Internasjonale faktasjekkere: Minst 1000 russiske stridsvogner ødelagt i Ukraina

Ødelagte russiske stridsvogner etter harde kamper mot ukrainske styrker i landsbyen Dmytrivka, nær Kiev, i krigens innledende fase.
Ødelagte russiske stridsvogner etter harde kamper mot ukrainske styrker i landsbyen Dmytrivka, nær Kiev, i krigens innledende fase. Foto: Efrem Lukatsky / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

De militære tapene på russisk side skal være i ferd med å nå astronomiske høyder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nesten daglig kommer det nye rapporter om russiske tap av militært materiell.

Mange av meldingene er ikke mulig å verifisere, men ifølge vestlig etterretning, blant andre Institute for the Study of War (ISW), er det mye som tyder på at Russland er påført betydelige nederlag på slagmarken. Russerne på sin side hevder det stikk motsatte og sier at spesialoperasjonen «går som planlagt.»

Senest 6. september melder Ukrainas operative kommando «Sør» at deres styrker har ødelagt fire russiske stridsvogner, ett Ka-50 helikopter, 12 enheter pansrede kjøretøy, fire Msta-B og Msta-S haubitser, tre Giatsint-B og Giatsint-S selvgående kanoner. Minst 86 russiske soldater skal være drept i offensiven rundt Kherson.

Ukrainske styrker skal dessuten ha gjennomført 18 angrep mot russiske stillinger og støttepunkter siste døgn. Fire ammunisjonsdepot, et kommunikasjonssenter og ett anti-tank missilsystem skal være satt ut av spill, ifølge Kyiv Independent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Har ødelagt Russlands mest avanserte stridsvogner

Ifølge Defence Blog har russiske tropper mistet mer enn tusen stridsvogner i løpet av krigens første seks måneder. 624 av tanksene skal være ødelagt i kamp, mens de øvrige er forlatt av russiske soldater eller beslaglagt av ukrainske soldater.

Militæranalytikere, bestående av en gruppe internasjonale faktasjekkere ved navn Orxy, har helt siden krigen startet gått systematisk gjennom bilder og videoer postet på sosiale medier. Arbeidsmetoden betegnes som åpen kildekode-etterretningsanalyse. Funnene dokumenteres fortløpende til åpent innsyn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De fleste av de ødelagte stridsvognene skal være av typen T-72B og T-72B3. Dette er i hovedsak gamle tanks som ble produsert i det tidligere Sovjetunionen. I tillegg er et tyvetalls av russernes mest avanserte stridsvogner, T-90, ødelagt.

«Mengden ødelagt utstyr er betydelig høyere enn registrert»

Pro-russiske tropper og stridsvogner fotografert i utkanten av den beleirede sørlige havnebyen Mariupol, Ukraina 20. mars 2022. Foto: Alexander Ermochenko / Reuters
Pro-russiske tropper og stridsvogner fotografert i utkanten av den beleirede sørlige havnebyen Mariupol, Ukraina 20. mars 2022. Foto: Alexander Ermochenko / Reuters

«Denne listen inkluderer bare ødelagte kjøretøyer og utstyr som det er tilgjengelig bilde- eller videobevis for. Derfor er mengden ødelagt utstyr betydelig høyere enn registrert her», skriver Orxy i sin rapport.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Håndvåpen, ATGM-er, MANPADS, ammunisjon, droner, sivile kjøretøyer, tilhengere og annet forlatt utstyr er ikke inkludert i denne listen.

«All innsats har gått med til å unngå dupliserte oppføringer og skjelne statusen til utstyret mellom beslaglagt eller forlatt. Mange av oppføringene som er oppført som «forlatt» vil sannsynligvis ende opp med å bli beslaglagt eller ødelagt».

– Dette er massivt store tap

Oberstløytnant og hovedlærer ved Krigsskolen, Palle Ydstebø, sammenligner de russiske tapstallene med andre verdenskrig.

– Dette er massivt store tap. Vi må tilbake til de virkelige store operasjonene i andre verdenskrig for å finne noe å sammenligne med. Ukrainske styrker forsøker nå å ødelegge så store russiske styrker som overhodet mulig. Målet er ikke å ta terreng, men heller å ødelegge utstyr, forsyningslinjer og kommandoplasser, sier Ydstebø til NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På tross av de massive materielle ødeleggelsene har russerne trolig store reserver i bakhånd. Samtidig er det knyttet stor usikkerhet til hvorvidt dette utstyret fortsatt er intakt eller må moderniseres eller repareres før det kan settes inn i strid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Overdriver fiendens tap

«Det er sannsynlig at Russland kan fortsette sine angrep i lengre tid fremover uten å belaste ressursene. Vi kan ikke si det samme om Ukraina,» skriver Interest Engineering, en gruppe bestående av videografer, ingeniører og journalister.

Hvis man legger data fra det ukrainske forsvarsdepartementet til grunn, er de russiske tapstallene trolig enda høyere, nær det dobbelte av hva Defence Blog opererer med. Det er et kjent fenomen fra krig at partene bevisst forsøker å overdrive og manipulere motstandernes tap, samtidig som man bagatelliserer og nedjusterer egne nederlag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russland på sin side har ikke offentliggjort sine tap siden 5. mars, det vil si da krigen hadde pågått i kun 12 dager. Etter dette har Putins ledelse lagt lokk på dødstallene og tap av militært materiell.

En ukrainsk soldat foran en ødelagt russisk T-90 stridsvogn. Foto: Reuters/NTB
En ukrainsk soldat foran en ødelagt russisk T-90 stridsvogn. Foto: Reuters/NTB

«Slagmarker i det nordlige Ukraina er blitt til tankkirkegårder»

Ukraina på sin side opererer med disse tapstallene av russisk materiell per 6. september: 2.077 stridsvogner, 4.484 pansrede kampvogner, 3.305 kjøretøyer og drivstofftanker, 1.179 artillerisystemer, 296 rakettsystemer, 156 luftvernsystemer, 207 helikoptre, 236 fly, 876 droner og 15 båter.

Ifølge det ukrainske militæret har om lag 50.000 russiske soldater falt på slagmarken i krigens første halvår, skriver Ukrinform. Tallene er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

«I april hadde mange slagmarker i det nordlige Ukraina blitt til tankkirkegårder, med dusinvis av utbrente stridsvogner som ble fjernet av ukrainske antitank-patruljer. Dette er et tungt slag for Russlands offensive evne, selv gitt dets store militære styrke. I motsetning til propagandaen, er Russlands beryktede store lager av sovjetiske stridsvogner ikke mer enn en haug med skrapmetall som ikke er egnet til å brukes i kamp,» skriver Kyiv Independent i en kommentar.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Putin tatt på senga av innbitt ukrainsk motstand

Da Putin trykket på den røde knappen natt til 24. februar hadde ledelsen i Kreml et håp om en rask seier mot sine slaviske brødre i vest. Men lynkrigen utviklet seg raskt til en sammenhengende storm av innbitt ukrainsk motstand og sviende nederlag.

Presidentens fatale feilvurdering av hvilken motstander han sto overfor har allerede kostet titusenvis av unge russiske menn livet. Mange av soldatene visste ikke engang at de skulle delta i en krig med nabolandet. I stedet var de lurt til å tro at de bare var på en øvelse.

Da virkeligheten omsider gikk opp for Putins krigere, var det allerede for sent. Krigen var et faktum og de befant seg langt inne på fiendens territorium.

Mange russere har allerede måtte bøte med livet. Andre er skadd for livet eller tatt til fange. Andre har rømt eller desertert. De som er fortsatt er igjen inne på okkupert ukrainsk land kjemper for livet hver dag mot ukrainske forsvarere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsnakket Medvedev seg?

Russlands president Vladimir Putin og statsminister Dmitry Medvedev. Foto: Maxim Shemetov / Reuters
Russlands president Vladimir Putin og statsminister Dmitry Medvedev. Foto: Maxim Shemetov / Reuters

Allerede i april siterte blant andre Business Insider og CNN en høytstående amerikansk tjenestemann i Pentagon som anslo at Russland hadde mistet nærmere 1.000 stridsvogner. Da var krigen knapt to måneder på vei. Skulle dette anslaget stemme vil tapstallene i september være betydelig høyere ettersom kampene de siste månedene har vært stadig mer intense.

Kreml-talsmann Dmitrij Peskov kan ha forsnakket seg da han i et intervju med Sky News 8. april innrømmet at Russland hadde mistet et stort antall soldater i Ukraina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har betydelige tap av tropper, og det er en stor tragedie for oss. Våre militære styrker gjør sitt beste for å få en slutt på denne operasjonen. Vi håper at vi i løpet av de kommende dagene, i overskuelig fremtid, vil nå våre mål eller avslutte operasjonen ved forhandlingene mellom russisk og ukrainsk delegasjon, uttalte Peskov den gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lavrov: – Absolutt anti-folkefiendtlig og anti-historisk

I mellomtiden har frontene hardnet betydelig til. Ingen snakker lenger om fredsforhandlinger. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gjort det klart at hver tomme av russiskokkupert territorium skal befris før fred kan diskuteres, og at det ikke kommer på tale å gi etter for russiske krav.

Russerne på sin side sier åpent at målet er å styrte dagens ukrainske regjering og befri det ukrainske folket fra nazismens klør. Samtidig bruker Russland leiesoldater fra Wagner Gruppen, som har flagget sine nazi-sympatier.

Russlands utenriksminister Sergei Lavrov har tidligere gjort det klart at krigen mot Ukraina ikke handler om Ukraina, men om å gjenopprette verdensordenen hvor Russlands storhet skal gjenreises.

– Vi er fast bestemt på å hjelpe befolkningen i Øst-Ukraina til å frigjøre seg fra byrden av dette absolutt uakseptable regimet. Vi vil hjelpe det ukrainske folket til å kvitte seg med regimet, som er absolutt anti-folkefiendtlig og anti-historisk, sa Lavrov ifølge AFP under toppmøtet i Den arabiske liga i Kairo i slutten av juli.

Les også: Gorbatsjov begraves «i stillhet» – Et paradoks, sier Bondevik

This photograph taken on August 26, 2022 shows burnt Russian tanks in an improvised dump in Mariupol amid the ongoing Russian military action in Ukraine. (Photo by STRINGER / AFP) Foto: Stringer / AFP
This photograph taken on August 26, 2022 shows burnt Russian tanks in an improvised dump in Mariupol amid the ongoing Russian military action in Ukraine. (Photo by STRINGER / AFP) Foto: Stringer / AFP