Mays skytteldiplomati redder britene igjen

Statsminister Theresa Mays aktive, politiske skytteltrafikk i Europa har nok en gang reddet britene fra å ramle hodestups ut av EU.

Den opprinnelige Brexit-avtalen utløp den 29. mars i år, og den kritiske datoen kom og gikk uten problemer. EUs rådspresident Donald Tusk bidrar også til at britene passerer fristen 12. april.

Etter en hektisk møterunde i London, Berlin, Paris og deltagelse i EUs toppmøte i Brussel, ser det nå ut til at May kan hvile slappe av litt, i hvert fall fram til 30. mai.

Tusk var fleksibel nok til å si at britene kunne bruke inntil ett år på å ordne sine forpliktelser overfor EU uten at han ville protestere, mens Frankrikes president Emmanuel Macron mente at det nok ville bli for lang utsettelse.

I øyeblikket ser utålmodighet på hjemmebane ut til å være Theresa Mays største problem. Hennes tidligere utenriksminister Boris Johnson forbereder seg på å bli den ledende statsministerkandidaten fra det konservative partiet når det etter hvert blir tid for statsminister May til å trekke seg tilbake. Hun synes å være klar for det om ikke lenge. Samtidig pågår samtaler med Labours leder Jeremy Cobryn for å få til en felles holdning mellom hovedpartiene i Underhuset om en mulig enhetlig britisk holdning til Brexit.

Det ville være en betydelig lettelse for Theresa May i hennes skytteldiplomati i de europeiske hovedstedene.

Men Cobryn ønsker seg nyvalg for selv å kunne sikte seg inn på å overta statsministerboligen i Downing Street.

Les kommentaren: Theresa May kjemper for sitt politiske liv

Utålmodige «brexitere»

Hjemme i London blir de som er mest opptatt av at britene skal forlate EU, de harde «brexiterne», stadig mer utålmodige. For nå er det snart tre år siden britene stemte for å forlate EU og fastsatte Brexit-datoen til 29. mars 2019. Men Storbritannia har fortsatt ikke forlatt EU. Donald Tusk erkjenner at utmelding av et av unionens mest sentrale medlemmer er nytt for EU, og at de ikke har noen erfaring i hvordan det skal håndteres.

Tusk har sagt at en mulighet kunne være en mer fleksibel utgang, uten noen fast utgangsdato, og med så lang overgangsperiode som Storbritannia selv finner det nødvendig.

Likevel ville Tusk sette en maks overgangsperiode på ett år. Tusk synes imidlertid å være fleksibel. Trolig fordi han ser hvor skadelig det vil være for et medlemsland å ikke å ha inngått avtaler som demper skadevirkningene ved å forlate EU brått. Spesielt uten avtaler som kan gi overgangsordninger mellom handelspartnere, der samhandelen plutselig blir pålagt nye toll og avgiftssatser.

Som et eksempel på det store volum handelsvarer som normalt fraktes mellom Storbritannia og kontinentet, trekker det britiske magasinet Economist fram betydningen av de varene som daglig skipes med fergene mellom Rotterdam i Nederland og britiske havner.

Les kommentaren: Kan Norge redde de «skipbrudne» ved Brexit?

Vil kreve store omstillinger

Der fraktes det nær 3.400 trailere og lastebiler hver dag. Dersom denne trafikken plutselig skulle reduseres sterkt ved at prisene endres radikalt, ville det kreve store omstillinger på begge sider av Den engelske kanalen.

Fordi Theresa Mays regjering ikke har inngått nye avtaler mellom Storbritannia og landets tidligere handelspartnere innen EU, er det vanskelig å vite nøyaktig hvordan Brexit vil påvirke handelen mellom Storbitannia og EU-landene.

Høyt opp og langt fram til Brexit

LES SAKEN

Det er imidlertid ingen tvil om at handel mellom landene vil bli mye vanskeligere enn i dag, hvis ikke britene sørger for å skaffe seg nye handelspartnere eller gå inn i en eksisterende tollunion som for eksempel EØS.

Dette er blant de oppgavene som Theresa Mays skytteltrafikk og konsentrasjon om den politisk uavklarte Brexit-situasjonen med ukjent avslutningsdato medfører. Ifølge Economist er det for tiden lite sannsynlig at det kommer noen avklaring i nær fremtid, selv om møtehyppigheten er aldri så sterk også inn i påsketiden.

I en studie fra Det internasjonale pengefondet fra 2018 går det fram at britisk økonomi ble spesielt sterkt knyttet til sine handelspartnere på Kontinentet gjennom handel og økonomiske avtaler under og etter finanskrisen i 2007.