Dette bør du gjøre før nyttårsaften

ABC Nyheter har spurt tre forbrukerøkonomer om gode råd til hva som bør være gjort innen 31. desember. Er det penger å spare på å være smart nå? Foto: Gorm Kallestad (NTB Scanpix)
ABC Nyheter har spurt tre forbrukerøkonomer om gode råd til hva som bør være gjort innen 31. desember. Er det penger å spare på å være smart nå? Foto: Gorm Kallestad (NTB Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er fremdeles tid til å ta grep for å spare noen ekstra skattekroner før nyttår.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er mange grunner til at det lønner seg å gi, og en av dem er at du får skattefradrag for å gi gaver til mange frivillige organisasjoner.

Ønsker du skattefradrag for inneværende år, må du imidlertid donere før nyttår.

– Det er verdt å merke seg at du maksimalt kan trekke fra 20.000 kroner, og summen må utgjøre minimum 500 kroner per organisasjon per år. En liste over hvilke som er fradragsberettiget finner du på Skatteetatens sider, forteller forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan til ABC Nyheter.

Et annet punkt verdt å merke seg er betalt fagforeningskontingent som kan trekke fra med inntil 3.850 kroner, eller med en forholdsmessig del av beløpet hvis fagforeningskontingenten bare er betalt for en del av året.

Les også: – Det blir dyrere å kjøpe bolig neste år

Lønnsomt å utsette bonus

Elin Reitan i Nordea lister opp ytterligere skattegrep som må gjøres før nyttår:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aksjer: – Har du tapt penger på aksje kan du få 27 prosent skattefradrag på tapet om du selger før nyttår. Det er imidlertid ikke lov til å selge og kjøpe tilbake aksjene for å spare skatt. Da kan du risikere at tapsfradraget blir underkjent.

Lønn: – Befinner du deg i grenseland når gjelder toppskatt kan det lønne seg å utsette bonusen, provisjonsutbetalinger eller overtidsbetalinger til over nyttår. Ved første trinn utgjør toppskatten 9 prosent og slår inn ved 550.000 kroner. Neste trinn slår inn ved 885.600 kroner, og utgjør 12 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Formueskatt: – Har du en formue på over 1,2 millioner kroner, må du betale 0,85 prosent i formueskatt av overskytende beløp. Om dette er gjeldende for deg kan du derfor redusere formueskatten din ved og for eksempel gi bort penger i arv, noe som er fritt nå som det ikke er noe arveavgift.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nordmenn planlegger dyre reiser også i 2016

(Saken fortsetter under bilde)

Forbrukerøkonomene Silje Sandmæl (t.v.) i DNB og Elin Reitan i Nordea har flere tips til fradragsmuligheter før nyttår. Foto: DNB / Nordea
Forbrukerøkonomene Silje Sandmæl (t.v.) i DNB og Elin Reitan i Nordea har flere tips til fradragsmuligheter før nyttår. Foto: DNB / Nordea

Kan risikere kutt i stipend

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, har flere tips til mulige fradragsmuligheter.

– Er du under 34 år og har en skattbar inntekt på nærmere 70.000 kroner, spar i BSU. Av beløpet du setter inn, maks 25.000 kroner, får du 20 prosent skattefradrag. Setter du inn maksbeløpet vil det gi deg 5.000 kroner i spart skatt. Det totale maksbeløpet på 200.000 kroner økes til 300.000 kroner neste år.

Arveavgiften forsvant i fjor, det vil si at du kan gi så mye du vil i forskudd på arv. Men Sandmæl har en klar advarsel å komme med.

– Pass på så barn som studerer ikke får en for høy formue. Da risikerer de nemlig kutt i studiestipendet. For 2015 er formuesgrensen i Lånekassen satt til 370.304 kroner. I 2016 økes grensen til 382.339 kroner, forteller hun til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dersom man gir gaver til barnet der beløpet overstiger to ganger grunnbeløpet, som vil si 180.136 kroner for 2015, tar overformynderiet over kontrollen av sparepengene. Men, giver kan presisere i et gavebrev at det ikke skal under overformynderiets ansvar, dersom det er ønskelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Rekordlav tillit til norsk økonomi

(Saken fortsetter under bilde)

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1, anbefaler å starte med pensjonssparing så tidlig du kan.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1, anbefaler å starte med pensjonssparing så tidlig du kan.

Jo tidligere, desto mer penger

Når det gjelder pensjonssparing så kan du spare inntil 15.000 kroner og få inntil 4.050 kroner i skattefradrag (27 prosent av sparebeløpet) med individuell pensjonssparing. Midlene er i spareperioden fritatt for eventuell formueskatt, men er bundet til pensjonsalder.

Magne Gundersen er forbrukerøkonom i SpareBank 1. Han forteller at det er tre ting som er avgjørende når du sparer til pensjon.

– Det første punktet er når du starter sparingen. Jo tidligere du starter, desto mer vokser pengene dine. Tiår på tiår med renters rente har en utrolig effekt på sparepengene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dernest handler det om hvor mye du sparer. Skal det monne, må du sette av mer enn en hundrelapp eller to per måned. Sjekk pensjonskalkulatorer på nett, da får du en pekepinn på hvor mye du bør spare.

– Det siste punktet er hvordan du sparer. Det er stor forskjell i avkastning og risiko på banksparing, fondssparing og boligsparing. Du sitter godt i det som pensjonist om du har noe på bok, noe i fond og nedbetalt bolig.

Les også: Norges Bank mener sårbarheten har økt