Russlands president Vladimir Putin taler på Den røde plass i Moskva på tirsdag 9. mai. Foto: Gavriil Grigorov, Sputnik, Kreml Pool Photo via AP / NTB
Forsker: Russlands invasjon var trolig basert på feilaktige antagelser
I en ny bok lanseres det flere teorier om hva som fikk Vladimir Putin til å gå til krig mot Ukraina.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Torsdag lanseres boken «Krigen i Ukraina», som er ført i pennen av en rekke norske militær- og sikkerhetseksperter. Tormod Heier, professor ved Stabsskolen, er redaktør for boken, som utgis av Fagbokforlaget.
Palle Ydstebø, Tor Bukkvoll og Julie Wilhelmsen er blant de øvrige forfatterne av boken.
I et kapittel av boken tar Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, for seg hvordan Russlands president Vladimir Putin ble overbevist om å gå til krig mot nabolandet.
«De funnene som presenteres i dette kapittelet, tyder på at Russland i betydelig grad angrep Ukraina fordi individuelle trekk ved Putin som president og byråkratiske dysfunksjoner i den russiske etterretningsprosessen etterlot den politiske ledelsen med en forståelse av ukrainske realiteter som lå langt fra virkeligheten. Det vil si at hvis disse individuelle trekkene og dysfunksjonene ikke hadde vært til stede, så er det mulig og rimelig å se for seg at Russland ikke ville gått til angrep», skriver Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHer kan du lese alt om krigen i Ukraina!
Se video: Wagner-sjefen raser mot Moskva
Tre feilaktige antagelser
Nyhetsbyrået Bloomberg meldte i april i fjor at avgjørelsen om å invadere Ukraina ble tatt av et svært lite antall personer: Putin selv, forsvarsminister Sergej Sjojgu, sjefen for den russiske generalstaben, Valerij Gerasimov, og det russiske sikkerhetsrådets leder Nikolaj Patrusjev.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBukkvoll peker på tre feilaktige antagelser om Ukraina og Vesten som trolig var nødvendige forutsetninger for beslutningen om å gå til krig.
«Den ene var at store deler av den ukrainske befolkningen ville ønske angriperne velkommen. Den andre var at det ukrainske forsvaret lett ville la seg overmanne, og den tredje var at reaksjonene fra Vesten ikke ville bli verre enn at de var til å leve med», skriver sjefsforskeren.
Hevdet Putin var dårlig informert
Bukkvoll skriver også om hvordan coronapandemien og isolasjon kan ha påvirket Putin. Presidentens isolasjon under pandemien kan i seg selv ha vært en medvirkende årsak til beslutningen om invasjon, ifølge Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Flere kilder nært Kreml har påpekt at pandemien førte til at Putin gjennom fysisk og informasjonsmessig isolering fikk videreutvikle sin historisk baserte Ukraina-lidenskap uten mulighet for selv den minste korreksjon. En anonym representant for en av de russiske sikkerhetsstyrkene hevdet overfor den russiske journalisten Roman Anin at Putin paradoksalt nok antagelig var en av de dårligst informerte i hele Kreml om hva som faktisk foregikk i Ukraina», heter det i boken.
Torsdag lanseres boken «Krigen i Ukraina». Foto: Fagbokforlaget
Våren 2022 hevdet en anonym kilde i Kreml overfor Anin at Putin under pandemien gjennomførte svært få møter ansikt-til-ansikt.
«En kilde nært Kreml ble for eksempel overrasket da han skjønte at Putin trodde det ukrainske Azov-regimentet fremdeles, i 2022, var utenfor ukrainske myndigheters kontroll. Denne kilden ble etter dette bekymret for hva presidentens isolasjon hadde gjort med hans virkelighetsforståelse», skriver Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenSjefsforskeren vurderer det slik at det derfor kan være at Putin ville hatt en mer korrekt forståelse av virkeligheten enn det han hadde uten covid og isolasjon.
«Om dette ville ha hindret han fra å gi ordre om full invasjon, er umulig å si, men det kunne i hvert fall ha hatt en modererende virkning på beslutningstagningen», skriver Bukkvoll.
