Riksrevisjon-kritikk mot staten: Driver skjult skattlegging gjennom høye gebyrer

<p>Riksrevisor Per-Kristian Foss. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix</p>
Riksrevisor Per-Kristian Foss. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Staten tjener store penger på overprisede gebyrer på offentlige tjenester. En skjult skatt, mener Riksrevisjonen. – Vi er ikke i mål, svarer finansministeren.

I 2019 dro staten inn over 5 milliarder kroner i gebyrer på offentlige tjenester som tinglysing av eiendom, registrering i løsøreregisteret og teoriprøven for førerkort. Det var over 600 millioner kroner mer enn det kostet å levere tjenestene, viser en ny rapport fra Riksrevisjonen.

– Gebyrer på offentlige tjenester skal ikke være høyere enn kostnadene. At vi som innbyggere betaler 627 millioner kroner mer enn det faktisk koster å levere de tjenestene Riksrevisjonen har sjekket, er en skjult skatt. Det kan ikke statsforvaltningen pålegge oss, konstaterer riksrevisor Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonen har kontrollert om staten følger Stortingets forutsetninger for å kreve gebyrer for tjenester. I henhold til regelverket skal mottakeren av en tjeneste nemlig ikke betale mer enn det koster å produsere og levere den.

Sanner: Ikke i mål

– Den økonomiske kreativiteten her har vært ganske stor. Og det er ikke et honnørord i denne sammenhengen, sier Foss, som påpeker at unødvendig høye gebyrer er en praksis som har pågått i flere år.

Og praksisen vil fortsette. Finansminister Jan Tore Sanner (H) innrømmer overfor NTB at overprisede gebyrer utgjør om lag 588 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

– Gebyrene har blitt gradvis redusert de siste 15 årene, blant annet etter påtrykk fra denne regjeringen. I 2021 foreslår vi å redusere overprisede, statlige gebyrer med ytterligere 326 millioner kroner, men vi er ikke i mål med det. Som både statsbudsjettet vi la fram i oktober og Riksrevisjonens undersøkelse viser, er det fortsatt gebyrer som er priset for høyt, sier Sanner.

Betydelige avvik

I 2019 hadde 12 departementer og 36 virksomheter nærmere 5,3 milliarder kroner i inntekter fra 80 ulike gebyrordninger. I undersøkelsen er sju gebyrordninger under fire departementer – Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet – gransket nærmere. Disse sto for 82 prosent av de totale gebyrinntektene i fjor.

Revisjonen viser blant annet at flere av gebyrordningene som er overpriset, ikke har blitt nedjustert til kostnaden for tjenesten fordi det ikke har vært funnet inndekning i budsjettet for å redusere den skjulte skatten.

– For fire av de sju gebyrordningene som inngår i undersøkelsen, er det betydelige avvik mellom kostnadene for tjenestene og gebyrsatsene som er fastsatt i forskriftene, heter det i rapporten.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden