Interneringsleirene i Kina:

Flyktninger fra Xinjiang bryter stillheten: – Systemet er designet for å knekke deg

En kinesisk politimann står vakt mens en gruppe kvinner venter på å bli fraktet til en ny interneringsleir. Menneskerettighetsorganisasjoner er bekymret for sikkerheten til minoriteter i landet, spesielt i Xinjiang-området.
En kinesisk politimann står vakt mens en gruppe kvinner venter på å bli fraktet til en ny interneringsleir. Menneskerettighetsorganisasjoner er bekymret for sikkerheten til minoriteter i landet, spesielt i Xinjiang-området. Foto: AFP

Qelbinur Sedik var lærer ved en av interneringsleirene, og har fortsatt familie i den kinesiske regionen. Nylig ble hun oppringt fra søsterens nummer, men da hun tok telefonen svarte en fremmed mann.

Qelbinur Sedik var i gang med å lage frokost da telefonen ringte. Det var en videosamtale fra Sediks søster, og synet av søsterens navn på skjermen gjorde henne nervøs. Flere måneder hadde gått siden de sist snakket sammen.

Kjøkkenet Sedik sto i var en del av et midlertidig hjem i Nederland som hun bor i sammen med flere andre flyktninger. De fleste andre hadde flyktet fra Afrika. Sedik hadde flyktet fra Kina. Da hun tok videosamtalen var det ikke søsterens ansikt som dukket opp på skjermen, men en politimann fra hjembyen hennes Xinjiang.

Dette bildet, frigitt av myndighetene i Xinjiang, viser fanger som deltar i såkalte de-radikaliseringsklasser ved en leir i området. Foto: Xinjiang Juridical Administration / Wikimedia Commons
Dette bildet, frigitt av myndighetene i Xinjiang, viser fanger som deltar i såkalte de-radikaliseringsklasser ved en leir i området. Foto: Xinjiang Juridical Administration / Wikimedia Commons

Sterilisering, tortur og folkemord

Sedik er en av 22 personer som i løpet av de siste ukene har gått til BBC for å fortelle om truslene, trakasseringen og angrepene folk i Xinjiang-området opplever. FN estimerer at Kina har arrestert over 1 million uigurer og andre muslimer, og satt dem i fangeleirer. Den kinesiske stat anklages for å begå tvangsarbeid, sterilisering, tortur, voldtekt og folkemord.

Kina benekter tilfellene og beskriver leirene som utdanning- og arbeidstreningssenter som styres av Xinjiangs uigurske selvstyreregjering.

(Saken fortsetter under bildet)

Sala Jimobai og sønnen Aqzhol Dakey holder et bilde av ektemann og pappa Dakey Zhunishan, en gjeter som ble arrestert og fraktet til en av leirene i Xinjiang. Jimobai og sønnen befinner seg i Kasakhstan. Foto: Dake Kang / AP/NTB
Sala Jimobai og sønnen Aqzhol Dakey holder et bilde av ektemann og pappa Dakey Zhunishan, en gjeter som ble arrestert og fraktet til en av leirene i Xinjiang. Jimobai og sønnen befinner seg i Kasakhstan. Foto: Dake Kang / AP/NTB

30 år med uro

Xinjiang omfatter det historiske området Øst-Turkestan, som også er blitt kalt Uiguristan. Territoriet var før en del av Kashmirs Ladakh-regionen. Under sluttfasen av den kinesiske borgerkrigen var området en del av Folkerepublikken Kina, før det i 1955 ble erklært en autonom del av landet. For tiden bor det 25 millioner innbyggere i området, hvor en stor andel er forskjellige minoriteter.

I løpet av de siste tiårene har store kilder til olje og mineraler blitt funnet i området, og Xinjiang er for tiden Kinas største produsent av naturgass. Den økte tilstedeværelsen av kinesiske virksomheter i området i løpet av de siste 30 årene har blitt møtt med en voksende motstandsbevegelse fra Øst-Turkestan, som har ført til uro, flere terrorangrep og sammenstøt mellom separatister og militære styrker i Xinjiang.

Konfliktene førte til at kinesiske myndigheter opprettet interneringsleirer i området. Ifølge myndighetene brukes leirene til å skolere radikaliserte muslimer, hovedsakelig uigurer, i området. Ifølge flyktninger som Sedik er det konsentrasjonsleirer.

«Det sorte rommet»

Sedik var ansatt som lærer i en av Xinjiang-leirene. Hun og flere andre mener at målet med leirene er å knekke folket. En av kvinnene som også har stått frem er Tursunay Ziawudun.

– Etter midnatt kom vaktene til cellene våre, pekte ut de kvinnene de ønsket og tok dem med ned korridoren til «det sorte rommet». Etterpå kunne du ikke fortelle noen hva som hadde skjedd. Slik er systemet designet for å knekke personer, fortalte Ziawudun i en større BBC-rapport i februar. Ziawudun hevder å selv ha blitt valgt ut flere ganger.

Både Zuawudun og Sedik ble omsider løslatt og rømte fra Xinjiang. Begge lever i frykt for at de skal bli sendt tilbake.

(Saken fortsetter under bildet)

En gruppe flyktninger fra Xinjiang er blitt fraktet til et mottak ved grensen mellom Thailand og Malaysia. Foto: Athit Perawongmetha / Reuters/NTB
En gruppe flyktninger fra Xinjiang er blitt fraktet til et mottak ved grensen mellom Thailand og Malaysia. Foto: Athit Perawongmetha / Reuters/NTB

Hevder at innbyggere aldri eksisterte

Flere internasjonale organisasjoner har gått ut og anklaget Kina for folkemord, noe kinesiske myndigheter mener er vestlig propaganda.

– Dette er totalt oppspinn, skal en embetsmann i Xinjiang ha sagt under en pressekonferanse onsdag, skriver Global Times.

Nylig gikk kinesiske myndigheter ut og anklaget et australsk institutt for å spre feilinformasjon om flere bygninger i Xinjiang, skriver South China Morning Post. Instituttet påstår å ha identifisert 380 bygninger i Xinjiang som fangeleire.

Talsmann for Xinjiangs regjering Xu Guixiang hevder at 343 av disse bygningene er skoler, offentlige bygg, sykehus og boligblokker. De oppgir ikke hva de resterende 37 bygningene brukes til. Xu anklager instituttet for å drive anti-kinesisk propaganda.

– Disse såkalte instituttene er finansiert av anti-kinesiske organisasjoner med støtte fra USA og andre vestlige anti-kinesiske makter, sier XU.

Instituttet hevder å ha identifisert 12.050 innbyggere de mener i skrivende stund er ofre for forfølgelse. Xu hevder at 6962 av dem lever normale liv, 3244 sitter i fengsel, 264 bor utenfor Kina, 238 er døde, og at 1342 personer aldri eksisterte.

EU, USA, Canada og Storbritannia har alle innført sanksjoner mot Kina som følge av hendelsene i Xinjiang. I slutten mars sluttet Norge seg til EUs sanksjoner mot personer og selskaper i Kina som anklages for menneskerettighetsbrudd, skriver Klassekampen. Sanksjonene ble møtt med motreaksjoner fra Kina, som har innført sanksjoner mot ti europeiske personer og flere selskaper. En svensk forsker er blant de sanksjonerte.

Telefonsamtalen

Ifølge BBC bor det mange flyktninger fra Xinjiang rundt omkring i Europa, deriblant i Norge. Flere har fått slike telefoner som Sedik fikk fra søsterens nummer. Ifølge Sedik ble hun konfrontert med hennes lange opphold i Europa, og fikk en påminnelse fra politimannen om at de ofte besøker familien hennes i Xinjiang.

I løpet av videosamtalen ble telefonen vendt mot Sediks familie, hvor søsteren skal ha ropt «hold kjeft! Du må holde kjeft nå». Før linjen ble brutt skal politmannen ha bedt Sedik ta kontakt med den kinesiske ambassaden, slik at de kan sørge for at hun trygt kommer seg hjem igjen til Xinjiang. Sedik, slik som Ziawudun, lever i frykt for at hun skal bli sendt tilbake på tvang.

Personvernpolicy