Fredsprisvinneren får kritikk av Jemens opprørere

Jemenittiske flyktninger med mat som er levert av Verdens matvareprogram - årets fredsprisvinner. Bildet er tatt på en skole i Jemens hovedstad Sana i fjor.
Jemenittiske flyktninger med mat som er levert av Verdens matvareprogram - årets fredsprisvinner. Bildet er tatt på en skole i Jemens hovedstad Sana i fjor. Foto: Hani Mohammed / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Houthi-opprørerne hevder Verdens matvareprogram (WFP) mangler nøytralitet og mener fredsprisvinneren har sviktet i kampen mot sult i Jemen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Opprørerne er tidligere blitt anklaget for å omdirigere nødhjelp i det krigsherjede landet, der de kontrollerer hovedstaden Sana og store deler av Nord-Jemen.

– Vi mener at WFP i stor grad har sviktet i den største oppgaven den ble valgt for, som er å kjempe mot sult, sier Houthi-talsmann Talaat al-Sahrjabi til nyhetsbyrået AFP.

– Et stort antall mennesker lider av underernæring. Og det er også en svikt fra WFP i det å være nøytral med hensyn til distribusjon av nødhjelp, tilføyer han.

Ros fra eksilregjeringen

Jemens internasjonalt anerkjente regjering roser på sin side fredsprisvinneren og viser til FN-organisasjonens «kloke og modige» leder David Beasley.

– WFP spiller en sentral rolle i hjelpeinnsatsen i Jemen og har vært i stand til å påtvinge sine vilkår på houthiene og iverksette ulike programmer, sier leder Abdul Raqib Fateh i regjeringens hjelpekomité.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Houthiene, den Saudi-Arabia-støttede eksilregjeringen og krigførende parter har brukt nødhjelp som våpen i Jemen, slo Human Rights Watch fast i en rapport i september.

13 millioner mennesker

WFPs operasjon i Jemen har som mål å brødfø 13 millioner mennesker hver måned og er fredsprisvinnerens største nødhjelpsoperasjon.

WFP har hatt et vanskelig forhold til opprørerne. I 2018 anklaget FN-organisasjonen houthiene for «kriminell oppførsel» og for å selge matvarehjelp. Opprørerne svarte med å anklage WFP for å ha sendt «råtten mat» til Jemen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor stanset WFP leveransene til opprørskontrollerte områder i to måneder. Samtidig presset organisasjonen på for et biometrisk registreringssystem for å forhindre at nødhjelpsleveransene ble omdirigert.

Ødelagt mat

I august 2019 ble de to partene enige om å gjenoppta leveransene etter at opprørerne kom med garantier om mottakerleddet. Samme måned destruerte houthiene tonnevis med mathjelp som de sa hadde gått ut på dato etter at forsyningene angivelig hadde blitt forsinket i månedsvis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En FN-kilde sa den gang at nødhjelpen skulle til trengende familier i byen Taiz, men ble stående ved en militærpost i månedsvis.

FN kaller Jemen vår tids verste humanitære krise og har gjentatte ganger slått alarm og bedt om mer nødhjelp. Millioner lever på randen av sult, og 80 prosent av de nærmere 30 millioner innbyggerne er helt avhengige av nødhjelp utenfra.

Trenger 4,5 milliarder

FN sliter med manglende pengestøtte, og hundrevis av helseklinikker har nylig mistet støtten. Enkelte nødhjelpsprogrammer er trappet ned eller stengt.

Det største kuttet for WFP i år har kommet fra USA, som halverte årets ekstrabevilgning for å drive med nødhjelp i Jemen, ifølge FN-tall som Aftenposten viser til.

WFP har sagt at organisasjonen trenger over 4,5 milliarder kroner for «å sikre uavbrutt mathjelp fram til mars 2021».

Houthi-bevegelsen tok kontroll over Jemens hovedstad Sana høsten 2014, etter flere år med kaotiske tilstander i landet.

Noen måneder senere gikk Saudi-Arabia til krig mot dem, sammen med De forente arabiske emirater og flere andre land i regionen.