SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge

<p>Burde de rikeste ha betalt mer enn 50 milliarder kroner mer i skatt? </p>
Burde de rikeste ha betalt mer enn 50 milliarder kroner mer i skatt?  Foto: NTB

Forskerne ser nå at inntektsulikheten i landet vårt er mye større enn de offisielle tallene har vist.

De 1 prosent rikeste i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet.

– Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no.

Det er i en ny SSB-rapport skrevet sammen med kollegene Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad, at det påvises hvordan inntektsulikheten i Norge er mye større enn det som framkommer av den offisielle inntektsstatistikken.

Forklaringen er for det første at den offisielle statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene våre, og for det andre at eiere av selskaper har tatt ut klart mindre aksjeutbytter etter at det ble innført utbytteskatt i 2006.

De rikeste betaler minst skatt

Studien som ligger bak rapporten gjør det tydelig for forskerne at det er de 1 prosent rikeste i landet som betaler aller minst skatt.

De rikeste i Norge betaler kun et sted mellom 10 og 20 prosent skatt på den virkelige inntekten sin.

Hadde de rikeste betalt skatt av hele inntekten sin, så ville skatteinntekten til staten og kommunene økt med 52 milliarder kroner i 2018, har Aaberge regnet ut for forskning.no. (Dette tallet er i 2015-kroner og blir enda høyere målt med dagens kroneverdi.)

Statistikken har vært feil

De rikeste eierne av aksjeselskaper har etter innføring av skatt på utbytte i 2006, tatt ut vesentlig mindre i aksjeutbytte fra selskapene sine.

Det er dette som har ført til at inntektsulikheten i offisiell statistikk er blitt målt som klart mindre enn hva den virkelig er, viser forskerne.

Den offisielle statistikken i Norge er i samsvar med internasjonale statistiske standarder bestemt av FN, der siktemålet har vært å oppnå best mulig sammenlignbarhet på tvers av land.

Men dette fører til at den offisielle norske statistikken gir en ufullstendig beskrivelse av hvor stor del av inntekten som de rikeste 1 prosent betaler i skatt.

– I Norge har vi tilgang til flere data enn i de fleste andre land. Vi har blant annet data som viser oss regnskapstall og forteller om eierskap i alle norske selskaper. Vi behøver ikke å nøye oss med de inntektene som er rapportert i de personlige skattemeldingene, slik man må i mange andre land, forteller Aaberge.

Tjener i virkeligheten dobbelt så mye

Rolf Aaberge forsker på økonomisk ulikhet hos SSB. (Foto: Studio Vest)
Rolf Aaberge forsker på økonomisk ulikhet hos SSB. (Foto: Studio Vest)

Aaberge og forskerkollegene i SSB finner at nesten hele feilen som FNs målemetode skaper, skyldes at de 1 prosent rikeste i virkeligheten tjener rundt dobbelt så mye som tallene fra skattemeldingene deres forteller oss.

– For de 99 prosent andre ser det ut til at skattesystemet fungerer progressivt, med økende skatt på økende inntekt.

Viss vi skal være tro mot idealet om å betale skatt etter evne, så fungerer altså skattesystemet vårt slik det er ment å skulle gjøre for 99 av 100 norske skattebetalere.

Fra 0 til 32 prosent skatt

Statistisk sentralbyrå (SSB) sin forskningsavdeling har noen av landets fremste forskere på økonomisk ulikhet. Disse forskerne har lenge vært klar over at det har vært noen svakheter ved SSB sin offisielle statistikk for inntektsulikhet. Tall som først og fremst er basert på de personlige skattemeldingene alle skattytere leverer.

– Derfor gikk vi i gang med å undersøke hvilke inntekter som ikke blir rapportert i de personlige skattemeldingene, sier Aaberge.

Underrapporteringen av eierinntekter henger altså sammen med innføringen av utbytteskatt i 2006. Med unntak for året 2001, var aksjeutbytter skattefrie i Norge før 2006. Det førte før 2006 til at størstedelen av overskuddene i bedriftene ble betalt som utbytte til eierne, og dermed ble både fordelingen av inntekt og skattebyrde langt mer riktig.

Men innføringen av utbytteskatt i 2006 ga selskapseierne sterke insentiver til å beholde store deler av overskuddene i bedriftene. Det førte igjen til ufullstendig beskrivelse av både inntektsulikhet og skattebyrde.

– Skattleggingen av aksjeutbytte gjorde det lønnsomt for eierne av selskapene å beholde mest mulig av pengene i virksomheten, i stedet for å betale det ut som utbytte til eierne. Dette kalles skattetilpasning.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Så ulikt er arbeidsinntekt og eierinntekt (kapitalinntekt) gjennomsnittlig blitt fordelt i Norge i årene 2001-2018, ifølge offisielle tall. Det er de 1 prosent rikeste (100. prosentil) som får klart mest av eierinntektene. Men dette er altså de offisielle tallene. Som forskerne påpeker, er forskjellen enda mye større enn denne figuren viser. (Tall og figur: SSB)
Så ulikt er arbeidsinntekt og eierinntekt (kapitalinntekt) gjennomsnittlig blitt fordelt i Norge i årene 2001-2018, ifølge offisielle tall. Det er de 1 prosent rikeste (100. prosentil) som får klart mest av eierinntektene. Men dette er altså de offisielle tallene. Som forskerne påpeker, er forskjellen enda mye større enn denne figuren viser. (Tall og figur: SSB)

Ulikheten falt som en stein

Det er framfor alt de rikeste som tjener mye penger på å eie selskaper.

Med når disse rikeste etter 2006 har hentet ut langt mindre penger i utbytte, blir det også rapportert om klart mindre inntekt i de personlige skattemeldingene til de aller rikeste.

– Slik falt den økonomiske ulikheten i Norge tilsynelatende som en stein fra 2005 til 2006, sier Aaberge.

– Siden har den fortsatt å være betydelig mindre enn den var før 2006.

Har funnet riktigere tall

De tre SSB-forskerne, som alle er eksperter på økonomisk ulikhet, har nå forsøkt å få fram riktigere tall.

De har i nye utregninger inkludert den delen av selskapsinntektene som ikke blir utbetalt som utbytte til eierne. Slik mener de å ha fått fram et mer fullstendig mål på inntektsulikhet enn det den offisielle statistikken forteller om.

Forskerne finner at de 1 prosent rikeste i Norge egentlig har hatt en inntekt som ulike år etter 2006 har vært mellom 71 prosent og 176 prosent høyere enn det som framkommer av skattemeldingene deres.

For de resterende 99 prosentene av skattyterne gir tilbakeholdt kapital i selskaper bare små utslag i inntekten, ser altså forskerne.

– Resultatene viser oss et helt annet bilde av hva de aller rikeste har i inntekt.

– Ved å unngå å betale utbytteskatt for størstedelen av inntekten har de rikeste betalt betydelig mindre andel av inntekten i skatt, enn det de aller fleste andre skattytere gjør.

Inntektsulikheten blir betydelig større

Ved å ta hensyn til de tilbakeholdte inntektene i selskapene viser også SSB-forskerne at inntektsulikheten i Norge er mye større enn det som framkommer av den offisielle statistikken.

– Den offisielle statistikken har gitt oss bedre informasjon om effekten av skattemotiverte tilpasninger enn om fordelingen av inntektene individene rår over, mener Aaberge.

21 nye milliardærer

  • Norge har i løpet av det siste året fått 21 flere milliardærer. Dette ifølge tidsskriftet Kapitals liste over Norges 400 rikeste som ble presentert torsdag, samme dag som SSB-rapporten.
  • Til sammen er det nå 362 milliardærer i landet.
  • Noe litt spesielt med de aller rikeste i Norge, er at så mange av dem driver i dagligvarebransjen. Det er særlig disse som er blitt rikere det siste året.

Kilder: Kapital og TV2

Det hører med at ikke bare offisiell statistikk, men også mye forskning tar utgangspunkt i de skattemeldingene vi som er skattytere leverer inn.

Men formålet med disse skattemeldingen er å finne ut hvor mye du skal betale i skatt. Formålet er ikke å sørge for best mulig tall til statistikk og forskning. Dette går altså spesielt ut over målingen av rikdommen til de aller rikeste.

Skatten øker – men ikke for de rikeste

Forskerne har i denne studien også regnet på hvor mye folk med ulik inntekt virkelig betaler i inntekts- og formuesskatt.

Figuren under viser tall fra 2016 og av den fremgår det at en person med helt gjennomsnittlig inntekt (50. prosentil) da betalte 22 prosent skatt. En person som tilhørte 99. prosentil betalte 35 prosent skatt.

De aller rikeste i landet (100. prosentil) betalte ifølge den offisielle statistikken 36 prosent skatt på inntekten sin.

Men når forskerne også ser på regnskapstall og eierskapsdata, i stedet for bare å se på inntektene fra de personlige skattemeldingene, så ser de hvordan skatteprosenten for de aller rikeste faller dramatisk.

Da betaler de rikeste i Norge bare et sted mellom 10 og 20 prosent skatt på den virkelige inntekten sin.

De 1 prosent rikeste i Norge betaler altså klart mindre skatt av hver tjent krone enn folk flest, ifølge Aaberge, Modalsli og Vestad.

Grønn kurve viser den «offisielle» skatteprosenten ifølge skattestatistikken, det vil si hvor mye inntekts- og formueskatt du betaler avhengig av hvilken inntektsgruppe du tilhører. (De 10 prosent som har lavest bruttoinntekt er av tekniske årsaker ikke med.) Helt opp til 99. prosentil øker skatten – den er progressiv. Så faller skatten kraftig for de aller rikeste, påviser forskerne. Svart, blå og gul kurve er varianter av hva de tre SSB-forskerne mener er riktigere tall for hvor stor del av inntekten som betales i skatt av de aller rikeste. Skatten deres er i virkeligheten på mellom 10 og 20 prosent. (Tall og figur: SSB)
Grønn kurve viser den «offisielle» skatteprosenten ifølge skattestatistikken, det vil si hvor mye inntekts- og formueskatt du betaler avhengig av hvilken inntektsgruppe du tilhører. (De 10 prosent som har lavest bruttoinntekt er av tekniske årsaker ikke med.) Helt opp til 99. prosentil øker skatten – den er progressiv. Så faller skatten kraftig for de aller rikeste, påviser forskerne. Svart, blå og gul kurve er varianter av hva de tre SSB-forskerne mener er riktigere tall for hvor stor del av inntekten som betales i skatt av de aller rikeste. Skatten deres er i virkeligheten på mellom 10 og 20 prosent. (Tall og figur: SSB)

Bør det betales skatt av tilbakeholdt inntekt?

Noen vil sikkert innvende at den måten Aaberge, Modalsli og Vestad ser på de aller rikeste sin skatt, ikke stemmer med virkeligheten.

Når en rik person lar penger som tjenes opp bli igjen i selskapet han eller hun eier, så er det heller ikke rimelig at denne personen betaler inntektsskatt, vil nok en del mene.

– Jeg har litt vanskelig for å forstå at inntekter en person har i et selskap skal behandles annerledes enn andre folks inntekter, svarer Aaberge.

Han minner om at lønnsmottakerne ikke har noe valg når det kommer til skattlegging. Først betaler de skatt av sin bruttoinntekt, så kan de bestemme hvor mye av inntekten etter skatt som skal brukes til forbruk og sparing. Om de forbruker pengene er det ytterligere mellom 20 og 25 prosent skatt på pengene i form av ulike avgifter.

– Rike mennesker kan bruke selskapene som sparebøsser og dessuten investere i aktiva som kan nyttes til privat konsum. Som vist i en artikkel fra 2014 av Annette Alstadsæter med flere, så har dette vært en vanlig tilpasning til 2006-skattereformen i små og mellomstore selskaper.

– Påstanden om at spart skatt brukes til å investere i nye arbeidsplasser er med andre ord diskutabel, mener Aaberge.

– Ved siden av å investere i aktiva som er av mer privat karakter, kan selvsagt selskapseierne også kjøpe aksjer i utenlandske selskaper og investere i ny teknologi for å spare lønnskostnader. Men her trengs det mer forskning for å oppnå bedre kunnskap, påpeker SSB-forskeren.

Økonomisk ulikhet er mer enn bare inntekt

Forskerne har i denne studien sett på inntekter og inntektsulikhet.

Derfor er det viktig å minne om at tall for inntektsulikhet ikke gir noe komplett bilde av den økonomiske ulikheten i Norge.

Store formuer plassert i boliger og hytter er betydelig mer ulikt fordelt enn inntekt. Dette gjør at den økonomiske forskjellen mellom folk er klart større enn det som framgår av tallene for inntektsulikhet.

På den annen side er det dem med lavest inntekt og lavest skatt som i størst grad nyter godt av en rekke offentlige tjenester, som trygdeytelser gjennom NAV. Dette bidrar til å redusere ulikheten i det norske samfunnet. Det er vist i flere studier fra SSB.

Referanser:

Rolf Aaberge, Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad: «Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser» , SSB Analyse 2020/13. Rapporten.

Anette Alstadsæter m. fl: «Are Closely Held Firms Tax Shelters?», i boken Tax Policy and the Economy, Columbia Press, 2014.

Denne saken ble først publisert på Forskning.no.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden