Biden slår alarm om demokrati på vikende front

President Joe Biden under demokratitoppmøtet torsdag. Det avholdes som et nettmøte. Foto: Susan Walsh / AP / NTB
President Joe Biden under demokratitoppmøtet torsdag. Det avholdes som et nettmøte. Foto: Susan Walsh / AP / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

President Joe Biden åpnet sitt demokratitoppmøte torsdag med en klar advarsel – demokratiske institusjoner er på vikende front i hele verden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Presidenten oppfordret samtidig verdens ledere om gå «arm i arm» og vise at demokratier kan levere når det trengs.

Biden sier det nå er kritisk viktig å øke innsatsen for å fremme demokratiet. Han nevnte også sin egen innsats for å få på plass lover som sikrer velgernes rettigheter i USA, og henviste til trusler mot landets demokratiske institusjoner og tradisjoner.

– Dette haster. Dataene vi ser, peker stort sett i feil retning, sa Biden.

Toppmøtet avholdes virtuelt. Det har blitt utsatt for skarp kritikk av USAs globale rivaler, som ikke er invitert:

– Toppmøtet vil fyre opp under ideologisk konfrontasjon og skape en kløft i verden, samt danne nye skillelinjer, slo Kina og Russlands USA-ambassadører fast i en sjelden felles kommentarartikkel nylig.

De beskyldte USA for å ha en kald krig-mentalitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bidens regjering kritiseres også for hvilke nasjoner som er valgt ut til å delta. Ikke alle har like sterke demokratiske tradisjoner.

Vanskelig teknologiutvikling

Innsats for å fremme demokrati er et sentralt element i Bidens utenrikspolitiske agenda. Presidenten har lovet å føre en langt mer utadvendt politikk enn forgjengeren Donald Trump gjorde med sitt slagord «America First».

I talen torsdag kunngjorde Biden planer for et initiativ som skal fordele opptil 424 millioner dollar for å støtte uavhengige medier, antikorrupsjonsarbeid og andre tiltak.

Lederne i de inviterte landene snakket i tur og orden etter åpningen av møtet torsdag, mange hadde gjort opptak på forhånd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et gjennomgangstema var belastningen den hurtige teknologiske utviklingen har på nasjonene. Flere tok også opp problemer med desinformasjonskampanjer som har mål å undergrave tilliten til institusjoner og valg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den demokratiske samtalen endrer seg, sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen.

– Ny teknologi og stor teknologiselskaper legger i økende grad premissene for den demokratiske dialogen, noen ganger med større vektlegging av rekkevidde enn av ytringsfrihet, sa hun.

– Ikke gitt

Toppmøtet finner sted samtidig som Biden forsøker å presse Russlands president på defensiven etter en stor russisk styrkeoppbygging ved grensen til Ukraina. Mange i Europa og USA frykter at Russland forbereder en invasjon av landet.

Blant deltakerne på demokratitoppmøtet var også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som skulle snakke med Biden om situasjonen senere samme dag.

– Demokrati er ikke noe som er gitt, det må kjempes for, skrev han i en Twitter-melding.

Polens president Andrzej Duda kritiserte Russland i sin tale, og fordømte myndighetene i Moskva og deres støtte til Hviterussland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russlands president Vladimir Putin hadde ingen kommentar til toppmøtet torsdag, men deltok selv i en videokonferanse med Kremls eget menneskerettsråd.

USA i vansker

Fra mange hold er bekymringen stor for tilstanden til demokratiet i USA.

Lokalpolitikere og valgte representanter trekker seg i hopetall over hele landet, og en hovedårsak er ifølge AP stadige konfrontasjoner med hissige aktivister på skolestyremøter, i valglokaler og i møterommene i fylker og lokalsamfunn.

Delstater innfører stadig flere lover for å begrense tilgangen til å stemme, noe som gjør det vanskeligere for amerikanere å delta i valg.

Mange republikanere støtter også opp om president Donald Trumps diskrediterte og udokumenterte påstander om valgfusk, og stormingen av Kongressen 6. januar har vekket stor uro for hvor landet egentlig er på vei.