Støres sugerør

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bruker ikke selv sugerør. Men han omtaler private helsetjenester som folk med «sugerør inn i offentlige budsjetter», skriver vår kommentator.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bruker ikke selv sugerør. Men han omtaler private helsetjenester som folk med «sugerør inn i offentlige budsjetter», skriver vår kommentator. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

At sjuke folk står i kø, og at køene øker, ser ikke ut til å bekymre.

Kommentar: Heidi Nordby Lunde
Stortingsrepresentant, Høyre

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Fra nyttår er tilbudet om fritt behandlingsvalg i helsetjenestene fjernet. Fritt behandlingsvalg ga deg rett til å velge et privat tilbud for å bli raskere frisk, noe som kan være en relativt enkel operasjon eller kanskje noe mer langvarig behandling hos noen som har spesialisert seg på pasienter som akkurat deg. Da statsminister Jonas Gahr Støre ble utfordret i Stortingets spørretime om hvorfor regjeringen ville dette, svarte han at Ap hele tiden har vært mot å «opprette et privat sugerør inn i sykehusenes budsjetter, der man ikke hadde oversikt over hvordan pengene gikk til behandlingstilbud utenfor det sykehusene kunne følge med på (…)».

Intet mindre. Når pengene fulgte deg som pasient i stedet for å gå til et offentlig helsetilbud, er det «gal bruk av sykehusets ressurser», ifølge statsministeren. Sykehusenes økonomi er altså viktigere enn din helse. Men når pengene følger deg som pasient er det strengt tatt du som har et sugerør inn i offentlige budsjetter. Det var også meningen. Pengene skulle brukes for at du skulle bli frisk, uansett hvor du fikk behandling. Men dersom du får den behandlingen du har krav på, men får den raskere gjennom private helsetjenester, så er det altså dårlig gjort mot offentlige sykehus. At sjuke folk står i kø, og at køene øker, ser ikke ut til å bekymre. Det er tydeligvis mer sosialt og solidarisk med helsekø. I verdens rikeste land kan vi nemlig ta oss råd til at du går på full sykelønn mens du venter på det venstresida mener er en mer moralsk overlegen medisinsk behandling i det offentlige.

Når det er sagt, så er det ikke all behandling som kan foregå i det private. De har verken kapasitet eller kompetanse til den bredden offentlige sykehus må ha. Det kan derfor være litt urettferdig å sammenligne kostnaden på for eksempel en hofteprotese-operasjon på et offentlig sykehus kontra på en privat klinikk, slik Riksrevisjonen gjorde i 2013. Men de kom da frem til at operasjonen kostet dobbelt så mye på et offentlig sykehus (149.815 kroner) som på et privat (75.000 kroner). Dersom private får nesten det samme i tilskudd per pasient, men klarer å gjennomføre flere operasjoner for lavere kost, så er det jo ikke rart de kan ta ut overskudd. Det er ikke å ha et privat sugerør inn i sykehusenes budsjetter. Det er å levere så gode helsetjenester som mulig. Man skulle tro at det var et mål for velferdsstaten Norge, og at sykehusene kanskje kunne lært av organiseringen til de private, i stedet for å se på dem som snyltere på egne tjenester.

På relativt enkle inngrep kan de spesialisere seg og gjennomføre flere operasjoner uten at det går ut over kvaliteten. Det offentlige sparer samtidig penger på lange sykemeldinger fordi folk blir friske raskere. Ikke minst slipper vanlige folk å gå lenge med smerter som er helt unødvendig. Men det er underlig de private helseleverandørene skal kritiseres for å ha et sugerør ned i statskassa, når det er vanlige folk som får behandling på statens regning. Hele poenget var jo at folk flest kunne bruke privat kapasitet som en del av det offentlige tilbudet, ikke at alt skulle være offentlig eid og drevet. Rikinger kan jo kjøpe seg frem i køen eller dra til utlandet når som helst. Det handler om å få vanlige folk friske raskest mulig der det er ledig kapasitet.

Det viktigste er som kjent å bli kvitt de private.

Et av argumentene mot private helsetjenester er at en sykepleier i det private, er en sykepleier mindre i det offentlige. Jeg tror venstresida bare antar at legene og sykepleierne kommer til å bli tilgjengelig for å jobbe i det offentlige dersom de struper de private helsetjenestene. At sykepleierne på Volvat kommer til å søke seg til offentlige helseforetak i stedet for andre jobber, og at alle leger egentlig innerst inne ønsker å gå i sykehusturnus. Så hvis det offentlige bare slutter å bruke kapasiteten hos de private, så forsvinner de private og alt er løst. Men de private har fortsatt pasienter som enten har helseforsikring eller kan betale selv. Eller de inngår kontrakter med helseregioner andre steder. Slik Aleris har gjort med Värmland i Sverige. Så mens norske pasienter nå står syke i helsekø i Norge, blir svenske pasienter friske i Norge hos Aleris.

I budsjettenigheten for statsbudsjettet for 2023 fikk SV gjennomslag for at allmennlegetjenester som Hjemmelegene og Dr Droppin skal reguleres kraftigere. I stedet for å gjøre det offentlige attraktivt å jobbe for, skal regjeringen gjøre det vanskeligere for de private. Jeg vil tippe at en allmennlege hos Dr Droppin som nærmer seg pensjonsalder, likevel vil foretrekke å gå av med pensjon før hun flytter til en kommune der de mangler fastlege.

Samtidig forsvinner 1 av 5 sykepleiere ut av helsetjenesten innen ti år etter fullført utdanning. Å begrense jobbtilbudet deres til turnusarbeid på offentlige sykehus øker kanskje ikke motivasjonen til å fortsette som sykepleier. Det mangler nemlig ikke på muligheter til å jobbe i det offentlige for de som vil det. Da må vi vel anta at de som jobber på et privat legekontor faktisk trives ganske greit med det.

Men det viktigste er som kjent å bli kvitt de private. Omtalen av private helsetjenester som folk med «sugerør inn i offentlige budsjetter» var tidligere retorikk vi kunne forvente fra den radikale venstresida. Nå brukes retorikken av landets statsminister i Stortingets spørretime.