Tar arveoppgjør etter Erna Solbergs åtte år

Syns ikke du også at valgkamp kan bli kjeftete og vulgært? Takke meg til et partsinnlegg på 255 sider med argumenter og dokumentasjon som det går an å sjekke – og angripe.

Erna Solberg har surfet gjennom åtte år som regjeringssjef på en personlig popularitet langt høyere enn partiet Høyres (riktignok noe mer rufsete i det siste). Oppslutningen har hun ved hjelp av Frp, Venstre og KrF brukt til å øke ulikhetene, gitt de rikeste – og særlig de én prosent aller rikeste – gavmilde skatteletter, mens sosiale ytelser til barn, uføre og arbeidsløse nådeløst er blitt kuttet ned. Mens presset for privatisering har økt, skal vi tro Wegard Harsvik.

Hørt det før?

Joda. Men disse påstandene og mer til tilbyr Harsvik grundig dokumentasjon for i sin nye bok, Arven etter Erna, som kommer på forlaget Res Publica i disse dager. Tidspunktet for utgivelse er ikke tilfeldig. Boka kommer i god til til grundige studier før vi går til stemmeurnene i september.

Harsvik er til daglig leder for samfunnskontakt og strategisk arbeid i Landsorganisasjonen (LO), og tidligere Arbeiderparti-politiker, og er dermed ingen nøytral dommer.

Lang, lang liste – fattige ut av rekka går

Men for de av oss som er litt glemske, er oppsummeringen han presenterer av de mange sakene som har forandret Norge, en aldri så liten aha-opplevelse.

Som en tre sider lang tabell over Solberg-regjeringens tiltak som rammer utsatte grupper og folk flest, til en sum på 43 milliarder kroner.

Se på en liten del av lista:

• Økt skatt for enslige forsørgere på overgangsstønad.
• Redusert skattefradrag for lange pendlerreiser.
• Bort med feriepenger for arbeidsløse på dagpenger.
• Innstramming i barnetrygd for uføre.
• Innføring av avgift på flyreiser.
• Innføring av egenandel for fysioterapi for kronisk syke.
• Redusert støtte til barnebriller.

og så videre.

Svaret er uansett: kutt i formuesskatt

Og så motstykket: Skattelettelsene til de rike blant oss.

For det har det blitt i bøtter og spann i disse åtte åra.

Etter de fire første åra med Høyre og Frp i regjering, oppsummerte VG at Erna og Siv hadde gitt rikingene 160 ganger så mye i skattelette, som folk flest.

De 1600 personene i landet som hadde 100 millioner eller mer i formue den gangen, fikk 575.000 kroner i skattekutt i året – eller omtrent 1600 kroner dagen. Også du og jeg ble tilgodesett – med et beløp tilstrekkelig til daglig innkjøp av en banan og et eple, 3637 kroner i året, bemerket VG.

«Skattekutt til de rikeste egner seg veldig dårlig til å skape vekst og jobber i økonomien. Utrygghet i arbeidsmarkedet gir heller ikke flere gode arbeidsplasser, og privatisering gir absolutt ikke bedre og billigere velferd for befolkningen. Når høyrepartiene likevel fører en slik politikk, har det sammenheng med hvilke interesser de representerer», hevder Harsvik.

At skattekutt ikke gir flere arbeidsplasser, er regjeringen sterkt uenig i. Så de bestilte en utredning fra Frischsenteret og NMBU om formuesskatt skader norske arbeidsplasser. Utredningen ble overlevert til Nærings- og fiskeridepartementet i september i fjor.

Men konklusjonen var ikke den ønskede: Formuesskatt virker ikke negativt for norske arbeidsplasser. Den er tvert imot positiv.

Høyre går uansett inn for å fjerne formuesskatten, på det de kaller «arbeidende» kapital, som om ikke all formue kan investeres i arbeid. Det går fram av utkastet til partiprogram som Høyres landsmøte 14. til 16. mai skal behandle.

En kamp for noen interesser

At sånt skjer, mener Harsvik å ha en forklaring på:

– Boka er et forsøk på å analysere politikken som en interessekamp, ikke som et spill som kommentatorer snakker om. I bunn og grunn er politikk kamp om makt mellom partier som representerer ulike interesser i samfunnet, sa Wegard Harsvik under boklanseringa tirsdag, og fortsatte:

– Man har med kirurgisk presisjon delt ut skattekutt. Ikke bare til de som har mest fra før eller aller mest fra før, men også til de som har aller, aller aller mest. Og så har man vært hardere i klypa mot de som trenger hjelp fra samfunnet.

I boka siterer han en artikkel i Aftenposten fra 2016 om at «Høyres rike onkler og tanter har spart skatt på sin giverglede». Der står en liste over skattelettelser bidragsyterne til Høyre nøt godt av i 2015, for eksempel:

• Christen Sveaas har spart 2,8 millioner i formuesskatt
• Camilla Hagen Sørli har spart 1,5 millioner i formuseskatt
• Leif O. Høegh (privat) har spart 9,6 millioner i formuesskatt
• Christian Ringnes (Eiendomsspar AS) har spart 300 millioner i formuesskatt
• Stein Erik Hagen har spart 700.000 i formuesskatt.
• Else Helene Sundt har spart 3,4 millioner i formuesskatt.
• Christian G. Sundt har spart 3,2 millioner i formuesskatt.

Får ikke skattegavene inn i tuben igjen

Boka tar ikke opp hva hans parti, Arbeiderpartiet vil gjøre med dette. Men det er ingen tvil om at Støre & co. har blitt offer for tesen Høyres distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Hellelands presenterte i VG i 2014, riktignok uttalt om liberalisering av jernbanen:

«Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake».

Arbeiderpartiet tør ikke gamble på å reversere alle skattekuttene Solberg-regjeringene har gjennomført. De tenker nok det vil ta seg dårlig ut å annonsere store skatteøkninger i valgkampen.

Hvem vil gjenskape gamle Norge i høst?

LES SAKEN

Foran forrige stortingsvalg i 2017, lovet Ap å øke skattene fra det blå nivået som var innført, med maksimum 15 milliarder. Dette mener noen kan ha vært en av grunnene til at partiet tapte og vi fikk nye fire år med Erna.

Denne gangen «garanterer» Ap at de samla skatteøkningene ikke skal bli mer enn 7 milliarder. Partiet vil gi skattelette til folk med normalt lønnsnivå og skjerpe skatten på topp. SV vil derimot hente inn 15 milliarder og Rødt 30.

– Forutsigbare fordommer

Wegard Harsvik har presentert sterke, men velbegrunnede angrep på Høyres, Frps, Venstres og KrFs politikk, som han hevder er en villet politikk for økte forskjeller.

Siden påstandene er belagt med så mye argumentasjon og referanser, har jeg forgjeves søkt etter saklige svar fra de angrepne. Det eneste jeg foreløpig har funnet, er en reaksjon fra Høyres Stefan Heggelund:

– Like forutsigbart som at det er valg hvert fjerde år kommer denne spinndoktoren fra Youngstorget med sine skremmebilder. I 2013 skrev han om alt som ville gå galt hvis Høyre får makt, det samme gjorde han i 2017 og det samme gjør han i år. Norge er heldigvis et av de samfunnene i verden med minst forskjeller. Det var sant i 2013, og det er sant etter åtte år med borgerlig regjering, skriver Heggelund i en mail til Frifagbevegelse.no.

Her bør det skytes inn at SSB i september kom med en utredning som viser at ulikheten er betydelig større en statistikken hittil har vist.

Heggelund mener nesten hele denne kritikken faller på sin egen urimelighet og tegner et bilde av det Høyre han skulle ønske var hans politiske motstander, og ikke av det Høyre Erna Solberg leder.

– Dette er gamle fordommer fra venstresidens studiesirkler på 70-tallet, hevder han.

Vel, det er ingen fordom at de rike har fått formidable skattelettelser i perioden bak oss. Og at det skal fortsette hvis Høyre får det som de vil, er ikke en fordom, men en viktig post i deres partiprogram for kommende fire år.

Og alle Harsviks andre påstander står lagelig til for hogg for dem som har motfakta å slå tilbake med.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les flere av hans kommentarer her.