Utsiktene i norsk økonomi: Ekspertene mener nordmenn må stramme inn

Det er mørke skyer over norsk økonomi.
Det er mørke skyer over norsk økonomi. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Etter mange år med økonomisk vekst, er det tegn som tyder på at det vil avta. Nå presses politikerne til å ta ansvar.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Denne uken bar preg av dystre utsyn for økonomien. Børsene i Oslo og New York falt. Senere har vi også sett negativ utvikling i Asia. Boligprisene er igjen på hell. Og i Europa er rentene negative. Det siste er positivt for den som har lån, men har du en solid sparekonto er det dårlig nytt. Dessuten må vi ikke glemme den amerikanske president.

Donald Trump som går i handelskrig på to flanker, Kina på den ene og Europa på den andre.

Men hvordan skal vi forholde oss til disse signalene? Har vi grunn til å bli bekymret? Når inntreffer panikken? Vi skal forsøke ikke å bli for negative men det er sannelig ikke lett.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Foto: Martin Huseby Jensen
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Foto: Martin Huseby Jensen

Tidligere i uken presenterte NHO sin rapport for den økonomiske utviklingen.

Sjeføkonom Øystein Dørum i hovedorganisasjonen sier til DN at nå må nordmenn forvente tyngre seilas fremover, etter flere år med økonomisk medvind. Han mener vi kommer til å se en helt annen økonomisk vekst per innbygger og i kjøpekraft enn vi har sett historisk og at vi må justere forventingene.

Børsfall : Kraftig DNO-smell – børsen ned 1,2 prosent

Viktig å verne om systemet

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO synes spørsmålet om bekymring er litt vanskelig. For det meste er på stell i Norge. Dessuten deler Bjørnstad Dørums analyse. Men selv om Dørum konkluderer at det blir tøffere og livreima må strammes inn, sier Bjørnstad at vi også bor i et land hvor staten og lønnsdannelsen skjermer folk fra de store konsekvensene.

Dette systemet er det viktig å verne om, sier han, hvis ikke kan skape økt bekymring.

– Har ikke folk tiltro til det norske systemet, vil vi kunne få store skifter. Derfor er det viktig å verne om finanspolitikkens rolle for å sikre høy sysselsetting, lønnsdannelsens rolle for konkurranseevnen og velferdsstatens rolle for sikring av inntekt. Dette er en ordning som er ekstra viktig å ivareta i periode med store internasjonal usikkerhet, sier Bjørnstad til ABC Nyheter.

(Artikkelen fortsetter under)

Sjeføkonom Roger Bjørnstad LO. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Sjeføkonom Roger Bjørnstad LO. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Rentesåre

Over en lang tid har det i mediene versert dekning om at den norske husholdningen har en høy andel gjeld. For stor gjeld. Bjørnstad forteller at dette henger sammen med det lave rentenivået, i tillegg til det han karakteriserer som en fraværende boligpolitikk gjennom mange tiår. Sammen har disse to elementene drevet boligprisene opp i skyene og har satt Kari og Ola i et dilemma.

– Man må ha et sted å bo. Folk vil gjerne ta del i samfunnet og være en del av boligmarkedet. For å få til dette må de ta opp høye lån, og blir sårbare for renteøkninger.

Dårlig i New York : Verste dag på Wall Street så langt i år

Bjørnstad mener at selv om folk flest må passe på egen økonomi, kan de ikke regnes som ansvarlige for denne situasjonen.

– Dette er politikk. En villet politikk. Derfor må sentralbanken være forsiktig når renten økes og ta hensyn til innbyggernes økonomi, sier han.

Men hva tenker økonomene som sitter i bankene? Flere økonomer har tidligere uttalt bekymring for den store gjelden norske husholdninger har.

I forrige uke ble Statistisk Sentralbyrås kredittindikator oppdatert. Den kunne fortelle at gjeldsveksten for husholdningene flatet ut, men innenlandsk lånegjeld utgjorde 3.570 milliarder kroner ved utgangen av forrige måned. Og selv om den flater ut, var gjeldsveksten på 5,1 prosent gjennom de 12 månedene fra starten av september i fjor. Det er 0,2 prosentpoeng lavere enn måneden før.

Dette kan forklares blant annet med at omgjøring av studielån til stipend har endret periode og bidrar til lavere gjeldsvekst.

Passe bekymret

I Sparebank 1 sitter sjeføkonom Elisabeth Holvik og ser noen mørke skyer på horisonten.

– Er det grunn til å være bekymret?

– Sånn passe, men det går bra i Norge og de fleste er i jobb. Dersom vi skuer noen år fremover så vet vi at inntektsveksten blir mindre fordi oljeaktiviteten reduseres, og vi får større utgifter over statsbudsjettet som følge av at en mindre andel av befolkningen er i arbeid, sier hun til ABC Nyheter.

Trump vil rydde: Trump mener jobben bare er halvgjort og vil ha fire år til

Budskapet er at statsbudsjettet som kommer på mandag er for stort. Vi bruker for mye penger på raus velferd. Derfor forsøker Holvik og andre økonomer å presse på staten for omstilling. Nye arbeidsplasser må skapes, i konkurranse med andre land. Dette er en av de store utfordringene norsk økonomi trenger at takles, og en prosess som tar lang tid og går sakte.

(Artikkelen fortsetter under)

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1.
Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1.

Vinner neppe lotto igjen

Essensen i dette gjør at det år for år enten er behov for å øke skattene litt, eller å redusere velferdsgodene litt. Flere må i jobb og nye profitable arbeidsplasser må etableres.

– Det skal mye til at vi vinner en ny lottokupong, sier sjeføkonomen og fortsetter: – Vi har lagt oss til gode vaner i disse tidene. Vi har veldig generøse velferdsordninger og mange som står utenfor arbeidslivet, men det finnes ingen klar oppskrift selv om alle analyser peker på veldig generøse ordninger som gjør at det er dyrt drifte Norge.

Desto lenger tid det tar for politikerne å stramme inn, desto vanskeligere. Men det er heller ingenting som synes akutt for den norske økonomien, og hun tror heller ikke at dette er noe som vil merkes med det første. Dessuten tror Holvik at å øke skattetrykket neppe blir lett å gjøre noe med.

– Bompengeopprøret er et tegn på at mange opplever at skattetrykket er høyt, da er det vanskelig å se for seg at det skal økes mye framover. Da blir det en utfordring å hente inntektene.

Som Bjørnstad tror hun også at de aller fleste ikke merke så mye til omstillingen, siden denne vil skje gradvis. Men som statsbudsjettet er i dag, så mener hun det ikke er bærekraftig målt opp mot inntektsprognosene.

– Så hva bør Ola og Kari gjøre?

– Betale ned på gjeld. Pass på jobben sin og familien. Dyreste man kan gjøre er å skille seg. Mister du jobben er mer sårbar om du har stort lån. Sørge for å ha orden i økonomien i forkant.

Les også: Boligprisene på Manhattan nærmest i fritt fall

Puste med magen

Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea ber folk puste med magen. For selv om det er uroligheter internasjonalt, går det fortsatt ganske bra her hjemme i annerledeslandet.

Hun viser til tegn som styringsrenten som er satt opp, arbeidsledighet som går ned og lønnsvekst. Men, sier hun, man vel aldri helt hvordan økonomien vil gå - til syvende og sist er det mange antagelser.

(Artikkelen fortsetter under)

Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea.
Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea.

– Slik det ser ut nå, går det bra med norsk økonomi, men det er klart, det som skjer internasjonalt kan også skje med oss.

Følg med på hva sentralbanken sier om renten. Det gir indikasjoner om det går godt eller dårlig med norsk økonomi.

– Varsler de at renten går ned igjen, da kan man tenke seg at det går dårligere, sier forbrukerøkonomen og legger til: – Men det ser heller ikke ut til ytterligere renteøkninger en god stund fremover .

I mellomtiden anbefaler hun å holde gjelden så lav som mulighet.

– Gjør slik at du er forberedt til eventuelle dårlige tider.

Mandag kommer statsbudsjettet. Se video for alt du trenger å vite om budsjettet:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden