Meny

Kjernekraftbransjen i EU varsler dyrere strøm

Bildet er av byggingen av en tredje turbin i atomkraftverket Olkiluoto i Finland, som etter planen skal være operativ i 2019. Foto: Jacques Demarthon / AFP / NTB scanpix
Krav om kraftige klimakutt innen 2050 uten investeringer i kjernekraft vil svi på pengepungen, advarer Europas kjernekraftbransje.

EU har satt et langtidsmål om å kutte utslipp av drivhusgasser med minst 80 prosent innen 2050 i forhold til utslippene i 1990, noe som innebærer utfasing av fossile energikilder (kull, olje og gass) og økt satsing på fornybare kilder.

Imidlertid vil også en tredjedel av EUs kjernereaktorer være i slutten av sin levetid i 2025.

En ny studie viser at uten en forlengelse av levetiden og uten nye investeringer i kjernekraft, vil kostnadene for EUs forbrukere øke med 315 milliarder 2017-euro fra og med 2020 i form av økt pris på strøm.

Det tilsvarer over 3000 milliarder norske kroner med dagens kurs, eller 4200 kroner per innbygger i Europa per år i snitt.

I strupen på ensidig satsing

– Studien viser at for å oppnå europeiske mål om utslippskutt kombinert med en tidlig utfasing av kjernekraftverk vil være utfordrende og øke kostnaden for forbrukere, sier Fabien Ruques, visepresident i analysebyrået FTI-CL, i en pressemelding.

Det er den europeiske interesseorganisasjonen for kjernekraft, Foratom, som har bestilt studien laget av FTI-CL. I sine langtidsplaner vedgår EU-kommisjonen at kjernekraft er en del av planen om reduserte utslipp i fremtiden. Men det er ikke nok for Foratom-direktør Yves Desbazeille, som slår på stortromma;

– Kjernekraft er en teknologi som er tilgjengelig i dag. I stedet for å fokusere på teknologier som enda ikke er utprøvd, både teknisk og økonomisk, burde EU promotere teknologier som kan bidra med elektrisitet og lite utslipp av karbon allerede i dag, sier han.

Dramatisk økende behov for elektrisitet

I dag utgjør elektrisitet om lag 20 prosent av europeisk energiforbruk. Denne andelen må økes til 40 prosent innen 2050. Dette på grunn av en forbruksøkning av elektrisitet på 1 prosent i året som følge av elektrifisering av transport, oppvarming og industrielle prosesser. Det økte behovet for elektrisitet vil mer enn sluke fordelene av dagens takt i effektiviseringen av energiforbruket, går det fram av studien.

En lavere andel av kjernekraft i energimiksen vil øke behovet for store anlegg som kan lagre energi, en løsning som ennå ikke er moden. I tillegg må det bygges ut overskuddskapasitet innen både solenergi og vindkraft for å sikre stabil strømforsyning. Samtidig vil økt behov for energi til oppvarming føre til en saktere utfasing av fossil energi.

Imidlertid varsler ekspertene bak studien at prisen på nye kjernekraftverk må også ned for å bli mer kostnadseffektive og lykkes i konkurranse med andre energikilder i dagens energimarked.

Kjernekraft, miljø og sikkerhet

Når det gjelder utslipp av klimagasser kan kjernekraften ses på som en form for tilnærmet utslippsfri elektrisitetsproduksjon som kan sammenlignes med kraftproduksjon fra fornybare energikilder.

En livsløpsanalyse gjennomført av IAEA viser at kjernekraft er den form for kraftgenerering som har lavest utslipp av CO2-ekvivalenter per produsert kWh, nemlig 21 g CO2/kWh mot kullkraft cirka 1 300 g CO2/kWh, hvorav rundt 1000 g CO2 kommer direkte fra forbrenning av kull.

De samlede miljøkostnader under normal drift er også små, særlig sammenlignet med kullkraft som er den energikilden som bidrar mest til luftforurensning.

Kjernekraft har likevel blitt en svært omstridt energiform. Flere alvorlige kjernekraftulykker, som for eksempel ulykkene i Tsjernobyl og ved Fukushima, har ført til en revurdering av sikkerheten knyttet til dagens kjernekraftverk.

Lagring av radioaktivt avfall har dessuten store samfunnsmessige konsekvenser, det er sterkt omstridt og det er foreløpig ikke funnet noen tilfredsstillende løsning på problemet.

Det var per 2017 129 kjernereaktorer i drift i EU. etterkant av disse ulykkene har flere land besluttet å stanse utbygging av nye kraftverk. Tyskland har i tillegg valgt å avvikle sine kjernekraftverk innen 2022, det vil si mange år før antatt levetid er nådd. Frankrike ønsker å avvikle 14 av 58 aktive atomreaktorer innen 2035.

Vår nabo Sverige ønsker derimot å bygge 10 nye reaktorer og flere land i Øst-Europa ser på saken.

Kilde: Store norske leksikon og EU

Privatøkonomi
Populært