Minst én av tre bytter parti fra sist stortingsvalg:Spørreundersøkelse: SV og Høyre skiller seg ut

Partiledederdebatten i Bodø fredag. Fra venstre: Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Audun Lysbakken (SV), Erna Solberg (H), Une Aina Bastholm (MDG) og Bjørnar Moxnes (Rødt).
Partiledederdebatten i Bodø fredag. Fra venstre: Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Audun Lysbakken (SV), Erna Solberg (H), Une Aina Bastholm (MDG) og Bjørnar Moxnes (Rødt). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke sikkert Høyre har gjort så mye galt, mener statsviter Svein Erik Tuastad. Men det er noe som er riktig med SV.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En spørreundersøkelse Norstat har utført for ABC Nyheter viser at minst hver tredje nordmann stemmer annerledes ved stortingsvalget i år enn de gjorde for fire år siden.

På spørsmålet «vil du stemme – eller har du stemt – på et annet parti ved dette valget, enn du gjorde ved ved forrige stortingsvalg?» svarte 31 prosent ja, 42 prosent svarte nei og 13 prosent kanskje. 10 prosent oppgir at de ikke stemte ved forrige valg, og fire prosent skal ikke stemme ved dette valget.

Et representativt utvalg av 1017 nordmenn er spurt i undersøkelsen.

Høyre med minst andel «nye» velgere

Brutt ned på partitilhørighet i dag, kommer de fleste partiene ut med tall i målingen som samsvarer godt med forventet lojalitet og partiets utvikling i oppslutning fra fra stortingsvalget i 2017 og til i dag.

Tre partier topper klart på lista over partiene rangert etter andel stemmer fra andre partier. Senterpartiet får 55 prosent av sin oppslutning fra velgere som stemte noe annet i 2017, deretter følger Rødt (50 prosent) og MDG (49 prosent). Alle disse er oppgangspartier ved dette valget, med løft på mellom 20 og 30 prosent (ikke prosentpoeng, red.anm). Nederst på lista finner vi Høyre, med 13 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyre har den største andelen lojale velgere ved dette valget. Hele 70 prosent av de som stemmer Høyre, stemte også Høyre ved sist valg. Det samsvarer godt med Høyres fall de siste fire årene, fra 25 prosent til rundt 20.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For Frp er tallet 54 prosent, Ap 52 prosent, SV 50 prosent, KrF 39 prosent, Venstre 38 prosent, Sp 35 prosent, Rødt 31 prosent og MDG 25 prosent.

Måler ikke lojalitet isolert

Nå er det egentlig ikke lojalitet denne undersøkelsen måler, uten å justere for utviklingen i oppslutning.

– Det er en viktig presisering, hadde det vært absolutte tall, og ikke prosent, ville SV vist større lojalitet enn Høyre, men SV har fått tilsig av flere nye velgere siden sist, sier statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad, til ABC Nyheter.

Og nettopp disse partiene, SV og Høyre, skiller seg ut i spørreundersøkelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Miljø styrker SV – MDG stopper opp

Hele 50 prosent av SVs velgere stemte altså også SV ved sist valg. Den gang fikk partiet seks prosent av stemmene. Nå ligger de an til en oppslutning på rundt 10 prosent.

Det betyr at SV har greid å beholde nesten alle velgerne sine, samtidig som de har hentet nye fra andre partier.

– Hva er det SV har gjort riktig?

Statsviter Svein Erik Tuastad mener det handler om en bestemt kvalitet.

– Miljøsaken er det flere som kan ta, men det SV har, i motsetning til MDG, er flere hester å spille på, sier han til ABC Nyheter.

– Dette er interessant om man sammenligner med valget i 1989. Da hadde vi hatt Tsjernobyl-ulykken og flere store miljøsaker, så hvorfor gikk SV frem, og ikke Venstre? Jo, SV gikk frem fordi de hadde troverdighet også i andre saker, forklarer Tuastad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mye tyder på at det er det samme som skjer nå, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når Une Bastholm snakker om skole strever hun med å være troverdig. Selv om miljøsaken er viktig, spiller også andre saker en rolle for dette segmentet av velgere. Alt lå til rette for MDG, men på grunn av dette stoppet det bare opp for MDG etter FN-rapporten.

«Regjeringsslitasjeskjebnen»

Høyre har en nedgang på om lag 20 prosent (fra 25 prosents oppslutning til rundt 20), og har samtidig den største andelen velgere ved dette valget som også stemte på partiet i 2017.

Undersøkelsen viser at Høyre er det partiet som har lyktes dårligst i å klore til seg nye velgere.

Svein Erik Tuastad peker på at velgerne er skrudd sammen slik de over tid gir mye mindre «bonus og pluss» til styringspartier som har gjort det bra.

– Det har vi sett helt siden Arbeiderpartiet sluttet å styre landet alene i 1961. Partier holder ikke mer enn to perioder, sier statsviteren.

– Regjeringsslitasje, altså?

– Ja. Jeg er ikke sikker på om Høyre har gjort så mye galt, men de er fanget av den tunge regjeringsslitasjeskjebnen.