Senterpartiet vil ha lave strømpriser

I en kommentar hos ABC nyheter 15. august beklager politisk kommentator Thomas Vermes at «den norske strømmen er sluppet ut av flaska» og at man har «skaffet norske husholdninger rekordhøy strømpris ved å koble oss til det europeiske kraftmarkedet». Jeg deler Vermes' bekymringer rundt dette.

Beregninger viser at strømprisene kan øke med cirka 3 øre/kWt som følge av de to nye utenlandskablene dagens regjering har gitt konsesjon til og som nå er i ferd med å fases inn i strømnettet. Ovenikjøpet kommer en økning i avgiftene på cirka 3 øre/kWt, som regjeringen direkte påfører norske strømkunder. Til sammen innebærer disse endringene økt strømregning på 1800 kroner i året for en vanlig familie. I tillegg kommer økning som følge av andre deler av regjeringens politikk. Til sammen blir det en betydelig kostnad for mange familier, særlig for de som har det vanskelig fra før. Pensjonister, småbarnsfamilier, studenter og folk med lav inntekt merker at strømregningen svir i lommeboka.

Vi vet også at store deler av norsk industri er svært avhengig av stabil og rimelig kraftforsyning. Forbruket av kraft i industrien i Norge var i 2017 på 45 TWt. Det betyr at for hvert øre kraftprisen stiger, så stiger kostnadene for industrien med 450 millioner kroner. En økning på tre øre vil da bety 1,35 milliarder kroner i økte kostnader for norsk industri. Det sier seg selv at kostnadsøkninger i en slik størrelsesorden kan få alvorlige følger for grønne norske industriarbeidsplasser som er utsatt for knallhard internasjonal konkurranse.

Dette er ikke bare teori – det er virkeligheten for oss alle akkurat nå. Årets julimåned bød på de høyeste strømprisene på ti år. Ifølge kraftanalytikerne skyldtes den høye prisen økt pris på CO₂-kvoter i EU, som smittet over på norske strømpriser i større grad enn vanlig på grunn av de nye kraftkablene. Ferske tall viser at Norges nettoeksport av kraft var på formidable 7,4 TWt i første halvår 2021.

Vi har nå den paradoksale situasjonen at verdens reineste vannkraft i Norge blir dyrere fordi skitten kullkraft i Tyskland og Polen forurenser for mye. Dette skjer ikke av seg selv, men skyldes politiske valg som er gjort i Norge og i EU.

Kommentator Thomas Vermes synes å være av den oppfatning at «klimaforkjempere i Senterpartiet og andre partier» har ansvar for miseren. Jeg vil gjerne oppklare overfor Vermes at det var dagens regjering som gav konsesjon til de to kablene som nå er ved å bli fullført – ikke Ola Borten Moe (Sp), slik han og flere later til å tro. Borten Moe sørget tvert imot for å avvise tre av fem foreslåtte kabler i sin tid som statsråd, deriblant den omdiskuterte NorthConnect-kabelen, som ytterligere kan øke strømprisen med cirka 3 øre/kWt dersom partier som Venstre får det som de vil. Enda viktigere bestemte Borten Moe at det kun skal være Statnett som kan eie slike kabler. Dagens regjering har derimot tatt Norge inn i Acer, EUs energiunion, noe som kan innebære at det blir bygd nye eksportkabler mot Norges vilje. Dette er en suverenitetsavståelse som norske forbrukere og norsk industri bokstavelig talt kan komme til å kjenne på kroppen.

Strøm er ikke et hvilket som helst produkt i Norge – det er livsviktig for folk og industri, noen ganger også i bokstavelig forstand.

ABC nyheters kommentator har rett i at situasjonen er alvorlig og at farene kan være overhengende, særlig med tanke på Acer. Men han har ikke rett i at kampen er tapt – at «strømmen er sluppet ut av flaska» og at den ikke kan puttes inn igjen. Denne oppfatningen er heldigvis for pessimistisk. En av forskerne knyttet til forskningsprogrammet Cedren, Kaspar Vereide, har indikert at det må bygges ytterligere om lag 15 kabler til for å få til en optimalt fri «flyt» av kraft ut og inn av landet. Med Vermes' ordbilde kan vi fortsatt ha nok strøm i flaska til å sikre norske forbrukere og norsk industri vesentlig rimeligere strøm enn på kontinentet. Og den muligheten må vi gripe og holde på med begge hender.

Senterpartiet er i dag det aller tydeligste partiet på at vi ikke ønsker flere eksportkabler for strøm. Tvert imot ønsker vi kraftfulle tiltak som kan redusere strømprisene for folk og industri. Blant disse tiltakene er å legge til rette for oppgradering og kapasitetsøkning i vannkraftverkene i Norge. Dette vil isolert sett redusere strømprisen. Vi ønsker også å redusere el-avgiften. Og ikke minst er vi tydelig på at elektrifiseringen av norsk sokkel skal foregå på en måte som ikke innebærer økt strømpris for forbrukere og industri på fastlandet.

Jeg kan forsikre Vermes og andre om at lav strømpris og stabil kraftforsyning er blant Senterpartiets aller viktigste prioriteringer.

Troen på elbilen som nullutslippskjøretøy er en myte

LES SAKEN

Strøm er ikke et hvilket som helst produkt i Norge – det er livsviktig for folk og industri, noen ganger også i bokstavelig forstand. I mange land i Europa er strøm et luksusgode – til oppvarming og matlaging bruker man i stor grad gass. I Norge er det annerledes. Det må reflekteres i politikken – og i strømprisen.

Dagens regjering fører en politikk der man subsidierer luksus som elbiler i millionklassen med skattebetalernes penger samtidig som man gjør et basisgode som strøm dyrere. Dette er hoderystende galt. Norge trenger en regjering som ser Norge nedenfra og ikke står på toppen og kikker ned. Basisgoder må prioriteres over luksus. Strømprisene i Norge skal være lave.