Strid på Bondelagets årsmøte:– Årets jordbruksoppgjør var så dårlig at vi burde ha brutt

LILLEHAMMER (ABC NYHETER): I 2012 brøt Bondelaget med Lars Peder Brekk (Sp) som landbruks- og matminister, i et oppgjør som ga 937 millioner kroner. I 2016 signerte organisasjonen på en avtale med Jon Georg Dale (Frp) som ga 335.

Tall for de årlige jordbruksavtalene som ble inngått av den rødgrønne regjeringen i deres siste periode, sammenliknet med summene bøndene har fått i tre år med Solberg-regjeringen, viser med andre ord at førstnevnte bidro med tre ganger så mye som de blåblå.

Det går fram av tall ABC Nyheter har fått fra Landbruks- og matdepartementet for rammene i jordbruksavtalene, alle omregnet til 2014-kroner.

At årets oppgjør som endte med 350 millioner kroner, 335 omregnet til 2014-kroner, ble signert av bondelagsleder Lars Petter Bartnes, vakte debatt på Bondelagets årsmøte onsdag.

Men på tilsvarende tid i Stoltenberg-regjeringens siste periode, brøt både Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på et oppgjør som endte med 937 millioner.

Slik ser tallene ut:

Under landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp):

2010: 1009 millioner 2014-kroner

2011: 1491 millioner

2012: 937 millioner

I alt: 3437 millioner

Under landbruksministrene Sylvi Listhaug (Frp) og Jon Georg Dale (Frp):

2014: 425 millioner

2015: 392 millioner

2016: 335 millioner

I alt: 1152 millioner

Les også: Bondelagslederen: – Tre år med blåblått styre merkes på mange områder

Hvordan får du det til, Dale?

- I 2012 fikk Lars Peder Brekk rasende reaksjoner og brudd i forhandlingene, på et tilbud som ga tre ganger så mye som du gjorde i år, og trolig hadde en innretning Bondelaget likte bedre enn det du leverte. Hvordan får du det til?

- Vi la på bordet et tilbud som svarte til de utfordringene vi også har i norsk økonomi for øvrig nå. Inntektsutviklinga i jordbruket i 2014 og 2015 var før vi startet på forhandlingene på 15,2 prosent, der andre grupper hadde om lag 5 prosent, sier Dale til ABC Nyheter.

Splittet i synet

Debatten etter leder Lars Petter Barntes tale på årsmøtet onsdag viser at Bondelagets tillitsvalgte er splittet i synet på om det var riktig å underskrive årets jordbruksavtale, framfor å slå følge med Bonde- og Småbrukarlaget og bryte.

– Årets jordbruksoppgjør var så dårlig at vi i Sør-Trøndelag mener at vi burde ha brutt. Avtalen driver fram omlegging til de største brukene, sa fylkesleder Lars Morten Rosmo fra Sør-Trøndelag, men ble møtt av sin kollega fra Akershus, Jens Thori Kogstad.

– Vi i Akershus var fornøyd med at det ble inngått en avtale, til tross for dilemmaer, sa han.

– Vi har forståelse av at det ble inngått avtale i år, men er ikke nødvendigvis enig i den, sa Tone Rubach fra Troms, som hun beskrev som et fylke i stor tilbakegang når det gjelder landbruk.

– Den føyer seg inn i rekke avtaler som ikke ivaretar distriktene godt nok. Jeg er bekymret for sentraliseringa av landbruket som vi ser i dag, sa hun.

Brudd hadde gitt bedre samhold

Ole Ivar Åm Sognnes kom med en stemningsrapport fra Sogn og Fjordane:

– Da staten la fram sitt tilbud, satt vi sammen med alle lokallagslederne. De fleste var klare til å dra rett til Oslo og gå til brudd. Så kan en si at en har klart å gjøre det bedre, sa Sognnes og konkluderte:

– Jeg er veldig sikker på at for bøndene ville samholdet blitt ganske mye sterkere hvis en hadde gått til brudd.

Kritikken gikk ikke så mye på ramma for avtalen, men prioritering av de aller største brukene og uheldige utslag for distriktene.

Samtidig er det slik at de rødgrønne avtalene ikke bare hadde høyere ramme, men også en innretning som ikke provoserer bøndene like mye som dagens avtale.

– Vi har ikke endret retningen, men redusert ensrettingen mot stordrift, oppsummerte Lars Petter Bartnes.

Les også: 350 millioner kroner til bøndene