Pompeii avslører romersk kyss på Valentinsdagen

Lavaen som strømmet ut fra vulkanen Vesuv 24. august år 79 er for lengst størknet, men nesten to tusen år senere er Pompeii en rykende varm turistdestinasjon. Sammen med nabobyene Hercelaneum og Torre Annunziata ble Pompeii erklært som verdensarvsted av UNESCO i 1997.

14. februar åpnes dørene til «De kyske elskeres hus» («Houste of the Chaste Lovers») eksklusivt i forbindelse med Valentinsdagen. Dette er en bolig som engang tilhørte en rik baker og står komplett med hage, stall, mølle og en overdådig freske som viser et ømt kyss.

Det har også fire skjeletter av forsteinede muldyr som aldri kom seg ut av stallen katastrofen var et faktum.

Skjønnheten og utfordringene

Besøkende vil få et sjeldent innsyn i det enorme huset på 1.500 kvadratmeter som ligger i det som en gang var Pompeiis travle hovedgate. Etter 14. februar lukkes atter dørene igjen i forbindelse med restaurering som skal ta fire år og er en del av et bevaringsprosjekt i millionklassen.

– Komplekset innkapsler både skjønnheten og utfordringene i Pompeii, forteller arkeolog Alberta Mattelone til nyhetsbyrået AFP.

– På den ene siden har du de arkeologiske kulturminnene i form av bygningene og freskene, samt spor av utbruddet i form av de vulkanske avleiringer. Samtidig følger det en rekke problemer i forbindelse med bevaringen, som taktekking og jobben med å bevare freskene, sier hun.

Les også: Eldgammel mur raste sammen i Pompeii

(Saken fortsetter under)

Byene Pompeii (bildet) og Herculaneum ble begravet da vulkanen Vesuv hadde et utbrudd den 24. august 79. Byene ble begravd under seks meter med askenedfall, og er i dag enestående vitnesbyrd om livet i Romerriket. Foto: Reuters/Ciro De Luca

Drept da taket raste sammen

Kysset, som har gitt bygningen dens navn, dekorerer en av veggene i den lille spisesalen der de gamle romerne slappet av på sofaer for å spise og drikke. På menyen sto det gjerne ost og honning, ledsaget av nybakt brød.

Ved siden av spisesalen ligger bakeriet, med man brukte steiner til å male kornet og en stor ovn der flate, runde brød ble tilberedt og solgt i en liten butikk som lå vegg i vegg. Like innenfor butikkens døråpning er det skriblet inn navn på kunder som lå etter med betalingen.

Steinmøllen ble drevet av seks muldyr og et esel som holdt til i stallen. Der ble de fanget inne da smeltet stein og aske traff byen.

– Alle dyrene ble kvalt, bortsett fra et som drept av et slag mot hodet som følge av at bygningen kollapset, forteller Alberta Mattelone. Hun legger til at de uheldige firbente var «utmerket bevart» da de ble funnet.

Les også: Slumrende italiensk supervulkan ulmer på ny

Ble skadet av alliert bombing

Bak stallen ligger et hus som har fått navnet «House of the Painters at Work», der interiørarkitekter var halvveis med å pusse opp et rom da Vesuv fikk utbrudd. I tillegg foreligger det en hage som gjenskapes slik den en gang skal ha vært.

Komplekset ble første gang utforsket i 1912. Da oppdaget man blant annet en balkong som senere ble skadet av allierte bomber under andre verdenskrig.

Det var ikke før 1982 at utgravingen av huset begynte for alvor. Utgravingen holdt på til 2004, og området ble åpnet for en kort stund i 2010.

Les også: Et av tidenes oppussingsobjekter har fått «ny» fasade

(Saken fortsetter under)

Den romerske byen, som lenge var begravd under aske, faller sakte fra hverandre hvis den ikke restaureres. Foto: Gregorio Borgia / Ap

Plages av forurensning

Pompeii er Italias nest mest besøkte attraksjon etter Colosseum i Roma, med 3,2 millioner besøkende i 2016. Men den gamle romerske byen har vært plaget de siste årene av en rekke kollapser på grunn av manglende vedlikehold og dårlig vær.

– Vi åpner det på Valentinesdagen fordi vi ønsker publikum skulle få mulighet til å komme inn før vi lukker dørene for å pusse opp taket og støttestrukturen, forteller sjefarkitekt for restaureringsprosjektet, Michele Granatiero, til AFP.

– Dette er en anledning til å gjøre viktig arkitektonisk, strukturelt og teknologisk arbeid, sier han.

Les også: Reis til romertiden