Neil Armstrong har her akkurat plantet det amrikanske flagget på månen. Foto: AFP/NASA/NTB
53 år siden månelandingen: Her er seks fakta du ikke visste
Det er lørdag 53 år siden Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collin tok av fra John F. Kennedy Space Center for å dra til månen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
16. juli 1969 fant den historiske oppskytningen av Apollo 11 sted. Mennesket var for første gang på vei mot månen. Begivenheten ble sett av over 600 millioner TV-seere verden over, i tillegg til en million tilskuere som hadde samlet seg rundt oppskytningsbasen. Likevel er mange av detaljene rundt månelandingen ukjente for folk flest. Her er seks fakta du kanskje ikke visste om romferden som endret alt.
Armstrong tok med seg propellen til verdens første fly
Neil Armstrong hadde med seg en veldig spesielle suvenirer i Apollo 11, som en hyllest til to andre pionerer. Dette var propellen til Wright brødrenes første motordrevne fly. Det skriver Time Magazine i en artikkel fra 2018.
Brødrene Wilbur og Orville Wright ble skrevet inn i historiebøkene da de lyktes i å få Wright Flyer på vingene 17. desember 1903, 66 år før Armstrong og kollegaene satte kursen mot månen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Neil Armstrong har fått på seg romdrakten på vei mot oppskytningsrampen 16. juli 1969. Foto: NTB/AP
Nixon hadde krise-tale i baklommen
Selv om astronautene fikk måneferden til å se uproblematisk ut på TV, satt Nasa med data som tilsa noe annet. Romferden var definitivt den mest farefulle reisen mennesket noen gang hadde begitt seg ut på i 1969.
Kort tid før oppskytningen, ringte den pensjonerte astronauten, Frank Borman til president Richard Nixons taleskriver.
«Du burde vurdere å skrive en alternativ tale til presidenten i tilfelle en ulykke skjer», skal Borman ha sagt.
Det tok taleskriveren til seg, og talens første ord lød slik:
«Skjebnen har bestemt at mennene som dro til månen for å utforske, skal bli på månen for å hvile i fred».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHeldigvis ble talen aldri brukt. Insider publiserte den i sin helhet i 2019.
Astronautene måtte i karantene etter hjemkomsten til jorden
Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins måtte i en 21-dagers karantene etter å kommet hjem fra månen. Det førte blant annet til at Neil Armstrong feiret 39 årsdagen sin isolasjon. Det skrev CNN i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsenAstronautene var nemlig kommet i kontakt månemateriale. Nasa var redde for at utenomjordiske bakterier skulle spre sykdommer i USA. I tillegg ønsket forskerne å beskytte potensielt liv som kunne ha blitt med hjem fra månen.
President Nixon hilser på de tre astronautene som måtte isoleres i en karantene-container. Foto: AP/NTB
Det ble lagt igjen et irsk lydopptak
Astronautene forlot flere gjenstander på månen, inkludert bilder av mennesker, og lydopptak av flere forskjellige språk. Det skulle representere oppdragets globale betydningen.
Et av lydopptakene som ble tatt med var en melding fra den irske presidenten Éamon de Valera, i følge den irske radiostasjonen Newstalk. Meldingen var skrevet og fremført på irsk.
«Måtte Gud gi oss dyktigheten og motet som trengs for å reise til månen». Slik innledet de Valera talen.
Medaljonger med navnene til de tre astronautene som omkom i den første Apollo-oppskytning ble også lagt igjen, i tillegg til medaljonger med navnene til to kosmonauter som døde i en lignende ulykke.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Landingsfartøyet hadde bare 15 sekunder med drivstoff igjen
På vei ned mot månens overflate begynte en varsellampe å lyse inne i Apollo 11s landingsfartøy, Eagle. Det var mye mindre drivstoff igjen enn forventet.
I et videointervju med The Guardian fra 2019 forteller Buzz Aldrin om hvordan han holdt pusten på vei ned til månen etter at drivstofflampen begynte å lyste.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Dere må bruke kortere tid enn 60 sekunder fra nå», skal kontrollrommet i Houston ha sagt under nedstigningen.
Aldrin innrømmer at han var stresset, men forteller at han ikke ville forstyrre Armstrong som hadde ansvaret for landingen.
– Jeg hadde lyst til å si «skynd deg, skynd deg», men jeg så at Neil hadde nok å tenke på, sier den pensjonerte astronauten til The Guardian.
Ikke før Eagle hadde landet trygt på måneoverflaten kunne Aldri puste lettet ut. Da var det 15 sekunder med drivstoff igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Foto: AFP/NASA/NTB
Armstrongs kjente sitat er omstridt
De berømte første ordene til Neil Armstrong var kanskje ikke så spontane som mange tror, ifølge Armstrongs bror.
I en rekke intervjuer, og til og med i sin egen selvbiografi, har Armstrong fortalt at han tenkte på ordene etter at han ankom månen. De skal ha kommet til ham mens han ventet på å forlate månemodulen Eagle.
Broren Dean mener derimot at dette er en løgn. I en BBC-dokumentar fra 2012 forteller broren at de to diskuterte sitatet måneder i forveien. Neil skal ha gitt Dean et håndskrevet notat mens de spilte Risk en kveld.
– På den lappen sto det «Et lite skritt for et menneske, men et stort skritt for menneskeheten», forteller Dean i dokumentaren.
Deretter skal Neil Armstrong ha spurt: «hva synes du om det?». Broren skal ha svart: «det er fantastisk.»
«Jeg trodde kanskje du kom til å like dette», skal Neil Armstrong ha avsluttet med å si.
Hvem av brødrene som hadde rett får vi aldri vite. Neil Armstrong døde i 2012, mens broren, Dean, døde i 2020.
24 juli 1969: Løytnant og falskjermhopper Clancey Hatleberg sammen med Apollo 11-astronautene Neil Armstrong, Michael Collins og Buzz Aldrin i redingsbåten i Stillehavet tilbakekomsten fra Månen. Foto: Ho / Nasa/AFP/NTB
