg av måltidene lokalt, som varmer opp middagen, smører brødskiver og ordner kake til kaffen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Måltider på sykehjem tar mer tid enn man gjerne tror. Alle er opptatt av middagen, men den utgjør bare 1/3 av den næringen en beboer skal ha i løpet av en dag. De eldre skal også ha frokost, lunsj, mellommåltider og kveldsmat. Måltidene skal gjøres i stand, det skal dekkes på, man skal ha stålkontroll på at riktig pasient får riktig mat, for mange av beboerne trenger spesialkost, som følge av sykdom, tyggevansker, allergier osv.

Videre skal det ryddes og vaskes etter hvert måltid, og avdelingskjøkkenet skal rengjøres grundig hver eneste dag. Varer skal bestilles og ryddes på plass, det skal måles temperatur i alle kjøleskap og kjøledisker, det skal kildesorteres og kartlegges matsvinn, og alt dette skal dokumenteres i et internkontrollsystem. Alt dette er ufravikelige krav fra Mattilsynet, og er ikke oppgaver som kan velges bort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette skal altså pleieren gjøre hver dag. Samtidig vet vi altså at beboerne er sykere og svakere enn før. Det betyr at de trenger mer tid til pleie og stell. Da blir det mindre tid for pleieren til å arbeide med måltidene. Da forstår jeg veldig godt at det ikke er tid til å sitte sammen med den enkelte beboer, og passe på at maten ikke bare kommer fram til pasienten, men også i pasienten. Men så er det da også en dårlig løsning at pleien skal ha ansvaret for måltidene i utgangspunktet.

Matverter

I en ideell verden burde det være en stab av kokker på alle sykehjem og institusjoner, men så mange kokker finnes ikke, og rekrutteringen til kokkefaget er et sorgens kapittel. Da må man tenke annerledes, noe flere kommuner har gjort, med innføring av matverter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det vi trenger er at kommunene tar i bruk det som er. Da må sykehjemledelse, kjøkken og pleie snakke sammen.

Matverter er ansatte med matfaglig kompetanse, som har ansvaret for alt som har med måltider å gjøre. Da blir det mer helhet og mer stabilitet rundt måltidene, i stedet for at pleierne skal ta seg av dette innimellom andre oppgaver. Ved å gjøre dette blir det bedre matomsorg, og bedre pleie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her skal det skytes inn at Helsedirektoratet i disse dager kartlegger hva som kan/bør/skal ligge inne i en matvertfunksjon, både når det gjelder arbeidsoppgaver og kompetanse.

Det skorter ikke på stortingsmeldinger, handlingsplaner, ernæringsstrategier og retningslinjer for forebygging av underernæring. Alt som er av materiale i Helsedirektoratet er faglig bunnsolid. Så det trengs ikke noen nye strategier. Det vi trenger er at kommunene tar i bruk det som er. Da må sykehjemledelse, kjøkken og pleie snakke sammen.

Ingen kan tvinges til å spise

Gjennomsnittlig bor de eldre to år på sykehjem før de dør, og i denne tiden skal de ha det bra. Ingen er uenig i det. Men da må kommunene sørge for at måltidene blir dagens høydepunkt, ikke bare i festtaler og årsrapporter, men også i virkeligheten.

Samtidig må vi ha i bakhodet at nedsatt matlyst er en naturlig følge av det å eldes. Ja, underernæring kan behandles, men det krever tid og ressurser. Og ja, sykehjemmet kan legge til rette for gode måltidsopplevelser, og håpe at dette stimulerer appetitten, men man kan ikke tvinge de eldre til å spise.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det vil alltid være en stor andel eldre med underernæring på sykehjem. Men man vil aldri komme i null. Målet må være at ingen skal lide av det.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).