Når dette er over, blir virusforskerne superstjerner. Det vil ha sin bivirkning

Medisinske gjennombrudd kommer ofte som følge av prestisje på et forskningsfelt. Nå holder hele verden pusten i håp om en effektiv vaksine mot covid-19. Ingenting vil bety mer for verdens befolkning akkurat nå. Det kan ha noen uheldige ringvirkninger.

«Sykdommer med fart og dramatikk, sykdommer som folk blør og dør av, rangerer høyere enn dem som kommer gradvis og kanskje er uklare», skrev professor Dag Album i 1991.

Det var første gang noen satte ord på et den gang ukjent fenomen, altså at sykdommer har ulik prestisje i forskningsmiljøer og blant helsepersonell.

I 2018 publiserte Album og hans kolleger en oppsummering som viste hvordan helsevesenet i Norge rangerte sykdommer de siste 25 årene. De mest prestisjefylte sykdommene var leukemi, hjernesvulst og hjerteinfarkt. Helt nederst på lista fant man angstnevrose og fibromyalgi.

Nå venter vi. Og drømmer om et medisinsk gjennombrudd. Vi har vært her før

LES SAKEN

Virologer og epidemiologer har nå hele verdens søkelys rettet mot seg. De er de store heltene vi venter på at skal redde verden. Verdens rikeste kommer til å kaste penger etter dem. De vil bli prioritert av myndigheter. De kommer til å høste berømmelse når overskriftene i alle verdens aviser skriker «Kuren mot covid-19 er her». Det vil trolig inspirere økt interesse på forskning på legemidler mot virus.

Kanskje vil det innebære at vi slipper å måtte stenge verden som følge av en ny pandemi – men som kjent, ingen kur uten bivirkninger.

Når vi en dag får hverdagen vår tilbake er det viktig at ikke myndighetene mister vidsynet. At de ikke glemmer de andre viktige pasientgruppene som holdt pusten i håp om en kur før denne krisen snudde alt på hodet.

Før coronakrisen jublet vi over en rekke andre medisinske gjennombrudd. Immunterapi og persontilpasset terapi mot kreft. Vi gledet oss til å kunne ta i bruk genredigeringsverktøyet CRISPR som behandling mot en rekke sykdommer. Vi så også flere positive gjennombrudd i forskning på medisiner mot hjerte– og karsykdommer. Dessuten har det blitt stadig mer oppmerksomhet rundt viktigheten til psykisk helse og etter mange år med neddyssing har det blitt satt fokus på ME.

Les kommentaren: Slutt å dømme de syke, det kan gi dem bedre prognose

En rekke forskningsprosjekter er allerede satt på vent som følge av coronakrisen av helt åpenbare grunner. Bare på Oslo Universitetssykehus har nesten 40 kreftstudier stoppet . Patologer som arbeider med kreftdiagnostikk ved Radiumhospitalet er bekymret for etterslepet etter covid-19. Dette er helt akutt. Dette er en ren konsekvens av krisen.

Det er ikke før krisen er avblåst vi vil se de endelige bivirkningene av denne pandemien. Et hett tips er at virologene vil bli de nye superstjernene og innta førsteplassen om det lages en ny rangering over prestisje. Forhåpentligvis vil det ikke gå altfor hardt utover viktig forskning på kreft – en sykdom som ifølge verdens helseorganisasjon kostet nesten 9,6 millioner mennesker livet i 2018.

Eller hjerte- og karsykdommer som tar livet av omtrent 17,9 millioner mennesker på verdensbasis hvert år, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Men det vil nesten helt sikkert ramme de mindre prestisjefylte sykdommene hvor pasientene allerede sliter med stigmatisering som ME og fibromyalgi. Og hvis dette varer mye lenger, kanskje også psykisk helse.

«Det er regjeringen som bestemmer», sa Bent Høie. Dét er forskjellen på Norge og Sverige

LES SAKEN

Når vi en dag får hverdagen vår tilbake er det viktig at ikke myndighetene mister vidsynet. At de ikke glemmer de andre viktige pasientgruppene som holdt pusten i håp om en kur før denne krisen snudde alt på hodet. At ikke disse blir nedprioritert i de neste statsbudsjettene. At ikke prestisjen rundt virologi overskygger alt annet.