Statsministerens klimasomling

Nettopp! At det er alvor og at det haster å handle, er noe de fleste av oss er helt enige om. Kanskje bortsett fra flere medlemmer av Ernas egen regjering. Som Erna selv sa det i et intervju med Aftenposten høsten 2014: «Det er tøffere å stå på for klimaet i en regjering hvor noen ikke er så opptatt av det».

For i Ernas regjering har klimaskeptikerne kommet og gått. Sist ut var den nye landbruksministeren Bård Hoksrud, som nektet å svare på om klimaendringene er menneskeskapte, og den nye olje- og energiministeren som advarer mot klimaromantikere. Tidligere justisminister Per Willy Amundsen fyrte i sin tid løs på «klimahysterikerne» og sa at det er solen som styrer klimaet, ikke menneskene. Og en annen tidligere justisminister fra Frp, Sylvi Listhaug, uttalte i 2011 til VG at det ikke er bevist at menneskelige CO2-utslipp fører til klimaendringer, men at det først og fremst er en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter.

Les også: Knut Arilds statsbudsjett før klimabudsjettene

Klima nådde heller ikke opp som en av Høyre- og Frp-regjeringens åtte viktigste saker i regjeringsplattformen de forhandlet fram i 2013. Venstre prøvde riktignok å bøte på dette i Jeløya-erklæringen da de gikk inn i regjeringen for et snaut år siden, men de gode intensjonene har ikke satt noe preg på statsbudsjettet som ble lagt fram og senere vedtatt med KrFs stemmer i høst.

Særlig skuffende er det at budsjettkameratene har vendt det døve øret til NHO, LO og Zeros bønn om å få på plass et CO2-fond for utslippskutt i næringstransporten. Transportsektoren står for mer enn 30 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser, og her er mulighetene for utslippskutt særlig store. Budsjettforliket leverer heller ikke godt nok på forebygging mot og tilpasning til klimaendringene, blant annet på tiltak mot flom og skred.

Men mest alvorlig er det at tåkeprat og utsettelser fra regjeringen og KrF gjør at en beslutning om karbonfangst og -lagring i 2020 kan ryke.

– Elvestuens klimaavtale med EU er en gavepakke til klimasinkene i Frp

LES SAKEN

Klimaforliket ble vedtatt i 2012 og inneholdt klimamål for 2020. I sju av åtte år vil Erna Solberg ha vært statsminister, med et borgerlig flertall. Hun lovet at med henne som statsminister skulle klimaforliket forsterkes, men denne uka sa hun selv at man ikke vil nå klimaforlikets mål. Det er det hun, og Høyre, Frp og Venstre som må ta det fulle ansvaret for.

Klimapolitiske saker har glimret med sitt fravær under høyreregjeringen. Den eneste klimameldingen regjeringen har lagt fram, inneholdt ingen nye virkemidler, og ingen mål for norsk klimapolitikk. For første gang har ikke Norge noen egne mål for klimapolitikken, og åpner opp for i stor grad å kjøpe seg fri. Det er dårlig klimapolitikk – og det er dårlig næringspolitikk. Dette skjer med Erna Solberg som statsminister og Ola Elvestuen som klimaminister.

Denne høsten kom den viktige FN-rapporten som viste hvor alvorlige klimaendringene vi styrer mot er, og hvor langt unna vi er å nå Paris-avtalen. Samme dag la Siv Jensen fram statsbudsjettet her hjemme.

Det ble nok en tapt mulighet for klimaet. Arbeiderpartiet har større ambisjoner og foreslår et eget klimabudsjett, for utslippsregnskapet er like viktig som det økonomiske regnskapet. Vi foreslår også å bruke 3 milliarder kroner mer på klimatiltak, for det haster å handle. Dessverre vil alt dette nedstemmes av det borgerlige flertallet i Stortinget.

Les også: Grande: Jeløya-plattformen utdatert på klima

Arbeiderpartiet er krystallklare på at Norge både må og skal nå klimamålene om å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030. Det er bra for klimaet – og det er å investere i framtidas arbeidsliv.

Det er fint med kronikker fra statsministeren, men det er viktigere med handling. Etter fem år har hun endelig slått tydelig fast at klimakrisen er helt reell. La oss håpe det da blir endelig slutt på klimasomlingen.