Er religions- og livssynsdialog en del av den norske beredskapen?

Nyhetsbildet er mer dystert enn på lenge. Krigen i Ukraina fortsetter å kreve tusenvis av liv, uten at noen ende er i syne. Vårt naboland Sverige herjes av en hemingsløs gatekrig mellom ulike organiserte kriminelle miljøer. I tillegg ble tre svensker skutt, og to drept, av en ekstrem islamist i Brussel, simpelthen fordi de var svenske. Krig og blokade har drevet hundre tusen armenere på flukt fra Nagorno-Karabach. Til sist har vi den pågående krigen mellom Israel og Hamas.

Det er denne siste konflikten som i størst grad setter fyr på kommentarfelt og sosiale medier her hjemme. Ugjerningene som Hamas begikk i sitt innledende angrep, er så grusomme at det nærmest er hinsides fatteevne. Sivilbefolkningen på Gaza lider under den voldsomme bombingen, og tusenvis av palestinske sivile har mistet livet, en million mennesker er fordrevet uten noe trygt sted å reise til, og det er mangel på alle slags livsnødvendigheter.

Er det fare for at mer enn kommentarfeltene kan ta fyr her hjemme? Svaret er at ja, det kan det gjøre. Det er alltid en fare for at konflikter i andre land kan manifestere seg her hos oss. Vi har eksempler på at det har skjedd. Eksempelvis har demonstrasjoner i forbindelse med tidligere konflikter mellom Hamas og Israel ført til vold og hærverk. Mer nylig har konflikten mellom to eritreiske grupper ført til offentlige basketak.

Høflighet til forargelse

LES SAKEN

En viss bekymring er derfor på sin plass, men vi er likevel bedre rustet til å håndtere slike utfordringer enn mange andre land. Statsminister, Jonas Gahr Støre, ga uttrykk for hvorfor i Stortingets muntlige spørretime:

– I Norge har vi gode dialogtradisjoner å trekke på mellom ulike miljøer, tros- og livssynssamfunn. Det er ikke noe vi oppretter fordi det er en situasjon, men fordi vi har hatt den dialogen lenge. Det mener jeg har bidratt til å ta ned konfliktnivået i slike saker i Norge

Det Støre sikter til er det langvarige, tette og nære samarbeidet mellom tros- og livssynssamfunn i Norge. Dels gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), som har bedrevet dialog i 27, og dekker bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge. Dels gjennom STLs lokale dialoggrupper, som dekker enda flere og er til stede i mange norske byer. Og dels gjennom ulike andre dialoginitiativer, inkludert bilaterale dialoger, direkte mellom forskjellige tros- og livssynssamfunn.

Støre har rett i at dialogen mellom tros- og livssynssamfunn gjør Norge tryggere.

Dialogen kan ikke hindre folk i å bli påvirket av grufulle hendelser i andre land. Dialogen kan ikke hindre folk fra å bli redde eller rasende over begivenheter som finner sted utenfor Norges grenser. Det dialogen imidlertid gjør er å gi ledende skikkelser i norske tros- og livssynssamfunn kjennskap til hverandre, innsikt i hverandres perspektiver, og en erkjennelse av at det er en lang rekke utfordringer som man kun kan løse sammen. Terskelen er høy for å lange ut mot en dialogpartner man er dus med, og vissheten om at man har noe verdifullt å miste er et incentiv for å besinne seg, både i ord og handling.

STL har lenge hatt som prinsipp at man ikke skal «importere» konflikter fra utlandet hit til Norge, slik at det forsurer dialogen. Nå er det ikke så enkelt som at man kan late som om disse konfliktene ikke finnes når eksempelvis jødiske og muslimske rådsmedlemmer møtes. Det må adresseres. Likevel er det helt vesentlig å erkjenne at slik problemer ikke kan løses her hjemme, og at man må tåle å lytte til andres ulike perspektiver på samme sak.

Støre har rett i at dialogen mellom tros- og livssynssamfunn gjør Norge tryggere. Det har vært mange konflikter som kunne ha vokst seg store og alvorlige, men som har blitt løst før de er blitt offentlig kjent, simpelthen fordi ledere i tros- og livssynssamfunnene har hverandres telefonnumre, og kjenner hverandre godt nok til å ordne opp seg imellom.

Mennesker forbereder en solidaritetsmarkering i Paris 26. oktober, med 30 bilder av barn som er kidnappet eller fortsatt savnet etter at Hamas tok seg inn i Israel 7. oktober. Foto: Themba Hadebe / AP/NTB

Det har vært mange konflikter mellom Hamas og Israel. Den pågående krigen skiller seg ut både i brutalitet og omfang. Det merker vi også når ledere og representanter fra tros- og livssynssamfunnene møtes. Dette er en prøvelse, men flere tiår med dialog har gjort samarbeidet robust, slik dialogen også gjør det norske samfunnet bedre rustet i møte med kriser som skaper store vanskeligheter i andre europeiske land.

Dette høster vi fruktene av i dag. Religions- og livssynsdialogen er en del av den norske totalberedskapen. Det hviler imidlertid et stort ansvar, på alle som er engasjert i dialogen, om å videreføre og styrke dette samarbeidet slik at det kommer fremtidige generasjoner til gode. Én ting er sikkert: Det kommer kriser i fremtiden også.

Forbanna i bunad

LES SAKEN