Ser skogen som karbonlager

Vil ta skog til bioenergi: Lars Peder Brekk og Jens Stoltenberg. Foto: Thomas Vermes
Vil ta skog til bioenergi: Lars Peder Brekk og Jens Stoltenberg. Foto: Thomas Vermes

…men tapper gjerne drivstoff av den.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skogen som karbonsluk

Rundt 120 000 km2 eller 37 prosent av arealet i Norge er dekket av skog.

Som følge av temperaturøkning og arealbruksendringer som blant annet redusert beiting, øker skogarealet, spesielt mot nord og opp mot fjellet.

Skog og skogsjord utgjør viktige karbonlagre. Trær som vokser tar opp karbon i form av CO2 fra atmosfæren og bygger på den måten opp store karbonlagre.

Når skog hugges og trevirket forbrennes eller brytes ned biologisk, frigjøres karbon i form av CO2.

I Norge har vi hatt en situasjon der tilveksten har vært høyere enn hogsten, og vi har derfor hatt et nettoopptak av CO2.

Det årlige nettoopptaket i den norske skogen har de fem siste årene vært mellom 25–30millioner tonn CO2.

Kilde: KLIF.

Lillehammer (ABC Nyheter): - Ikke nok med at skogen binder karbon. Trærne lagrer også karbonet. Fangst og lagring av karbon! Helt gratis!

Slik framholdt statsminister Jens Stoltenberg begeistret skogen som enormt viktig for å binde klimagassen CO2 som ellers ville bli sluppet ut fra Norge, da han talte til årsmøtet i Norges Bondelag onsdag.

Vil minske lageret

Det han ikke nevnte, var at regjeringen i sine planer vil øke hogsten av norsk skog med klimaet som begrunnelse – til bruk for bioenergi.

Men forskere advarer mot at økt hogst vil redusere skogens evne til å fange og lagre CO2 mer enn gevinsten ved at biodrivstoffet erstatter fossilt drivstoff.

Regjeringens eget Klimakur-prosjekt har utredet at regjeringens bioenergi-strategi med hogst av 3 millioner kubikkmeter mer tømmer, vil svekke skogens evne til å binde karbon med 3,3 millioner tonn CO2 i 2020.

Les i ABC Nyheter: Biodrivstoff gir mer CO2-utslipp.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk understreker overfor ABC Nyheter at dette tiltaket ikke vil ha positiv klima-virkning i 20-årsperspektiv.

25 ganger Mongstad

Da oljeraffineriet på Mongstad ble bygget, ble overskridelsene så store at begrepet «Mong» oppsto som synonym for en milliard-sprekk.

Vil vi få oppleve en ny «Mong» i klimapolitikken? For se bare hva Stoltenberg så sa:

- Vi gjør det annerledes på Mongstad. Der skal vi prøve å rense 1 million tonn. Men det skogen gjør gratis hvert år, er å rense 25-30 millioner tonn!

Vil kombinere med biodrivstoff

- Så må vi se hvordan vi kan utvikle 2. generasjon biodrivstoff. Det er store og spennende muligheter for skogen som leverandør av biologisk drivstoff, fortsatte Stoltenberg.

- For hver kubikkmeter skog du tar ut til bruk for 2. generasjons drivstoff, reduserer du skogens evne til fangst og lagring av karbon for en lang periode. Kan vinninga gå opp i spinninga for klimaet, Stoltenberg?

Statsministeren kaster ABC Nyheters spørsmål over til landbruks og matminister Lars Peder Brekk:

- Hele poenget er å ta ut gammel skog og plante ut ny skog som får større støvsugereffekt enn den gamle, sier han.

- Det er forskjell på trær, føyer Stoltenberg til.

- Unge trær tar opp mer karbon enn gamle trær. Vi må ha en bærekraftig bruk av skogen, sier han.

Mot SSB-analyse

Virkningen av alderssammensetningen som Stoltenberg og Brekk viser til, er imidlertid analysert av SSB-forsker Bjart Holtsmark. Han kom fram til at det tar så lang tid å erstatte store trær med nyplantede, at det vil ta kanskje 100 år før skogens evne til å fange karbon er gjenopprettet.

Les i ABC Nyheter: - Bioenergi gir sjokk-vekst i utslipp.

Brekk: - Ikke 20-årsperspektiv

Lars Peder Brekk henviser imidlertid til andre norske og internasjonale forskere og hevder å ha FNs klimapanel IPCC på sin side i denne diskusjonen.

- Skogen har et livsløp på 100 år. Vi kan ikke diskutere om CO2-fangst i norsk skog i et perspektiv på bare 20 år, sier Brekk til ABC Nyheter.

- Men i klimapolitikken sies det at vi må handle veldig fort, i hvert fall innen 2020. Kan vi da svekke skogens opptaksevne nå med tanke på at den bygges opp igjen om veldig mange år?

- Problemet er at vi planter for lite ny skog, svarer Brekk.

Personvernpolicy