Vi tar en pinne for landet

Vi har testet oss mer enn noensinne denne senvinteren og forvåren, og dugnaden fortsetter. Det gjør at normaliteten kanskje kommer raskere tilbake. Alle bildene i collagen er tatt i Norge.
Vi har testet oss mer enn noensinne denne senvinteren og forvåren, og dugnaden fortsetter. Det gjør at normaliteten kanskje kommer raskere tilbake. Alle bildene i collagen er tatt i Norge. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

I over et år har vi testet oss – for egen del, og for ikke å smitte andre. Nå setter vi testrekorder, med et helt nytt mål innen rekkevidde.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Du er kjempeflink», sier den unge sykepleieren. Han har snakket til meg som et barn fra første «hei». Jeg sitter i bilen inne i testgarasjen på Bryn i Oslo, og sykepleieren står lent over meg, holder en pinne langt inne i nesa mi og teller nedover. Feeem. Fiiire. Treee. Det virker som en evighet. «Veldig bra jobba», gjentar han mellom tallene. Så er han ferdig. Tårene triller.

Men jeg er lettet. Jeg hadde gruet meg, og så var det faktisk ikke så ille. Det hjelper å få skryt av sykepleieren, selv om man er voksen.

Alt gikk jo knirkefritt. Til og med ventinga. Jeg hadde ikke bestilt time, men valgt drop-in, og sto maks 20 minutter i kø.

I mars i fjor var det så lang ventetid at folk omtrent ikke rakk å teste seg før de var blitt friske igjen. I løpet av hele den måneden i 2020 da corona gikk fra å være en epidemi til en pandemi, ble det utført 81.913 tester. Det er mindre enn 20.000 i uka.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden har det økt gradvis, men ujevnt. Etter at den tredje smittebølgen var et faktum i mars har kommuner over hele landet økt testkapasiteten kraftig, og uka før påske ble det satt rekord i Norge, med 202.885 utførte prøver. Det er ti ganger så mange som en gjennomsnittlig uke i mars i fjor.

Testdupp-effekten

I påskeuka falt testtallet. Til 114.365. Det var ventet, men følgene av det viser viktigheten av at vi har en jevn og høy testfrekvens. For mindre testing gir mindre data, og mindre data gjør det vanskeligere for ekspertene å foreslå, og for politikerne å bestemme, presise tiltak. Det kan bidra til å forlenge pandemien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dessuten, og dette er omtrent like viktig for en coronatrøtt befolkning: Det gjør det mye vanskeligere for politikere å finne grunnlag for å lette på tiltak. Dropper vi å teste oss, mister politikerne tryggheten de trenger for å kunne lette på restriksjonene vi lever under lokalt og nasjonal, og dermed kan disse vare lenger enn de behøver. Sakker vi på testinga vil det kunne bety at det går langsommere enn nødvendig å klatre Erna Solbergs fire trinn mot gjenåpning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var dette som ble illustrert da Oslos byrådsleder Raymond Johansen sa til Nordre Aker Budstikke fredag at det «første som gjelder nå, er å få en oversikt over hvor mye smitte som har vært gjennom påsken», når han advarte Oslo-folk mot å være for optimistiske, og tro at en gjenåpning er nært forestående.

Hver og en av oss gjør det nå for alle og enhver av oss.

Vi har tall for påsken, de viser en nedgang i antall smittede. Men ettersom testtallet nær var halvert, er vi – nesten en uke etter påske – fremdeles i halvblinde. Vi vet rett og slett ikke hvor mye smitte det er.

Byrådslederen ønsker å bruke massetesting, sammen med vaksinering, som tiltak i jobben med å få gjenåpnet hovedstaden. Han ønsker å bortimot femdoble testingen til 230.000 i uka.

Dette krever regelendringer fra sentrale myndigheter, mener Johansen. Men det krever også noe annet:

Det krever at befolkningen faktisk er villige til å være med på testdugnaden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Coronatrøtthet

Flere steder i landet har det vært bekymringer for at folk ikke tester seg. Bergen hadde en dropp i testviljen før jul. I høst var kommuneoverlegen i Sortland, Mette Røkenes, bekymret for det samme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg tror (...) mange begynner å bli trett på hele covid-situasjonen. Noe jeg forstår og har stor respekt for », sa hun til lokalavisa Vesterålen Online.

Ja, for det er ikke vanskelig å forstå at folk er lei, og at mange, kanskje særlig utenfor risikogruppene, kan være tilbøyelige til heller å vente ut en mistanke eller risiko, enn å teste seg.

Men ikke gjør det! Det er lett å få testet seg. Og for dere som ikke har gjort det ennå: Det er ikke så vondt som noen hevder. Bare litt ubehagelig.

Alle for alle

Vi har sett en ordentlig testdugnad i Norge de siste ukene, og etter duppen i påsken har den fortsatt. Allerede andre påskedag ble det utført 16.000 tester – en pinne inn i nesa, så en bak i svelget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Første hverdag etter påske var vi helt der oppe i rekordhøyden og nikket igjen, med over 30.000 tester. Hver og en av oss gjør det nå for alle og enhver av oss.

Vi tar en pinne for helsa vår
Pinne for syke
Pinne for gamle
En pinne for landet

Så kommer vi kanskje raskere dit at vi kan ta en annen slags pinne for Hemsedal. For Trysil. For Hafjell. Og for alle de andre fantastiske stedene i dette landet.