Meny

Nordiske politikere ut mot Tyskland - vil selge mer kraft

Vindturbiner og kraftledninger ved Neuen, Tyskland. Tyske forbrukere betaler for å finansiere overgang til fornybar energi i form av både nettleie og avgifter til staten, i tillegg til prisen for når kraftnettet er overbelastet. Foto: Ferdinand Ostrop / AP / NTB scanpix
Tyskland ønsker en mulighet til å redusere kapasiteten på grensekryssende kabler på grunn av overbelastet kraftnett. Det faller ikke i god jord hos svenske, danske og finske politikere.

I 2015 signerte Norge og 11 andre land en erklæring om å ikke hindre fri flyt av elektrisk kraft over landegrensene, selv i tider med kraftmangel, samt om å styrke kraftnettet.

Imidlertid har Tyskland et omvendt problem. De hevder at deres kraftnett er overbelastet og takler ikke all elektrisiteten som kommer fra de nordiske landene. Konsekvensen er høyere nettleie for tyske forbrukere.

Som et ledd i forhandlinger mellom EU-parlamentet, Det europeiske unions råd og EU-kommisjonen om den nye energiunionen, foreslår Tyskland at nasjonale myndigheter kan begrense hvor mye kraft som kommer inn fra utlandet, noe som ikke falle i god jord.

Det å sette begrensninger på grensekryssende kabler «kan sammenlignes med å bygge en motorvei og så tillate bilene å kun kjøre på ett felt» raser en gruppe EU-parlamentarikere fra Danmark, Sverige og Finland i en felles uttalelse mot Tyskland, skriver Euractiv.

– Overraskende

– Denne ideen overrasker EU-kommisjonen, uttalte Florian Eramcora, styremedlem i ACER, til EU-parlamentet forrige uke.

– Fri flyt av varer er knesatt i EU-traktatene. Alle restriksjoner mot dette fundamentale EU-prinsippet er akseptert kun på bakgrunn av sosiale, miljømessige eller helserelaterte grunner, sa Eramcora.

ACER er EUs nye energiregulatorbyrå, og det pågår heftige diskusjoner om hvilken myndighet de skal ta i fremtiden. EU-parlamentet vil at ACER skal kunne ta bindende beslutninger rettet mot de regionale organene som representerer EUs gass- og elnettoperatører.

Tyskland granskes

Enn så lenge er det EU-kommisjonen som har tatt tak i ballen og har åpnet sak mot Tyskland. Kommisjonen mener det er fare for diskriminering av ikke-tyske elprodusenter, samt at europeiske strømforbrukere taper på at Danmark, Norge og Sverige ikke får sendt all den fornybare strømmen som de kan til Tyskland. 

Den danske EU-parlamentarikeren Morten Helveg Petersen mener dette handler om proteksjonisme.

– Energi-proteksjonisme koster klimaet og dansk eksport dyrt, skriver han på Facebook.

– I EU er kun halvparten av kapasiteten i kraftnettet tilgjengelig i snitt. Det er et stort problem for spesielt fornybar energi, siden den ikke kan lagres. Derfor er en begrensning av fri handel med elektrisitet en begrensning av den grønne omstillingen og et problem med tanke på klimaendringer, skriver Petersen. 

Kraftkunder betaler milliarder i kompensasjon

Problemet i Tyskland er at i tillegg til grensekryssende kabler som kommer fra nord, er det også en rekke vindturbiner i nordlige Tyskland, mens den kraftkrevende tyske industrien er i sør. Nedleggelser av kjernekraftkraftverkene vil bare forverre situasjonen. 

I vindfulle dager produseres det altfor mye elektrisitet i nord, og nettoperatørene må kompensere eiere av vindturbiner for at de ikke får solgt krafta, samtidig som at kraftnettet må oppgraderes. Dette veltes over på tyske forbrukere i form av høyere nettleie. Bare kompensasjonene kostet forbrukere 1,4 milliarder euro ekstra (13,6 milliarder kroner) i 2017.

Noen ganger er krafthandelen mellom Tyskland og Østerrike det dobbelte av hva kraftledningene kan tåle. Dermed «lekker» det elektrisitet inn over grensa til Tsjekkia og Polen og destabiliserer nettet der også.

Løsningen kan være flere tusen kilometer med nye kraftledninger i nord-sør-retningen, men lokalbefolkningen er ikke så glade i å få «monstermaster» gjennom tettstedene sine og har gått til sak mot planene.

Privatøkonomi
Populært