Forskere har funnet mye RNA i prøver fra denne pungulven som huses ved Naturhistoriska riksmuseet i Sverige. Foto: Mármol Sánchez / Panagiotis Kalogeropoulos
Forskere har for første gang hentet ut RNA fra et utdødd dyr
Den siste kjente tasmanske tigeren døde i 1936. – Uventet og fantastisk å få denne informasjonen fra et utdødd dyr, sier forsker ved UiT Norges arktiske universitet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
De siste to tiårene har forskere stadig gjort fremskritt i å hente ut DNA fra dyr , planter og mennesker som levde i fortiden.
Det har gjort det mulig å kartlegge genomet til for eksempel mammuter.
Undersøkelse av DNA kan avsløre oppskriftsboken til en organisme. RNA kan gi ytterligere informasjon om hvordan oppskriftene ble brukt.
– Forskere har tenkt at RNA er mye mindre stabilt enn DNA og at det er vanskelig å få ut RNA. Veldig få har prøvd å finne det i gamle prøver, forteller Bastian Fromm til forskning.no.
Han og svenske kolleger har nå for første gang hentet ut RNA fra et utdødd dyr.
De har brukt et gammelt skinn fra en pungulv, lagret ved Naturhistoriska riksmuseet i Sverige. Forskningen forteller om hvilke gener som var i bruk i dyrets hud og muskler.
– Vi vet nå at hvis forholdene er gode for å bevare DNA, da er de også gode for å bevare RNA, sier Fromm, som er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Pungulven finnes ikke lenger i dag. (Foto: Tucker/ Wikimedia Commons)
Utdødd rovdyr
Forskerne bak den nye studien har tatt tre prøver fra et 130 år gammelt skinn fra en pungulv. RNA-analysen ble gjort ved Centre for Palaeogenetics i Stockholm.
RNA og DNA
- DNA har to tråder med stigetrinn imellom. RNA ligner veldig, men har bare én tråd og er mye kortere.
- RNA har viktige oppgaver i en celle. Når en oppskrift i genomet skal gjøres om til et protein, lages det arbeidskopier i form av RNA.
- Noen typer RNA er med på å regulere hvilke gener som skal være slått av og på.
Pungulv, eller tasmansk tiger, var et hundelignende rovdyr. Pungulven ble først utryddet fra Australia og Ny-Guinea for rundt 3000 år siden, men overlevde på øya Tasmania.
Europeiske innvandrerne forfulgte pungulven til utryddelse på 1800-tallet og starten av 1900-tallet. Det siste kjente individet døde i en dyrehage i 1936.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVed å studere RNA i for eksempel et utdødd dyr, kan forskere få en bedre forståelse av hva de ulike områdene av DNA-et betyr.
Med RNA kan en kan se på hva slags gener som var i bruk i ulikt type vev. En kan også finne RNA som brukes til å regulere hvilke gener som skal være aktive og ikke.
Illustrasjon av DNA, med to tråder, og RNA med en. Foto: Design_Cells / Shutterstock / NTB
Kjente og nye gener
Forskerne bak den nye studien fikk ut millioner av RNA-sekvenser fra det gamle skinnet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe fant RNA fra aktive gener i skinn og muskler, 270 gener i skinn og 236 i muskler, ifølge Nature.
Forskerne fant også RNA som brukes til å styre hvilke gener som skal være på og av. Noen av disse var ikke kartlagt tidligere.
– Vi fant nye gener i genomet til pungulv for mikroRNA. Det er veldig viktige genregulatorer, sier Fromm.
– Fra et akademisk perspektiv er det uventet og fantastisk å få denne informasjonen fra et utdødd dyr, sier Fromm.
Pungulv er et av dyrene som det jobbes for å gjenopplive, basert på gammelt DNA. Fromm sier at den nye forskningen også er et steg mot dette målet.
Blant andre VG har skrevet om et prosjekt som går ut på å gjenopplive pungulven. Ikke alle forskere er positive.
Mármol Sánchez, som har vært med på den nye studien, sier til NewScientist at det å gjenopplive utdødde dyr ikke var et fokus med forskningen. Men han mener at folk som ønsker å gjøre det, vil ha nytte av å også se på RNA for å få det fulle bildet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bastian Fromm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet og leder en forskningsgruppe ved Norges arktiske universitetsmuseum. Foto: UiT
Håper flere vil lete etter RNA
Den nye studien viser at det er mulig å hente ut gammelt RNA, for eksempel fra levninger på museum.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er ikke første gang forskere finner RNA i dyr som døde for lenge siden.
Fromm var tidligere med på en studie av RNA i 14.300 år gamle levninger etter en hund funnet i permafrost. Likevel er det foreløpig få forskere som har forsøkt å finne RNA i slike prøver.
– Jeg håper det blir en endring i feltet nå og at flere forskere bruker RNA i tillegg til DNA for å utforske gamle prøver fra utdødde dyr, sier Fromm.
Han tror det er stort potensial på feltet.
– Hver celle har kanskje en eller to kopier av genomet, men det finnes mange tusen kopier av RNA i hver celle. Det betyr at det finnes mye mer RNA i en organisme enn DNA.
Se video: De siste levende bildene av den tasmanske tigeren
Hva gener gjør
Det å kunne studere RNA i gamle levninger, åpner opp en ny kilde til informasjon, sier Oliver Smith til Nature. Han er genetiker ved selskapet Micropathology i Storbritannia.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I motsetning til å se på hva et genom er, kan vi se på hva genomet gjør, sier Smith.
RNA kan fortelle om geners funksjon i et utdødd dyr, sier Andrew Pask til New Scientist. Han er forsker ved University of Melbourne og er en del av et team som jobber med å gjenopplive pungulven.
– Vi hadde tidligere trodd at det bare var DNA igjen i museumsprøver og andre gamle prøver, sier Pask.
Arvestoff fra virus
Fromm og kollegaene fant også RNA fra virus i pungulven, selv om det ikke var dette studien handlet om. Virus kan enten ha RNA eller DNA som arvestoff.
Koronaviruset er for eksempel et RNA-virus.
– Det er stor mulighet nå for å bruke protokollene vi har brukt og forbedret, til å ekstrahere RNA fra alle mulige gamle prøver. For eksempel fra flaggermus, sier Fromm.
– Det kan bli veldig interessant for å studere RNA-virus. Da kan man kanskje rekonstruere evolusjonen til viruset eller finne ut hvor det kom fra først.
Referanse:
Emilio Marmol-Sanchez, m.fl.: « Historical RNA expression profiles from the extinct Tasmanian tiger», Genome Research, 18. juli 2023.
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
