Vil endre loven for å fortsette tollsnoking

Saken kom på bordet etter at en mann måtte forklare pengebruk utenlands tre år tilbake i tid overfor tollmyndighetene.

DN.no skrev tidligere denne måneden om 40-åringen som etter en lang prosess med gjennomgang av kvitteringer og kontoutskrifter måtte ut med 50.000 kroner etter å ha handlet for mye i utlandet.

Datatilsynet mener denne praksisen er ulovlig, og har bedt om at den stoppes umiddelbart. Toll- og avgiftsdirektoratet mener derimot de har hjemmel til å innhente denne type informasjon, og de får støtte fra Finansdepartementet.

- En mangel ved tolloven

- Vi mener at Toll- og avgiftsetaten har hjemmel til å foreta søk i valutaregisteret dersom søket skjer ut fra etatens behov for opplysninger i forbindelse med forebygging og bekjempelse av kriminalitet, kontrollvirksomhet og tilsyn, sier avdelingsdirektør Helle Harbou-Hals i Finansdepartementet, og viser til valutaregisterloven.

Likevel innrømmer departementet mangler i loven, og ønsker derfor å endre den for å ha sitt på det tørre.

- Vi mener det er en mangel ved tolloven at den ikke har klar nok hjemmel for opplysningspålegg overfor privatpersoner i etterkant av en grensepassering. Departementet vil derfor vurdere et lovforslag som retter opp denne mangelen, sier Harbou-Hals.

Ifølge departementet forholder Toll- og avgiftsdirektoratet seg imidlertid inntil videre til Datatilsynets vedtak om å stanse denne praksisen.

- Må kunne be om opplysninger

Datatilsynet mener at Stortinget bevisst har begrenset tolletatens kontrolladgang til kun å gjelde i rimelig tilknytning til en grensepassering. De viser til at regelverket gir tollvesenet adgang til å foreta svært inngripende tiltak, som blant annet avkledning.

- Vi tror ikke at Stortinget har ment å gi tollvesenet kompetanse til å gjennomføre personkontroller i noen tid etter en grensepassering, sier seniorrådgiver Cecilie Rønnevik i Datatilsynet.

Tilsynet mener det er lovens system at senere undersøkelser skal gjøres av politiet, dersom vilkårene for en etterforskning er oppfylt.

- En slik ordning gir den kontrollerte tilstrekkelige rettigheter som siktet, hvilket er grunnleggende for ivaretagelse av borgernes menneskerettigheter, sier Rønnevik.

Kan bruke registeropplysninger

Ifølge Finansdepartementet vil Skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Rikstrygdeverket kunne bruke valutaregisterets opplysninger i forbindelse med sin kontrollvirksomhet. Disse etatene vil kunne søke i registeret både i forbindelse med konkrete kontrollsaker, og i forbindelse med stikkprøvekontroller og andre kontroller som er en del av etatens alminnelige kontrollvirksomhet.

Departementet mener videre at merverdiavgiftsloven gir Toll- og avgiftsetaten klar hjemmel til å kreve opplysninger fra privatpersoner om mulig innførsel av merverdiavgiftspliktige varer.

- Vi mener også at Toll- og avgiftsetaten uten særskilt hjemmel må kunne be om opplysninger fra privatpersoner og andre, sier Harbou-Hals.

Også privatpersoner

Avdelingsdirektøren mener søk i valutaregisteret som ledd i kontrollvirksomhet også må kunne foretas overfor privatpersoner.

- Det kan ikke være slik at privatpersoner og andre som ikke overholder sin melde-, fremleggelses- og deklarasjonsplikt i ettertid skal være beskyttet mot at brudd på disse pliktene blir avdekket. Toll- og avgiftsetaten skal påse at riktig toll og avgift blir fastsatt, og har som en hovedoppgave å føre kontroll med at dette faktisk skjer. Søk i valutaregisteret er et viktig virkemiddel som Toll- og avgiftsetaten bør benytte i sitt arbeid med å avdekke unndratt toll og avgift, sier Harbou-Hals.

Ingen plikt

Finansdepartementet innrømmer likevel at det ikke er noen plikt å legge kortene på bordet om man mottar en oppfordring om å gi opplysninger til tollmyndighetene.

- En privatperson vil ikke ha noen plikt til å etterkomme en slik oppfordring, men det vil normalt være i en privatpersons egeninteresse å bidra til tilstrekkelig opplysning av saken slik at riktig merverdiavgift og toll kan fastsettes, eller det kan avklares at det ikke er grunnlag for å fastsette merverdiavgift eller toll. Når det gjelder bevisvurderingen ved en skjønnsfastsettelse, vil vi legge til at det her er som ellers i forvaltningen gjelder krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt, sier Harbou-Hals.

- Dårlig forvaltningspraksis

Datatilsynet synes det er forstemmende at departementet synes å legge til grunn at bevisbyrden ved etterberegningssaker ligger på den enkelte, når de uttaler at det må være i den enkeltes interesse at det ikke fattes uriktige vedtak mot vedkommende.

- Vi minner om at det er tollvesenet som skal sørge for sakens opplysning, og at det ikke skal fattes vedtak dersom det ikke foreligger tilstrekkelig sannsynlighet for at vilkårene er oppfylt. Å «true» med at det vil kunne fattes uriktige vedtak vitner etter vårt syn om en svært dårlig forvaltningspraksis, sier Rønnevik.

Les mer:

- Ulovlig kontroll fra tollvesenet

Tollsmell etter utenlandsshopping

Les flere nyheter her