Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Tirsdag legger Erna Solberg fram sitt siste statsbudsjett for denne gang, og med det slipper hun og klimaminister Sveinung Rotevatn unna en skikkelig knipe.
Det vil si, de må vise kortene sine før en ny regjering overtar og gjør de justeringene de rekker i siste liten i statsbudsjettet for 2022.
Spørsmålet er hvordan Solberg og Rotevatn, deretter Jonas Gahr Støre og hans mannskap, vil takle følgende dilemma:
I en egen avtale med EU har vi forpliktet oss til å redusere klimautslippene fra en rekke sektorer med 867.695 tonn CO2-ekvivalenter i løpet av år 2022.
Og det skal skje samtidig som både LO og NHO i sine ferske analyser spår at det private forbruket i Norge skal øke med ikke mindre enn cirka åtte prosent.
Her slipper vi ikke unna med snakk om «bærekraftig» vekst som ikke påvirker klimautslipp.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHer blir det faktiske 2022-tall som avgjør.
Det er EUs innsatsfordelingsforordning som setter bindende mål for reduksjon av klimagasser i Norge, Island og EUs medlemsland for 2030.
Dette gjelder sektorer som transport, bygninger, jordbruk, avfall og industri, som ikke omfattes av EUs klimakvotesystem.
Forpliktelsen som statsbudsjettet for 2022 må innfri, utgjør omlag 1,8 prosent av Norges samlede utslipp i 2020. De var på 49,3 millioner tonn, et lavt nivå på grunn av pandemien.
Reduksjonen skal skje samtidig som at privat forbruk vil øke med hele 8,4 prosent i 2022, etter en vekst på 4,4 prosent i år, ifølge LOs notat om konjunkturutsiktene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNHO spår noe liknende, en vekst i privat forbruk i 2021 på 4,4 prosent, og 7,8 prosent neste år.
Forbruksveksten ser ut til å bli dobbelt så stor som økningen man regner med i verdiskapingen i Fastlands-Norge på 4,5 prosent (LO), eller 3,4 prosent (NHO).
Artikkelen fortsetter under annonsenStatsbudsjettet som legges fram tirsdag, vil sette diskusjonen om klimatiltak kontra sosial ulikhet på spissen. Man antar at det krever økonomisk vekst å få arbeidsledige tilbake i jobb. Men veksten som ventes, er så stor at det neppe går hånd i hånd med klimapolitikken.
Risikoen for varig utstøting fra arbeidslivet øker i takt med langtidsledigheten, skriver LO. De oppgir skremmende tall for hvor mange langtidsledige vi har i Norge nå:
Andelen langtidsarbeidssøkere økte fra 11 prosent av alle arbeidssøkere i mars 2020, til 70 prosent i august 2021. Det betyr 99.400 langtidsarbeidssøkere.
«Det er fortsatt en klar risiko for at ulikheten kan øke langs flere dimensjoner hvis arbeidsløsheten biter seg fast på et høyere nivå enn før korona og problemene med utenforskap forsterkes», advarer LO-økonomene.
Mulighetene for å komme i jobb avhenger blant annet av antall arbeidsplasser. Det igjen påvirkes av veksten i økonomien. Og da er vi ved dilemmaet igjen:
Sett fra et snevert klimasynspunkt er ikke økonomisk vekst bra, trass i retorikk om det motsatte.
LO-økonomene påpeker virkningen av noe som er negativt for økonomisk vekst og folks økonomi, men virker dobbelt så bra for klimaet:
Artikkelen fortsetter under annonsenHøye strømpriser. Det er et insentiv til strømsparing, samtidig som det ifølge LO senker husholdningenes inntekter og dermed den økonomiske veksten i landet.
Med 10 prosent høyere strømpriser enn antatt i 2022, vil husholdningenes forbruk for øvrig gå ned med 0,7 prosent. Det vil i så fall føre til en redusert vekst i fastlandsøkonomien på 0,4 prosentenheter. For husholdningenes konsum utgjør hoveddrivkraften bak konjunkturutviklingen.
Hvordan vil avtroppende og påtroppende regjering vekte økt forbruk og økonomisk vekst mot klimaforpliktelsene i statsbudsjettet?
La oss se om de i det hele tatt gjør et forsøk på å løse dilemmaet.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her
