Demokratiet vris i udemokratisk retning når ikke alle deltarDerfor er det viktig at du stemmer

Da Norstat på vegne av ABC Nyheter sist uke stilte et representativt utvalg av litt over tusen nordmenn spørsmål om de skulle stemme, eller hadde stemt, noe annet ved dette valget enn ved forrige, svarte ti prosent at de ikke stemte ved forrige valg.

Det er jo ikke helt sant. Over 20 prosent av oss stemmer ikke ved stortingsvalg. Kanskje noen landet på et annet riktig alternativ (det er jo også å stemme noe annet om du ikke stemmer ved et valg og så stemmer ved det neste) – eller kanskje noen fortrenger at de ikke stemte, eller synes det er litt vondt å innrømme, selv om det spørres anonymt.

Det gjør ingenting om det føles litt flaut å ikke ha stemt. Jeg har vært der selv et par ganger i livet.

Etter kommunevalget i 2003 ble det ropt varsko da bare 59 prosent av de stemmeberettigede valgte å stemme. Siden har det ikke vært de store oppblomstringene av den debatten. I denne valgkampen har det blitt valgtallet (nesten) ingen snakker om, det har liksom druknet i historien om den rekordhøye andelen forhåndsstemmer, som nærmer seg halvparten av stemmene.

Nordmenn med forfedre fra Gudbrandsdalen har større innflytelse enn de med slekt i Kharian.

Og valgdeltakelsen i Norge er tross alt jevnt over relativt høy, ved stortingsvalg ganske mye høyere enn ved lokalvalg.

Historisk ser det slik ut:

Etter å ha ligget til dels godt over 80 prosent i 28 år, falt valgdeltakelsen som en stein ved stortingsvalget i 1993, til 75,8 prosent, den laveste siden før krigen. I 2001 kom en ny bunnotering, med 75,5. Det har ikke tatt seg ordentlig opp, de siste tre valgene har deltakelse vært på henholdsvis 76,4, 78,2 og 78,2 prosent.

1965 er vårt historiske toppår. Den gang stemte 85,4 prosent av de stemmeberettigede.

Det er nesten sju prosent over dagens nivå, om vi skal legge de siste valgene til grunn. Så vi har noe å gå på.

Men hvorfor er det så viktig at flest mulig stemmer ved valg?

Vel. Kvinner (80 prosent) stemmer litt oftere enn menn (77). Det er ingen vesentlig forskjell.

De mellom 20 og 25 år stemmer langt mindre enn andre aldersgrupper (64 prosent). Det er litt vesentligere.

(Tallene i parentes er hentet fra SSB-statistikk fra de to siste stortingsvalgene).

Så:

De med lavest utdanning stemmer langt mindre (65 prosent) enn de med høyest utdanning (90 prosent). Dette er store utslag.

Innvandrere (55 prosent) og norskfødte med innvandrerforeldre (67 prosent) stemmer sjeldnere enn norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn (80 prosent).

De 25 prosent rikeste stemmer mye oftere (87 prosent) enn de i den laveste inntektsgruppen (65 prosent).

Problemet med lav valgdeltakelse er altså at demokratiet vris i udemokratisk retning, ettersom sofasittere og velgere har ulik demografisk sammensetning.

De rike får mer innflytelse enn de fattige, de med utdannelse får bestemme mer enn de uten. Nordmenn med forfedre fra Gudbrandsdalen har større innflytelse enn de med slekt i Kharian.

Så denne er til alle nordmenn, men kanskje spesielt de av oss som som ikke har mye utdannelse og ikke så mye penger: Gå og stem! Demokratiet trenger dere.