Nå skal Forsvarets internrevisjon og varslingskanaler granskes. Forsvarsminister Grete Faremo ber om ekstern hjelp i jobben. Foto: Nils Myklebost / Scanpix
Forsvarsdepartementet vurderer fem varslingskanaler:Gransker egen varsling
Forsvarsminister Grete Faremo ber nå om ekstern hjelp for å vurdere sektorens ulike varslingskanaler. - På tide. Det er vi som sitter igjen med svarteper, sier en tidligere varsler.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
(ABC Nyheter): Forsvarsdepartementet (FD) utlyser nå et oppdrag om granskning av fem varslingskanaler. Det er departementets egen, men også ordningene i Forsvaret, Forsvarsbygg, FFI og Nasjonal sikkerhetsmyndighet som nå skal evalueres av en ekstern, uavhengig part.
- For å få den nødvendige tyngde bør evalueringen utføres av en uavhengig part med best mulig kompetanse innen feltet. Departementet har derfor i dag utlyst oppdraget, sier FDs Marita I. Wangberg.
Det er ventet at anbudskonkurransen offentliggjøres i morgen, fredag, og at det konkrete arbeidet vil starte i midten av desember.
- Svarteper
En tidligere varsler innenfor forsvarsektoren, Gunnar Unneland, er svært kritisk til hvordan systemet håndterer både varsling om suspekte forhold, men også hvordan en tar vare på selve varsleren som person.
- Varslingskanalene fungerer ikke i det hele tatt. Folk tør ikke si noe fordi det fører til represalier. Jeg gjorde det jeg pliktet til og står nå uten arbeid, sier Unneland til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: - Ikke rom for varslere i Forsvaret
Les også: 300.000 kr for heisatur - Forsvaret betaler
Han varslet om økonomiske misligheter og regelbrudd begått av en oberst ved HV-18 i Sør-Varanger. Daværende statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen roste Unneland for eksemplarisk oppførsel, men likevel ble kapteinen presset ut av Forsvarets rekker.
- Det er varsleren som blir sittende med svarteper, konkluder han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForsvarsdepartementet har laget en egen nettside med tema varsling, og har uttrykt stor politisk vilje til å ta hånd om problemstillingen.
- Ja, det er en helt riktig observasjon, samstemmer Per-Yngve Monsen, Norges mest kjente varsler innenfor forsvarssektoren. Det var han som meldte fra om at Siemens overfakturerte Forsvaret, noe som førte til flere granskninger av samrøret mellom private selskaper og forsvarsansatte.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Trusler mot Siemens-varsleren
Les også: Økokrim for lettvinte
- I Forsvaret er det veldig lett å se på konsekvensene av en varsling som noe negativt, at det vil medføre store kostnader å ta tak. Da er det lett å la være og heller ofre varsleren, men på lengre sikt vil det jo bli billigere å ta tak i det det varsles om, sier Monsen.
Vil ha forbedring
Konsulentene som vinner anbudet (verdi under 500.000 kr) skal vurdere alle de fem instansenes ordninger samlet, og i tillegg sammenligne deres praksis med andre steder.
De skal også komme med konkrete forslag til forbedringer.
Det var den såkalte Siemens-saken som gjorde varsling kjent i Norge, og det ble innarbeidet krav om varslingsordninger i større virksomheter i arbeidsmiljøloven i januar 2007.
- Varslingsbegrepet er således relativt nytt og feltet er faglig umodent med lite rettspraksis. Videre mangler det som kan kalles en omforent beste praksis på feltet, sier Wangberg.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det er behov for å sikre at forsvarssektoren får en uavhengig, faglig fundert tilbakemelding på hvordan varslingskanalene i forsvarssektoren fungerer i forhold til våre mål, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenMå sikre anonymitet
Også lederen av Norges offisersforbund (NOF), Egil André Aas, slutter seg til beskrivelsen av at varslerne blir sittende igjen som tapere.
- Det er absolutt nødvendig å få en vurdering av hvordan dette har fungert, sier NOFs leder.
Han viser til at opprettelsen av ulike varslingsmekanismer ikke har ført til flere tilbakemeldinger om kritikkverdige forhold, og mener grunnen er usikkerhet for hvordan varsleren håndteres.
- Jeg tror en vil være tjent med å flytte varslingssystemet ut fra både FD og Forsvarets rekker. En aktør på utsiden kan være med på å sikre varslernes anonymitet, sier han og viser til ulike nettbaserte løsninger som en mulighet.
Artikkelen fortsetter under annonsenPer-Yngve Monsen trekker også fram nettbaserte løsninger som en god mulighet. Da kan man også klare å ivareta anonym og sikker kontakt med varsleren, noe som er nødvendig når mulige misligheter og overgrep skal granskes.
- Ta med varslerne
Varslerne Unneland og Monsen mener begge at varslernes synspunkter må bli hørt i en vurdering av dagens system.
- Det er innlysende at varslerne bør bli hørt. Forsvarsdepartementet kan gjerne kontakte meg, sier Monsen som i dag jobber administrativt for Fretex.
Marita I. Wangberg i FD vil ikke si noe om varslerne også skal bli hørt.
- Det er for tidlig å si noe om, som du skjønner er vi tidlig i prosessen, sier hun.
Forsvarets hovedverneombud, oberstløytnant Geir Arne Nordstrand, var ukjent med FDs planlagte gjennomgang, men han synes likevel det er en god idé.
- Hvis de ønsker å gjøre varslingen bedre, så er det greit. Men jeg ville jo satt pris på å bli involvert i håndteringen av dette, sier Nordstrand som representerer den største andelen ansatte innenfor forsvarssektoren.
