Køer som det utrolig nok er verdt å stå i

Reisenettsteder som Wanderlust.co.uk har omtalt velkjente turistattraksjoner du like godt kan la være å besøke, enten fordi de er overpriset, overvurdert, eller så overfylte av turister at du får følelsen av å kaste bort tiden i kø. Noen køer, som sikkerhetskontrollen på flyplassen må alle reiselystne igjennom, likeså dokøer, men enkelte køer gir mer enn andre. Likevel finnes det køer som det faktisk er verdt å stå i.

Cruiset starter på flyplassen

Den første køen begynner på flyplassen og kan bli ganske omfattende, om du for eksempel skal på cruise.

For en førstegangsreisende til USA, Karibia-reisendes startpunkt, er sikkerhetssjekken noe som minner om TV-programmet «Grensevakten» på tv-kanalen Max. Du kan oppleve å bli fotfulgt i køen av en ansatt som høflig hamrer inn 10-15 spørsmål på rappen, for deretter å uttrykke misnøye om du ikke kan gjøre rede for hvor det gamle kameraet ble kjøpt. Det synes som om køen er endeløs.

Så gjentar det seg etter ni slitsomme timer på Continental Airlines før man må avlegge fingeravtrykk og svare på nye spørsmål.

– Du er journalist, hva? Du kommer ikke for å jobbe i USA? Ikke skrive et eneste lite notat, huh?

Han har glimt i øyet. Ferien kan starte. At verken Movie Box eller toalettet virket på den ni timer lange flyturen skal veies opp mot køen gjennom passkontrollen, køer inn til terminalen, til matsal, kø opp i småbåter som frakter en i land på karibiske postkortøyer, kø for utflukter, dokøer lengre enn polkøene i Strømstad, og kø med ulike nasjonaliteter, barnefamilier, eldre og par på bryllupsreise. Nye vennskap kommer til å dannes i en kø, enkelte fordi det er kort vei fra sprudlende drikke til dokø, andre fordi folk er nysgjerrige på hvilke språk du snakker, hvor du skal eller hva du synes om landet deres.

Les også: Kåring: Verdens beste cruiseskiprederier

Grand Cayman - en stim

Havet deler seg i tre, det grønne øverst, deretter det turkisblå som går ned til åtte meter, mens det svartblå stuper ned i samme svimlende høyde som Mont Blanc. Til Karibia kommer mange med en drøm om å se hvalstimer, svømme med delfiner eller klappe piggrokker.

Da bør man sette seg på liste allerede før avreise. Ellers havner man kanskje bakerst i køen.

– Det høyeste punktet på øya er søppelfyllinga, forteller guiden i hovedstaden George Town og synes det er ustyrtelig morsomt å ta med turister til Hell.

Hell er et område med kalkstein, en suvenirsjappe og egne frimerker med påskriften «Get the Hell out of here». Da er det morsommere å stille seg i kø for en T-skjorte med påskriften «Someone went to HELL and back to get his T-shirt for you». Mange vil kalle det bondefangeri, men man føler seg straks bedre etter å ha kjøpt kortet der det står «Same shit, different island». Karibia scorer på selvironi, dessuten er Stingray City et av verdens beste dykker- og snorklesteder. Her kan du mate de panneflate rokkene fra hånden. En stim vel verdt en kø eller to.

Les også: De beste stedene å være pensjonist i utlandet

Malta: Prosesjoner

Køene på Malta er ikke som andre køer.

Her kan du gå i kø på markedene og fotografere g-strengene som flagrer om kapp med de fargerike maltesiske fiskebåtene. Tre nonner med parasoller tar opp bredden mellom markedsbodene, køgåingen gir mulighet til å oppdage salgsboder med alt fra oransjefarget fisk til klær og sko mens man slår av en prat med lokalbefolkningen.

– Har du kommet for å se festaen? spør selgerne på engelsk.

Lyden har vedvart et par dager, det begynner ved nitiden om morgenen og minner om torden.

– De øver seg til festaen. Dette blir den flotteste, sier de overbevisende og vifter vekk alle motforestillinger rundt pengeforbruket, som praktisk talt går til himmels hele sommer. Uten fyrverkeri, ingen riktig festa.

Snart skal landsbyens prester, kanskje en biskop, monsignores, laug og altergutter gå i kø, eller prosesjon som det heter, bærende på en statue, røkelse og septer, mens publikum får utholde desibelsterke kanonsalutter.

Hele generasjoner står på torget, sitter på kirketrappene eller på medbrakte stoler og venter. Når prosesjonen er over og ungene har forspist seg, tennes himmelen i farger. Det er ingen spøk.

– Med donasjoner kan vi vinne konkurransen mellom byene om øyas beste festa.

Festaene er religiøse fester som har foregått fra mai til september i generasjoner til ære for byenes skytsengler. Ifølge reisehåndboken besitter skytshelgenene plassen foran Gud. En plass bakerst i køen er ikke å forakte.

Les også: Disse byene gir deg mest for pengene i 2016

Norge: Festivalkøene

Med over 100 musikkfestivaler i året ligger Norge på topp i Europa. For enkelte er festivalene sommerens høydepunkt der verken ølkøer, konsertkøer eller dokøer er noen hindring.

Bak solbrillene, hatten og kanskje en tatovert delfin på overarmen, er festivalpublikummet naboen, læreren, kemneren, sykepleieren, presten, deg og meg. Vi slår opp telt eller lavvo, overnatter i bobil og møtes i rytmene og køene. Selv om den lengste køen danner seg før konsertstart når ivrige fans vil sikre seg en plass nærmest scenen, noe de gjerne står og sitter et par timer for på de mest populære konsertene, er andre rettet mot ølsalget. Der har erfarne konsertgjengere har tatt med seg campingstol for å sitte seg fremover i køen.

En av de store festivalene er bluesfestivalen på Notodden. Med nytt Bok- og blueshus har bluesbyen sikret seg et navn langt utenfor Europa. Morgan Freeman ønsker køståerne inn til bluesbiblioteket velkomne fra en storskjerm før de sluses rundt i puljer. Festivalleder Jostein Forsberg forteller hvordan han kom i kontakt med skuespilleren.

– For en del år siden sto jeg utenfor bluesklubben Ground Zero i Clarksdale og prata blues. Morgan Freeman, som er deleier i klubben, kom bort og nå er han fortellerstemmen i utstillingen «Fra bomull til Notodden» om bluesens reise fra USA til Norge. Dette gjorde han helt gratis for oss.

Det viste seg at interessen for å spre blues og blueshistorien, betød mer enn flere penger på kontoen for skuespilleren. I år skal artister som Walter Trout og The Original Blues Brothers Band lokke folk ut på landeveien.

Les også: Mindre kø - men like lang ventetid for pass

Istanbul – kø for konkubiner

I alt bodde 5.000 i Topkapi-palasset under sultan Selim den fordrukne. Et system holdt kvinner, ofte slavepiker av ulik nasjonalitet atskilt fra resten av innbyggerne, voktet av evnukker.

Etter kø foran metalldetektoren, får man øye på de enorme «hattene» som rager opp på rekke og rad inne i palassområdet. Det er piper fra kjøkken som kunne fø en haremsbefolkning på 2.000. Mens man står der kan man levende forestille seg forsamlingene av vakre kvinner i fargerike klær. Maten kunne bli servert inne i badene, det tyrkiske hammam, der kvinnene fikk servert frukt og sherbet av slavene, en fruktdrikk, mens de gredde hverandres hår og sladret. Målet var å komme høyest på rangstigen, å bli sultana. Da var det bare å stille seg i kø, for det var mange om beinet, opptil 100 kandidater av gangen. Haremet varte i 400 år, kontrollert av kvinner i 130 år. En spennende ottomansk historie med krim, krig og kjærlighet, verdt å stå i noen mindre køer for.

Les også: Derfor bør du gjøre ingenting

Tenerife - danse i kø

Det øredøvende karnevalet er i seg selv en kø av doninger, menn i platå, barn i fargerike drakter og musikkgrupper.

Turister som er i Santa Cruz rundt påsketider møter en by hvor den gamle fruktbarhetfeiringen fyller gater og torg. Man praktisk talt går og står i kø, men det morsomste er å kjøpe seg en maske og danse i kø gjennom bakgatene med lokalbefolkningen til man havner på en pub, gjerne en som tyter ut og nedover gaten.

Karneval er en førkristen fruktbarhetsfest. Den katolske kirken har ikke alltid har vært like begeistret, men i Santa Cruz må kirkens menn tåle karnevalets mer burleske side. Menn forvandles til kvinner med løsvipper og nettingstrømper, voksne blir barn, barn blir dyr og noen blir prester og nonner med sexleker i et snøre rundt halsen. I 1987 kom karnevalet inn i Guinness, ikke på grunn av nevnte utskeielser, men fordi de hadde samlet 200 000 mennesker på torget.

Hvert år inviteres en kjent popstjerne eller skuespiller til torgkonsert mens lokale musikanter, gjerne iført drag, opptrer spontant på plasser og gatehjørner. Tivoliet har alt man husker fra barndommens tivoliparker. Om karnevalet i Rio er for langt unna, er karneval på Tenerife et mini-alternativ.

Les også: Høyt og lavt på Tenerife

Stavanger - en støvel og en sko

Kø opp til Preikestolen er verdt møyen, mener turistene. National Geographic mener utsikten fra Preikestolen er en av verdens vakreste.
Oljebyens skryteliste er mangfoldig: Laksesafari i krystallklart vann, kulturlandskap, Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse, Solastranda har blitt kåret til en av verdens vakreste i The Sunday Times.

– Det er mest trafikk til Preikestolen i skuleferietida, med flest toppar i juli og en veke og to inn i august, forteller Audun Rake, daglig leder i Stiftelsen Preikestolen.

Helgetopper er mest vanlig.

Nærmere 300.000 turister fra hele verden kommer årlig til den berømte Preikestolen som stuper 604 meter rett ned i Lysefjorden. Over 20 nepalske sherpaer har lagt ned et stort arbeid med å oppgradere stien ut til platået og fallskadene er redusert de siste to årene.

Køgåing kan byttes ut med køståing på brygga i Stavanger for en fergetur ut til Sør-Hidle, øya med Europas nordligste palmehage og en restaurant, Flor & Fjære. https://florogfjare.no/norsk/bildegalleri

Vel å merke om man liker å stå i bufékø.

Les også: Venter i timevis på å få ta bilder her