Titusener protesterte mot lover som begrenser muligheten til å stemme i USA

Lørdag var det store demonstrasjoner i Washington og flere titall andre amerikanske byer, fra Seattle til Atlanta.

Datoen var ikke tilfeldig. Det var på denne dagen i 1963 at en kvart million mennesker samlet seg til borgerrettighetsmarkering i Washington, der Martin Luther King Jr. holdt sin mest berømte tale. Blant talerne lørdag er hans sønn Martin Luther King III.

Demonstrantene frykter at loven om velgerrettigheter som ble vedtatt av Kongressen i 1965, Voting Rights Act, er i ferd med å svekkes kraftig. Formålet med loven var i sin tid å gjøre slutt på diskriminerende valgregler.

I etterkant av innføringen ble det i en del delstater, særlig sør i USA, likevel innført regler av teknisk art som gjorde det vanskeligere for svarte amerikanere å stemme. Denne gruppen regnes i våre dager gjerne som hovedsakelig demokratisk anlagt.

Kritikerne mener denne prosessen nå har skutt kraftig fart i etterkant av tidligere president Donald Trumps vedvarende påstander om valgfusk, påstander som er blitt kategorisk avvist både av hans eget justisdepartement og gjennom flere titall rettssaker.

Påstandene har imidlertid stort gjennomslag i republikanske kretser i USA, omtales stadig i konservative TV-kanaler og spres vidt i sosiale medier.

Som følge av det har minst 18 delstater innført til sammen 30 restriktive valglover, og flere titall andre er under vurdering, ifølge tankesmia Brennan Center for Justice.

Flere ansatte i Capitol-politiet går til sak mot Donald Trump

LES SAKEN