Fargerike Ballstad: Ingen ville at naustene skulle skifte farge

LOFOTEN (ABC Nyheter): 29. januar 1888 åpnet Fiskarheimen på Ballstad i Lofoten. I dag er ikke lenger huset et fiskerhjem, men Fiskarheimen Havly er tradisjonsmaten tro og besøkes fortsatt av fiskere. Restauranten på Vestvågøy, er en del av Kræmmervika Rorbuer og drives av Yngvar Aagaard og kona Torgunn Rist.

– Jeg flyttet fra Tromsø på grunn av kona, mens også fordi vi liker naturen her, sier han.

I området rundt restauranten, driver innehaverne vandrerhjem i de 25 fargerike rorbuene og i et fiskerhus.

Lofotlammet

På Fiskarheimen Havly er restaurantkonseptet ærlig og lokal mat. Aagaard serverer lammelår kuttet i tykke skiver, som bokstaveligtalt smelter i munnen.

I Ballstad gresser lammene høyt i siden til de vakre, spisse fjellene.

– Lofotlammet er kjøtt fra sau som er ute dobbelt så lenge som andre dyr. De går oppe i fjellsida. Lammeslakten er i mai. Her har det vært husdyrhold i flere tusen år f. Kr, forteller han.

Bestyreren røper hemmeligheten bak den gode maten.

– Kjøttet har ligger i salt cirka en uke før saltet ble skylt av. I går gav vi det et oppkok, og i dag tok vi det tilbake til kokepunkt igjen. Det må til å få det til å smelte i munnen, forklarer han.

Man kan kjøpe saltet kjøtt av lam, men det er av småkjøtt.

– Vi bruker lammelår, det er litt finere kjøtt. Spør en slakter om å skjære opp kjøttet for deg i tykke skiver. Snitt opp lammelåret, og dekk det med salt. La det ligge i kjøleskapet i fem dager i en kasserolle med vann. Løft så kjøttet ut, skyll det, før det bringes til kokepunktet. Det er som med fårikål, lammet er best dagen derpå. Saltkjøtt kan du spise et par ganger i måneden. Lager du lapskaus, er dette kjøttet perfekt, forteller han.

Les også: Farlig turistperle i Lofoten stenges av kommunen

Saken fortsetter under bildet

– Det var linoleum og panel overalt. Da vi tok av plasten, var det malt under. Vi har tilbakeført interiøret slik det var før, forteller Yngvar Aagaard. Foto: Fargerike

Hedrer kystkulturen

Restauranten til han og kona henter fisk i nabohuset. Ballstad er et levende fiskevær.

– Møllers tran kommer fra Ballstad, opplyser han.

Ekteparet vil hedre kystkulturen gjennom livsverket de overtok etter Torgunn Rist sin far. Tippoldefaren til Rist skrev bok om kystens historie.

– Det er mye folk som har druknet her oppe. Vi er engasjerte i historie og bygg, og har brukt altfor mye penger på å restaurere rorbuer, forteller Aagaard.

Svigerfar Rudolf Rist var gründer av restauranten Havets Helter sammen med lofotkokken Mareno Storeide. På 90-tallet løftet de rorbuferie-konseptet opp til et høyere plan.

Arven etter Storeide og Rist lever videre. Under lofotfisket kommer fremmedfiskere hit. Da går det i kjøtt.

– Fiskerne blir lei av fisk innimellom. De kommer hvis det ikke er dårlig vær. Det går i Fjordland i båten, så hver søndag er de trofast her for å få skikkelig mat. Ellers kommer folk fra Stamsund og Svolvær i tillegg til en del turister, samt statlig besøk av Forsvaret. Lokalet er åpent hele året, vi har ikke stengt en dag, proklamerer han.

Havets Helter tilhørte Kræmmervika Havn som innehaverne mistet i en konkurs. Rorbuene beholdt de under navnet Kræmmervika Rorbuer, dermed kunne engasjementet for kystkulturen fortsette. Da Den Indre Sjømannsmisjonen la nabolokalene Fiskarheimen Havly ut for salg fikk de for få år siden gjenåpnet restaurant.

– Mareno Storeide var kokk på Havets Helter i et par tiår. Han gikk bort for noen år siden. Han var pioner innen tradisjonsmat og gav ut kokeboken «En smak av Lofoten». Egentlig var det utenkelig å gå ut og spise fisk, siden fisk i prinsippet er gratis. Men både fisk, lam og annen tradisjonsmat var han med å trekke frem i lyset, forteller han.

Medregnet i rorbuene jobber det 15 nasjonaliteter i Kræmmervika Rorbuer.

– Her er alle litt stuepike og kokk, smiler Aagaard.

Les også: Lofoten har et av verdens flotteste toaletter

Fargerike har vært på besøkt og svingt malerverktøyet. Foto: Guri Haram

Fargerike rorbuer

Rosa, oransje og turkise rorbuer er kanskje uventet sett i tradisjonell sammenheng. Men her har malingsprodusenten Fargerike vært på besøk og svingt malerverktøyet.

Randi Einebærholm, også kjent som Lofotkjærringa. Foto: Guri Haram

– Fargene er inspirert av nordlysets farger, forteller han.

Å bryte med en 200 år gammel tradisjon, blir det fort bråk av. For så lenge har rorbuene vært røde her oppe.

– Det var noen som var litt uenige, smiler Aagaard forsiktig.

Også innendørs minner fargene mer om regnbuens enn til de tradisjonsrike norske rorbuene. Både tak, vegger og gulv har fått fornyelse. Til sammen er det åtte forskjellige farger. Til TV2 reagerte en innbygger slik:

«Det er en tradisjon at rorbuer skal være rød eller okergul, sånn er det bare. At jeg er trangsynt bryr jeg meg katta om jeg er. Det er min mening, og slik skal det være.»

Men Aagaard er ikke redd for nye tanker. For et par år siden innkvarterte eierne for eksempel over 60 flyktninger i rorbuene. Bespisning fant som alltid sted på Fiskarheimen Ballstad. Det er likevel ikke første gang området har huset flyktninger.

– Da Finnmark brant kom mange av Finnmarks-flyktningene hit. Tyskland okkuperte selve Fiskarheimen, men i bodene bodde det flyktninger, forteller Aagaard.

Les også: – Hurtigruta har satt verdensrekord

Vestfjordokse

Det er ikke lenge siden de hentet inn fisken. Fisk på hjeller gir Lofoten sitt karakteristiske landskap. Den vanligste tiden å henge tørrfisk på hjeller er fra januar til tre uker ut i april. Fisken tas senest inn 15. juni.

– Vi har mer fisk som tas opp en vi klarer å spise i Norge. Det gis tilbake til landene som kommer med olivenolje og oppskrifter i retur, blant annet som bacalao. En eksport gir import tilbake, sier Yngvar Aagaard. Foto: Guri Haram

– Fisken henger så høyt for at bjørnen ikke skal nå opp. Måkene greier ikke å gripe tak i de med svømmeføttene. Hodene som henger igjen, går til Nigeria, de kvernes til mel som de har i suppen. Mens en viss klippfiskproduksjon går til Portugal, opplyser Aagaard.

Guano heter dette melet. Produksjonen av torskehoder som ble tørket og knust til mel begynte i siste del av forrige århundre.

– Hjell er det første du ordner på husveggen, legger Lofotkjærringa til.

Lofotkjærringa Randi Einebærholm har også styrt kjøkkenet her. Hun driver foretaket Lofotkjærringa og selger alt av ferdigprodukter innen tradisjonsrik husmannskost på diverse matmesser.

Hun er en kløpper på tradisjonsrik mat. På menyen har Fiskarheimen også mye hvalkjøtt, eller «kvalkjøtt» som det heter her oppe. Og da gjerne som delikatessen, kvalcarpaccio.

– Kvalburger serverer vi og, «kvalkaker». Vi bruker mye kvalkjøtt, eller Vestfjordokse som vi kaller det. Vi kan spise det rått. Vi velger de som ikke har gytt, for det er feite og fine matfisker, forteller han.

De bruker også «Surf and turf», et uttrykk for en hovedrett som kombinerer sjømat og rødt kjøtt.

– Da er det kvalkjøtt og utvanna tørrfisk i suppe, forteller han og fortsetter: Før hadde man ikke kjøleskap, og hengte kvalkjøtt og annet på et stort stativ. Kval hang man for det meste i kaldloftet, mens felles for mye av råvarer fra kysten er en kombinasjon av salting og tørking, sier han.

Ballstad er et levende fiskevær omgitt av et storslått landskap.