EØS fremmer skatteunndragelse

Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Foto: Toby Melville / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

EØS-avtalen tapper verktøykassen vår i kampen mot aggressiv skatteplanlegging. Det er svært kritisk i en periode hvor omfanget av skatteunndragelse blir stadig større.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Ole Kvadsheim
Styremedlem i Nei til EU og studerer samfunnsøkonomi ved UiO.
Stemmer: Reidun Berntsen Heggen
Leder i Ungdom mot EU

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommentaren er skrevet av Ole Kvadsheim og Reidun Berntsen Heggen, leder i Ungdom mot EU.

For å kunne hanskes med selskapers utstrakte bruk av skatteparadiser er vi helt avhengige av å ha innsyn i de selskapsstrukturene og næringskjedene som gjør skatteunndragelse mulig. I en tid hvor kapitalen blir stadig mer global, trenger vi gode verktøy for å sikre at de opplysningene som selskaper oppgir til skattemyndighetene er riktige.
EFTAs overvåkningsorgan, ESA sendte i desember en klage om at den norske opplysningsplikten til utenlandske tjeneste-leverandører strider med EØS-avtalens krav om fri flyt av tjenester. Overvåkningsorganet mener at Norge bryter

EØS-regelverket når vi krever at utenlandske selskaper skal rapportere om kontrakter til en verdi av 20 000 kr eller mer. Det er svært problematisk dersom EUs krav om fri flyt skal kunne trumfe hensynet til å sikre felles skattesatser. Å ha et strengt regelverk knyttet til innrapportering av utgifter og inntekter er viktigere enn på lenge. At regelverket er noe strengere overfor utenlandsk-registrerte selskaper burde i tillegg være helt uproblematisk, all den tid utenlandske selskaper er overrepresentert i skattejuks-saker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
I tillegg til å skjule relevante opplysninger og kontrakter, velger flere selskaper i dag å organisere seg på en slik måte at inntekten registreres i land med et lavt skattenivå.

Gjennom å opprette datterselskaper i andre land, kan man, takket være EUs frie flyt, flytte kapitalen fritt til landet med de mest gunstige skattesatsene. En måte å gjøre dette på er blant annet å drive kjøp og salg av intern gjeld mellom egne nærstående selskaper. På den måten kan man registrere gjelden i land som Norge, og få fradragsført rentene, samtidig som man registrerer det skattepliktige overskuddet i utlandet.

Som en del av EUs indre marked er Norge underlagt unionens frie flyt av blant annet tjenester, selskaper og kapital. Dette gjør det vanskeligere å sette inn tiltak mot aggressiv skatteplanlegging, da selskaper og personer til en hver tid står fritt til å flytte kapital og overskudd ut av landet. Dette blir ekstra problematisk av at EU har medlemsland som er skatteparadiser, deriblant Luxembourg, som under ledelse av nåværende kommisjonspresident Jean Claude Juncker gjennomførte enorme kutt i skattesatsene.