Meny

Enighet i jordbruksoppgjøret:

350 millioner kroner til bøndene

Følg pressekonferansen direkte fra kl. 13.00.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Landbruksministeren utsetter kravet om løsdrift til 2034. Dermed var en viktig brikke på plass for at det skulle bli enighet i årets jordbruksoppgjør.

Jordbruksoppgjøret:

  • Jordbrukets krav ble lagt frem 25. april og staten kom med sitt tilbud 4. mai.
  • Jordbruksorganisasjonene krevde 860 millioner kroner, hvor 577 millioner var såkalte budsjettmidler.
  • Staten tilbød 90 millioner, hvorav 70 var budsjettmidler.
  • Staten og Norges Bondelag forhandlet videre etter at Norges Bonde- og Småbrukarlag brøt lørdag.
  • Partene kom til en avtale med en totalrammen på 350 millioner kroner, med 100 millioner kroner i budsjettoverføring.
  • Målprisene økes med 190 millioner kroner. De overførte midlene fra 2015 utgjør 56 millioner kroner, endret verdi av jordbruksfradraget utgjør 4 millioner kroner.
  • Det settes av 575 millioner kroner i investeringsstøtte. Det gjøres også endringer i tilskuddssystemet for å stimulere til økt produksjon av storfekjøtt og korn og planteprodukt.
  • Avtalen skal nå legges frem for Stortinget. Om den blir vedtatt, vil den være gjeldende også for parten som brøt ut av forhandlingene.

Søndag formiddag ble det klart at Norges Bondelag og staten er enige om en avtale, etter å ha forhandlet halvannet døgn på overtid.

Avtalen har en total ramme på 350 millioner kroner, hvorav 100 millioner kroner går over statsbudsjettet. For bøndene innebærer avtalen en mulighet til å øke inntekten med 10.700 kroner per årsverk neste år.

Løft for små og mellomstore

Fra forhandlingene har det vært kjent at bøndene spesielt har forsøkt å få til et løft for de mindre og mellomstore gårdene som sakker akterut i inntektsutviklingen.

– Årets avtale bringer oss ikke helt i mål, men vi har fått regjeringen med på å jevne ut inntektsmulighetene mellom for eksempel små og store melkebruk, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag. Han betegner avtalen som «akseptabel».

Tilskuddssystemet styrkes for storfe og korn, og avtalen viderefører ellers linjene fra de siste to jordbruksoppgjørene.

Les mer: Jordbruksforhandlingene fortsetter på overtid

Hundrelapp mer i året

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) var godt fornøyd med at avtalen kunne landes, og skrøt av motparten da han presenterte detaljene på en pressekonferanse.

– Norges Bondelag tar ansvar i en krevende tid for norsk økonomi når de inngår denne jordbruksavtalen med staten, sier han.

Forbrukerne vil først og fremst merke at det ble enighet ved at det blir mer av norsk kvalitetsmat i butikkhyllene, fremhever han. Maten blir litt dyrere, men økningen er mindre enn prisveksten.

– Prisen går opp, men mindre enn de foregående årene. Hvor mye, kommer an på hvordan du handler, men i gjennomsnitt regner vi med at det går opp en hundrelapp for en gjennomsnittshusholdning, sier landbruksministeren.

Les også: Vanvittig surt i jordbruksoppgjøret

Utsetter løsdriftskrav

Som en del av avtalen ble det bestemt at løsdriftskravet utsettes med ti år. Stortinget har vedtatt at alle melkekyr skal gå fritt og ikke stå på bås, men Bondelaget har argumentert med at det ble gitt for kort frist.

Bartnes peker på at 70 prosent av melkebøndene fortsatt driver med båsfjøs. Utsettelsen var en viktig brikke for å få til en enighet, bekrefter han.

– For de 6.5000 bøndene det gjelder, er dette viktig. Det betyr at de slipper å legge ned fra 1.1 2024, men at de får mer tid på seg til å tilpasse seg nye krav. Det er hovedsakelig små og mellomstore gårder dette gjelder, og det er viktig for distriktene, sier Bartnes.

Beslutningen møtes med sterk kritikk fra Dyrevernalliansen, som mener Bondelaget og Fremskrittspartiet bør skjemmes. De mener Bondelaget har unnlatt å prioritere midler til ombygging, og viser til at kravet har vært kjent siden 2003.

Brøt igjen

Norges Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene lørdag kveld da tilbudet fra staten sto på 340 millioner kroner, ifølge Nationen. Det er sjette år på rad at Småbrukarlaget bryter. Landbruksministeren sier organisasjonen selv må vurdere om det er en svakhet for forhandlingene.

– Jeg er opptatt av at forhandlingsinstituttet gir en mulighet til å påvirke landbrukspolitikken. Den er størst hvis man inngår en avtale, sier han.

Senterpartiet kaller avtalen svak, og påpeker at statens utgangspunkt var et kutt i overføringene på 70 millioner kroner. Næringspolitisk talsmann Geir Pollestad etterlyser svar fra Venstre og KrF på som de «deler regjeringens lave ambisjonsnivå».

Han møter ikke støtte hos KrF, som gratulerer partene, og mener avtalen tilrettelegger for mangfoldig landbruk og en viktig satsing på korn og storfeproduksjon.

Bakgrunn: Staten mener bøndene prøver seg på omkamp

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus