Hvem vil gjenskape gamle Norge i høst?

Det er et stort spenn fra fra eiendomsmeglere som klager over for få hytter til over 15 millioner, og til matkøen utenfor Fattighuset på Grønland i Oslo. Bildet er fra utenfor Fattighuset fredag 16. april.
Det er et stort spenn fra fra eiendomsmeglere som klager over for få hytter til over 15 millioner, og til matkøen utenfor Fattighuset på Grønland i Oslo. Bildet er fra utenfor Fattighuset fredag 16. april. Foto: Magnus Fossen / ABC Nyheter

Utrolig men sant: Sosiale forskjeller er blitt det viktigste temaet for folk flest foran stortingsvalget i Likhets-Norge.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Av gammel vane har vi lullet oss inn i bildet av Norge som et samfunn med små forskjeller. I mellomtida har milliardærene og mangemillionærene, blant annet ved hjelp av målrettede skattelettelser, fått vokse i størrelse og antall.

Eiendomsmeglerne jamrer seg fordi det ikke er nok hytter over 15 millioner til salgs for å dekke etterspørselen.

I andre enden av skalaen vokser matkøene, som riktignok er ytterpunktet av skalaen.

Tilstanden i fedrelandet er 34 år etter Einar Gerhardsens død blitt slik, at sosiale forskjeller i samfunnet har presset seg fram som det aller viktigste spørsmålet for folk foran stortingsvalget.

29 prosent setter dette temaet høyest ifølge en meningsmåling Norstat har gjort for Aftenposten, etterfulgt av helse (25) og skatter og avgifter (21). Miljø, hvori vi må anta at klima kommer inn, havner ikke på pallen, med en fjerdeplass (19).

Den gamle klassikeren innvandring må vi helt ned på 10. plass for å finne, med 11 prosent.

En halv million – eller banan og eple

Politikken ser ikke ut til å skape utjevning lenger. Fram mot høstens valg blir det spennende å se hvordan partiene profilerer seg på det å bremse utviklingen i retning større sprik mellom samfunnets klasser.

Som Jonas Gahr Støre oppsummerte i landsmøtetalen sin torsdag:

– Høyrepartiene sa nei til krav om at krisepenger bare skal gå til seriøse bedrifter, nei til bonusnekt og utbyttefrys for bedrifter som får krisehjelp av samfunnet – og nei til feriepenger for arbeidsledige.

Han minnet om at Solberg-regjeringen parallelt med senket formueskatt har kuttet i trygden til uføre med barn, arbeidsavklaringspenger og brillestøtte til barn.

Men pekte også på at vi lever i en tid der ledere i medlemseide organisasjoner som COOP har 13 millioner kroner i året i lønn og pensjon, mens reallønna går ned for de som tjener minst.

På samme tid for fire år siden, etter de fire første åra med Høyre og Frp i regjering, oppsummerte VG at Erna og Siv hadde gitt rikingene 160 ganger så mye i skattelette, som folk flest.

De 1600 personene i landet som hadde 100 millioner eller mer i formue den gangen, fikk 575.000 kroner i skattekutt i året – eller omtrent 1600 kroner dagen. Også du og jeg ble tilgodesett – med et beløp tilstrekkelig til daglig innkjøp av en banan og et eple, 3637 kroner i året, bemerket VG.

Skatt som styrker velferdsstatens evne til å gi tilbud, regnes som kjent for å være en av de mest direkte midlene for utjevning. Her kan det se ut som det har gått i feil retning.

Den dag i dag er imidlertid den gjenværende formueskatten et problem for partier som Venstre og Høyre. Sistnevnte har landsmøtevedtak på å fjerne den, men vil i praksis nøye seg med å redusere den ytterligere.

Resonnementet er at det vil skape investeringer i arbeidsplasser i Norge og dermed gi jobb til dem som har havnet i fattigdomsfella – å stå utenfor arbeidslivet.

Større gap enn statistikerne har tenkt

Ting har skjedd i det stille, og er selvsagt blitt ettertrykkelig forstørret i pandemikrisa.

Regjeringen har selv i sin Perspektivmelding 2021 erkjent at arbeidstakerne har blitt svekket overfor kapitalistene, og begrunner det med globalisering og automatisering.

«Utviklingen i fordelingen av inntekt før skatt henger blant annet sammen med hvordan den samlede verdiskapingen fordeler seg på lønnsmottakere og eiere. Økt inntektsulikhet i flere land knyttes til dels opp mot en gradvis nedgang i lønnsandelen, dvs. den andelen av verdiskapingen som tilfaller arbeidstakerne», heter det om drivkreftene bak endringen i fordeling av inntekter mellom kapitaleier og lønnsmottakere.

Også uavhengig av pandemien som har økt mange rikes formue og ruinert mindre bemidlede, kom Statistisk sentralbyrå, SSB i september med en utredning som viser at ulikheten er betydelig større en statistikken hittil har vist.

SSB-forskerne påpekte at inntektsveksten i selskaper personer eier, ikke regnes med i disse personenes inntekter. Regner man med opphopning av verdier kapitaleierne gjør i sine selskaper, blir Gini-koeffisienten mellom 26 og 65 prosent høyere enn det som er rapportert i den offisielle statistikken i perioden 2001-2017.

Gini-koeffisienten er en måleenhet for økonomisk ulikhet i et samfunn.

Civita stritter imot

En av SSB-forskerne bak rapporten om at ulikheten er verre enn antatt, er Rolf Aaberge. Sammen med professor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo holdt han foredrag i Det Norske Videnskabs-Akademi om trusselen økende økonomisk ulikhet utgjør for demokratiet (se video).

«Norge er mindre egalitært enn vi tror. Økende ulikhet i Norge kommer fra skjulte eierinntekter til de rikeste én prosent», sa de og hevdet at ulikheten mellom denne ene prosenten og resten av oss, er av amerikanske dimensjoner.

Samfunnsøkonomen Steinar Juel i den liberale tankesmia Civita kritiserer i DN 13. april de to for å drive politikk, og ikke vitenskap. Ifølge ham er ikke eierinntektene (som altså ikke regnes med i ulikhets-statistikk) skjult. De er offentlig registrerte overskudd som eierne har latt bli igjen i bedriften.

Dessuten mener Juel det blir feil av Aaberge og Moene når de vurderer de rikes makt, å ikke ta med i betraktning at gratis eller subsidierte velferdstjenester folk flest nyter godt av, bidrar til utjevning.

Flere dollarmilliardærer enn USA

Hvordan kan det ha seg at politikken og samfunnsutviklingen har gått i motsatt retning, når et overveldende flertall vil ha mindre forskjeller? spør daglig leder Trygve Svensson den sentrum-/venstreorienterte tankesmia Agenda i Aftenposten.

Ett mulig svar er at vi rett og slett ikke er klare over hvor store forskjellene er. Da vi ba folk gi et anslag på hvordan formuen i Norge er fordelt, svarte hele syv av ti feil. De trodde vi var likere enn vi er, skriver han.

«Sannheten er at den rikeste femtedelen av oss eier 70 prosent av formuen. Det gir oss samme formuesulikhet som Storbritannia, med sine gods, kostskoler og sitt dype klassesamfunn. Vi har også flere dollarmilliardærer per innbygger enn dollarens hjemland, USA», skriver Svensson.

Mens Aaberge og Moene framholder at i Norge innkasserer de én prosent rikeste i samfunnet 20 prosent av alle inntektene nå. I USA er tilsvarende tall 14 prosent.

Hva nå, velgere?

Så hva nå, når vi er blitt kjent med og føler på ulikheter så store at mange ikke vil ha det?

Spørsmålet er altså det høyest prioriterte når folk 13. september skal putte stemmeseddelen i urna.

Rødt og SV vil nok være harde i klypa når det gjelder beskatning av de rike. Før Arbeiderpartiets landsmøte som ble avsluttet i går, kom Jonas Gahr Støre på en digital pressekonferanse 13. april med signaler fra sitt parti:

  • Han er imot forslaget fra Akershus Ap om å gjeninnføre arveskatt, som er det grepet den franske ulikhetsforskeren Thomas Piketty mener er viktigst for økonomisk utjevning.
  • Støre garanterer at selskapsskatten, som dagens regjeringspartier har satt ned fra 27 til 22 prosent, ikke skal økes i kommende fire år. Til sammenlikning har Joe Biden kunngjort at han vil øke selskapsskatten i USA fra 21 til 28 prosent.
  • Ap vil ikke komme med erklæringer om hvor mye av Solberg-regjeringens skattelettelser partiet vil reversere. Han henviser til partiets alternative budsjett for 2021 og partiets statsbudsjetter i åra som kommer.

I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for i år, som Støre viser til, opprettholdes dagens skattenivå, men fordelingen vris:

De over 750.000 kroner i inntekt vil få økt skatt. De under vil få i gjennomsnitt 2.800-3050 kroner i skattelette.

Hvor mange operahus skal til?

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik kritiserer i Aftenposten 12. april Erna Solbergs oljepengebruk for å ha økt ved hver korsvei. Og 34 milliarder har gått til skatte- og avgiftskutt som ifølge Tajik øker de økonomiske forskjellene mellom rikfolk og vanlige folk.

Hun viser til at Arbeiderpartiet, selv i opposisjon, har foreslått å bruke til sammen 14 milliarder kroner mindre av oljepengene.

Tajik iler til og fastslår at finansminister Jan Tore Sanner nok vil raljere med at 14 milliarder ikke er mye i forhold til et statsbudsjett på 1500 milliarder.

Nei, under én prosents forskjell oppsamlet over flere år, vil nok ikke revolusjonere et statsbudsjett.

«Men det tilsvarer altså å bygge tre nye operahus i Bjørvika og fortsatt ha penger til overs», bemerker Ap-nestlederen.

Så spørs det bare hvor mange operahus i Bjørvika som skal til for virkelig å få gjort noe med ulikhetene i Norge. For dem som måtte ønske å gjenopprette det gamle Likhets-Norge.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les flere av hans kommentarer her.

Flere saker fra ABC Nyheter

Personvernpolicy