Den norske strømmen er sluppet ut av flaska

<p>Statsminister Erna Solberg (H), Statnetts konsernsjef Hilde Tonne og olje- og energiminister Tina Bru (H) i forbindelse med åpningen av den første strømforbindelsen mellom Norge og Tyskland 27. mai i år.</p>
Statsminister Erna Solberg (H), Statnetts konsernsjef Hilde Tonne og olje- og energiminister Tina Bru (H) i forbindelse med åpningen av den første strømforbindelsen mellom Norge og Tyskland 27. mai i år. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Klimaforkjempere og blåruss i Senterpartiet og andre partier har klart det: Skaffet norske husholdninger rekordhøy strømpris ved å koble oss til det europeiske kraftmarkedet.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Det vakte oppstandelse da nyheten om rekordhøy strømpris i juli sprakk. Første uka i august økte snittprisen i Sør-Norge videre til 60 øre kilowattimen – pluss nettleie og avgifter.

Hvorfor i all verden?

De siste 10 årene har strømprisene ifølge Energi Norge ligget på 27,8 øre per kilowattime i gjennomsnitt.

Rødts leder Bjørnar Moxnes reagerte i Nettavisen på det som åpenbart var årsaken: Vi har nå fått så mange utenlandskabler at det norske prisnivået blir mer og mer påvirket av prisene i EU.

«Jo sterkere vi kobler oss til strømnettet nedover Europa, jo høyere blir strømprisen», sa Moxnes.

Ifølge Moxnes har vi allerede merket effekten av en ny utenlandskabel til Tyskland, Nordlink, som ble åpnet i mai. Han tror prisene vil stige enda mer når Norge i oktober blir koblet sammen med Storbritannia via kabelen North Sea Link over Nordsjøen til Newcastle.

Eksporterer kraft – importerer pris

For hver kabel som legges, kan en større og større andel av vann- og vindkrafta som produseres her til lands, og som vi i de fleste år har overskudd av, eksporteres.

Og når vi eksporterer betydelige mengder kraft, skjer noe interessant:

Da importerer vi utlandets prisnivå. I Tyskland er strømmen betydelig dyrere enn her. I Storbritannia er nivået enda høyere.

Og med det frie energimarkedet alle de store partiene på Stortinget har gjennomført, vil kraftselskapene selvsagt selge til den markedsprisen de kan få. Nå som begrensningene i overføringskapasitet til utlandet er i ferd med å bli en saga blott, i hvert fall i Sør-Norge, skrus dermed strømprisene også innenlands opp på de automatiserte kraftbørsene.

Les også: Norges ville klimapolitikk

Gass og brems fra Senterpartiet

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum har reagert. Han krever at Norge må beholde kontrollen med energipolitikken og sikre en lav strømpris.

Partiet var sammen med SV og Rødt motstandere av å legge norsk gass og elkraft under EUs energilovverk og deres energibyrå ACER.

Men stopp en hal. Hvem var det som gjorde om norsk kraft fra en styrt infrastruktur til vare på et fritt marked?

Det var Senterpartiets olje- og energiminister Eivind Reiten som i 1990 innførte en ny energlilov. Den plasserte ifølge Store Norske Leksikon Norge i fremste rekke internasjonalt med hensyn til liberalisering og frislipp av elektrisitetsomsetningen. Norge lå godt foran EU i liberalisering initiert av Sp!

På sikt vil importen av europeisk prisnivå på norsk kraft i Norge undergrave konkurransekraften til norske industriselskaper.

Siden da har frislippet av norsk energisalg gradvis blitt internasjonalisert ved at de fysiske koblingene til andre land har blitt bygd ut mer og mer.

Og hvem var det som inngikk avtale med Tyskland om kabelen Nordlink og med Storbritannia om North Sea Link?

Det var Senterpartiets olje- og energiminister Ola Borten Moe, i regjering med Arbeiderpartiet og SV i årene 2011-2012.

Les også: Gjør energipolitikken kriminell

Så blir det industriens tur

Prisendringene rammer husholdningene umiddelbart.

På sikt vil importen av europeisk prisnivå på norsk kraft i Norge undergrave konkurransekraften til norske industriselskaper.

Når industriens langsiktige kraftavtaler utløper, må vi regne med et annet og verre prisbilde på kraft, som er en viktig utgiftspost for fabrikkene. Da blir risikoen for norske arbeidsplasser og klimakampen at det blir billigere å flytte metallproduksjon til Qatar og andre land som tilbyr kjempebillig fossil kraft.

Og hva med alle de nye fabrikkene som er planlagt i forbindelse med det grønne skiftet – batterifabrikker, hydrogenanlegg – hvordan skal disse greie å etablere seg i det nye kraftprisbildet?