Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner, forskningsleder ved Stabsskolen, mener det har vært en ny kald krig siden 2014 da Russland annekterte Krim-halvøya. Foto: NTB
Tormod Heier: Det kan hende vi er inne i en ny kald krig
Professoren mener den nye kalde krigen startet for åtte siden.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Søndag omtalte ABC Nyheter en dansk rapport som hevder at en ny kald krig nærmer seg, og at stormakter vil utfordre den verdensordenen vi kjenner i dag.
Tormod Heier, professor i militær strategi ved stabsskolen, mener en ny kald krig har pågått i mange år allerede.
– Etter min mening har vi allerede vært inne i en ny kald krig siden den russiske annekteringen av Krimhalvøya i 2014. Med Russlands invasjon av Ukraina i februar i år er denne kalde krigen naturlig nok forsterket, sier Heier til ABC Nyheter.
– Den nye krigen overskygger noen viktige forskjeller
Militærprofessoren mener den nye kalde krigen ikke bør forveksles altfor mye med det han omtaler som «gamle» kalde krigen, som oppstod i kjølvannet av andre verdenskrig.
– Det er fordi den nye kalde krigen overskygger noen viktige forskjeller. For eksempel at den gamle kalde krigen var ideologisk betinget, mellom demokrati og kommunisme. I dag derimot, ser vi heller et skille mellom liberale og konservative samfunnsmodeller. Før snakket vi om to adskilte parallelle samfunnssystemer. I dag er det en sterkere gjensidig avhengighet mellom de to samfunnssystemene øst og vest i Europa, analyserer Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Noe slikt passer ikke i det moderne nye Europa
Professoren mener det russiske samfunnet er mye svakere enn det vestlige, både politisk, økonomisk og militært.
– Krigene den gangen var også ofte forbundet med eksistensielle forsvarskamper på eget territorium. I dagens kalde krig må vi også utkjempe småkriger rundt om i andre regioner. I den «gamle» kalde krigen var det dessuten en mer jevnbyrdig maktbalanse; en jevnbyrdighet mellom Nato og Sovjetunionen som også resulterte i en mer uttalt respekt for hverandres innflytelsessfærer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– I dagens Europa er det i tillegg helt uaktuelt å tillate russerne eksklusive innflytelsessfærer utenfor egne grenser. Som for eksempel i Baltikum, Polen eller i Ukraina, legger Heier til og peker på at dette kan blant annet kan være fordi Europa i dag har en helt ny generasjon med politikere og borgere.
Videre sier han at denne generasjonen er mye mer opptatt av nasjonenes valgfrihet enn generasjonene som vokste opp under dem «gamle» kalde krigen. Den generasjonen var mer opptatt av det vi i dag ser på som «gammeldags» maktbalanse, ifølge Heier.
– Noe slikt passer ikke i det moderne nye Europa. Det kan nok være at vi er inne i en kald krig, men den er annerledes enn den gamle, sier han.
