Ny offentlig AFP skal redde pensjonsnivået for «vanlige» offentlig ansatte

Med innføring av ny offentlig Avtalefestet pensjon (AFP) for årskullene født i 1963 og senere, legges også AFP i offentlig sektor om fra tidligpensjonsordning til et livsvarig tillegg til all annen pensjon.

For de ansatte vil ny AFP utgjøre en vesentlig del av den totale livsvarige pensjonen. Ikke da å undres på at man har ventet i spenning på nærmere vilkår for ordningen.

Hovedtrekkene i ny AFP i offentlig sektor ble riktignok avtalt allerede i 2018, men forslaget til nærmere regler har latt vente på seg. Det tok nesten fem år før Arbeids- og inkluderingsdepartementet før jul la frem lovforslag om den nye AFP-ordningen. Når høringsfristen nå straks går ut, vil det vise seg om de øvrige avtalepartene er enige i at man i offentlig AFP skal introduserer flesteparten av de strenge og kompliserte vilkårene som erfaringsmessig har vist seg så utfordrende i privat sektor.

Etter mønster av AFP-ordningen i privat sektor

I likhet med hva som gjelder for folketrygden og for AFP i privat sektor, skal også ny livsvarig offentlig AFP kunne tas ut fleksibelt og fritt kombineres med arbeid uten reduksjon av pensjonen.

Opptjeningssatsen for ny offentlig AFP skal være på 4,21 prosent. Som i dagens AFP-ordning i privat sektor skal opptjeningsgrunnlaget for beregning av AFP være den enkeltes pensjonsgivende inntekter i folketrygden; begrenset opp til en arbeidsinntekt på 7,1 G (G er folketrygdens grunnbeløp som p.t. utgjør kr. 111.477). I motsetning til hva som gjelder for tjenestepensjon, skal opptjeningen altså ikke være begrenset til den tiden man har jobbet i AFP-virksomheten, men også beregnes av annen arbeidsinntekt. Siste år det gis AFP-opptjening for, er det kalenderåret man fyller 61 år.

Selv om mye er likt, innebærer selve utregningen av ny AFP i offentlig sektor at pensjonen der vil bli noe lavere enn AFP i privat sektor.

Det sies at den som venter på noe godt, ikke skal vente forgjeves

En god nyhet er altså at det foreslåes at ansiennitet fra virksomheter i privat sektor med AFP-avtale kan medregnes i vurderingen av om ansiennitetsvilkåret ved 62 år er oppfylt for ny offentlig AFP.

En slik ordning kan for så vidt sies å være lenge varslet: Allerede ved avtaleinngåelsen mellom partene i offentlig sektor ble det i 2018 forutsatt at det skulle etableres systemer for medregning av kvalifikasjonstid og refusjoner mellom AFP-ordningene i offentlig og privat sektor. Dette for endelig å kunne få en slutt på dagens situasjon der de adskilte AFP-ordningene skaper store mobilitetshindre i arbeidslivet. Man tenkte imidlertid da at kvalifikasjonstid skulle kunne medregnes på tvers av sektorene – altså begge veier.

Foreløpig kan det synes som om man har gjort opp denne regningen uten vert; noen regel om medregning av ansiennitet i ny offentlig AFP er foreløpig ikke foreslått i privat sektor. Departementet har imidlertid tatt initiativ overfor partene i privat sektor til en prosess med mål om at tid fra offentlig sektor skal kunne medregnes som ansiennitetstid for privat AFP. Denne prosessen er pågående, men spørsmålet om hvorledes privat AFP i tilfelle da skal finansieres er krevende å løse.

En annen positiv ting er at det foreslås ikke å stille krav om at man også starter uttak av alderspensjon fra folketrygden for å få ny offentlig AFP. Det foreslås heller ikke en to-nivå-modell, slik man har i privat sektor, der ytelsen er høyere i årene frem til 67 år enn hva den er senere.

Særaldersgrensene for pensjon skal under lupen

LES SAKEN

Fallgruver i privat sektor vil også gjelde for ny offentlig AFP

Også den nye offentlige AFP-ordningen skal være en kvalifiseringsordning –- ikke en opptjeningsordning, slik tjenestepensjonene er. Dette innebærer at det for rett til AFP er et krav at man både ved fylte 62 år og på et eventuelt senere uttakstidspunkt fyller kravene for rett til AFP. Hvis man da ikke er ansatt i en AFP-virksomhet og fyller alle vilkår, får man ingenting i det hele tatt for årene man tidligere var omfattet av AFP-ordningen. I offentlig sektor har man riktignok innført en slags kompensasjon i form av en ordning med såkalt betinget tjenestepensjon for de som ikke får AFP. Opptjening av betinget tjenestepensjon startet imidlertid tidligst i 2020, slik at denne for de første årskullene vil være til fint lite hjelp.

Lovforslaget innebærer krav om at arbeidsforholdet som gir rett til AFP skal være hoved-arbeidsforholdet. Det foreslås også at man mister retten til ny offentlig AFP dersom man de siste 3 årene før fylte 62 år har mottatt pensjon eller andre ytelser på en årlig verdi av 1,5 G eller mer uten motsvarende arbeidsplikt fra nåværende eller tidligere arbeidsforhold. De fleste av hovedreglene og de strenge vilkårene som gjelder for AFP i privat sektor, er altså foreslått å gjelde for ny offentlig AFP.

Som i privat sektor legges det også opp til vilkår om at man ikke har mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år. Ansatte som er delvis uføre må altså ved 62 år ta stilling til om de vil beholde uføretrygden eller si denne fra seg for isteden å kunne motta AFP.

For gruppen med lavere inntekt vil AFP-pensjonen utgjøre en stor del av det samlede livsvarige, pensjonsnivået.

I offentlig tjenestepensjon finnes mange yrkesgrupper med særaldersgrense, og det arbeides fortsatt på spreng for å få nye regler om alderspensjon på plass for disse. Høringen inneholder også forslag til bestemmelser om at ansatte med særaldersgrense må velge mellom enten særalderpensjon og betinget tjenestepensjon, eller ny AFP. De største gruppene av offentlig ansatte som ikke vil ha rett på ny AFP vil dermed være uføre og ansatte som går av med særalderspensjon før 62 år.

Nye valgmuligheter, vilkår og fallgruber fordrer langt mer informasjon om den nye offentlige AFP-ordningen, enn hva som er tilfelle i dagens offentlige ordning. Erfaringen fra privat sektor er dessverre at en del mister retten til verdifull pensjon grunnet manglende kjennskap til reglene eller uheldige omstendigheter på slutten av yrkeskarrieren.

Radioprofilen går av med pensjon

LES SAKEN

Usikkerhet og utfordringer knyttet til mulig reforhandling

En grunn til at det har tatt så lang tid før man fremmet forslag til nærmere regler for den avtalte ordningen, er at partene i offentlig sektor i 2018 tok forbehold om at partene kunne endre avtalen hvis det skjedde store, uforutsette endringer i forutsetningene for pensjonsavtalen. I avtalen pekte man spesielt på at endringer som kunne utløse dette, var endring i AFP-ordningen i privat sektor.

Det ga derfor grunn til ettertanke at LO og NHO i tariffoppgjøret allerede noen uker etter at avtalen i offentlig sektor var inngått, kom til enighet om å utrede alternativer til gjeldende AFP-ordning. Av protokollen fra tariffoppgjøret i privat sektor fremgår et felles mål om at en framtidig AFP-ordning skal gi bedre samsvar mellom tid i AFP-bedrift og hva man får utbetalt i pensjon. Med andre ord at man ikke lenger skal få beregnet AFP i privat sektor etter alle års arbeidsinntekter, men kun med arbeidsinntekt som skriver seg fra en AFP-bedrift. For ansatte som har søkt nye utfordringer og kompetanse gjennom jobbskifter, kan dette naturlig nok medføre en betydelig reduksjon av AFP.

På denne bakgrunn har det med andre ord vært god grunn for offentlig ansatte til å følge med på endringer som medfører lavere AFP i privat sektor. AFP-ytelsen er nemlig den delen av det nye pensjonspuslespillet i offentlig sektor som skal til for å sikre en rimelig god pensjonsopptjening for arbeid i offentlig sektor.

Noen ansattgrupper vil få lav offentlig tjenestepensjon

For ansattgrupper med en relativt lav eller middels fastlønn – og særlig yrkesgrupper som har hatt ekstrainntekter i form av tillegg og overtid – vil det i mange tilfeller være fint lite igjen av opptjent pensjon i den gamle offentlige alderspensjonsordningen som gjaldt frem til 2020. Dette skyldes både innføring av nye samordningsregler og måten overgangen til ny tjenestepensjon ble gjennomført på.

Heller ikke den nye tjenestepensjonsordningen gir all verdens opptjening for ansatte med lønnsnivå opp til 7,1 G (cirka 791.000). Ansatte med høyere inntekt er den gruppen som virkelig nyter godt av den ordinære offentlige tjenestepensjonen. Disse får nemlig 18,1 prosent ekstra opptjening av lønn fra 7,1 G til12 G.

For gruppen med lavere inntekt vil imidlertid AFP-pensjonen – som nettopp tjenes opp av lønn opp til 7,1 G – utgjøre en stor del av det samlede livsvarige, pensjonsnivå. For de eldste årskullene vil en eventuell erstatning i form av betinget tjenestepensjon der opptjeningen tidligst startet i 2020 være nærmest helt ubetydelig.

Pensjon – hvorfor bry seg?

LES SAKEN

Siste ord om AFP er enda ikke sagt

Forslaget til regler for ny offentlig AFP er altså basert på avtalen i offentlig sektor fra 2018 og reglene i dagens private AFP-ordning. Nå gjenstår det å se om arbeidstakerorganisasjonene, pensjonskassene og andre høringsinstanser er enig i forslagene før lovregler for den avtalte ordningen vedtas.

Og allerede i forbindelse med tariffoppgjøret i 2024 kan LO og NHO komme til å avtale vesentlige endringer i AFP-ordningen i privat sektor, slik at eventuelt mer prinsipielle fremtidige endringer i de to AFP-ordningene fortsatt antas å kunne bli aktuelle på et senere tidspunkt.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).