Verdens matvareprogram får Nobels fredspris

<p>Leder av Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, offentliggjorde vinneren av årets fredspris. Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix</p>
Leder av Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, offentliggjorde vinneren av årets fredspris. Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Nobels fredspris går til Verdens matvareprogram, kunngjorde Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen fredag formiddag.

Organisasjonen får fredsprisen for sin innsats i kampen mot sult, for sine bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.

Verdens matvareprogram er verdens største humanitære organisasjon for bekjempelse av sult og for fremming av matsikkerhet.

I 2019 hjalp Matvareprogrammet nær 100 millioner mennesker i 88 land som var rammet av akutt matmangel og sult.

Prisen deles ut i Universitetets aula den 10. desember.

– Vi ser ikke sult. Vi har ikke opplevd sult

Nobelkomiteen håper fredsprisen til WFP vil bidra til at særlig folk som lever trygt i Vesten, blir mer oppmerksomme på sultproblemet.

Det svarte Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen på spørsmål fra NTB om hva hun håper årets fredspris vil føre til.

– Vi håper denne prisen vil skape oppmerksomhet om alle sultende befolkninger i verden, spesielt for oss som lever trygt i Vesten. Vi ser ikke sult. Vi har ikke opplevd sult, sier Reiss-Andersen.

– Det er også nødvendig å få denne oppmerksomheten for å skape forståelse om at alle verdens samfunn må bidra til å bekjempe sult. Alle land som er i stand til det, må bidra for å løse dette problemet, sier Nobelkomiteens leder.

– Dette var stas og litt overraskende

Generalsekretær i FN-sambandet Anne Cathrine Uteng da Silva omtaler årets fredspris til Verdens matvareprogram (WFP) som en fantastisk anerkjennelse.

– Min umiddelbare reaksjon er at dette er veldig stas og litt overraskende. Det er en fantastisk anerkjennelse. Verdens matvareprogram bistår opp mot 90 millioner mennesker hvert år, og ikke minst opp mot koronakrisen er dette en svært viktig organisasjon i FN, sier Uteng da Silva til NTB.

Hun synes også det er et godt valg av fredsprisvinner, fordi WFP bidrar i områder resten av verden ikke ser, men der hjelpen trengs mest.

– Det siste året har de vært svært aktve i Jemen, en av verdens største humanitære kriser og kanskje mest glemte.

WFP-sjefen: Jeg ble målløs

WFP-sjef David Beasley Foto: Omar Akour / AP
WFP-sjef David Beasley Foto: Omar Akour / AP

WFP-sjef David Beasley sier han ble målløs da han fikk vite om tildelingen av Nobels fredspris.

– Jeg tror det er første gang i mitt liv at jeg ikke har hatt ord. Det var bare så sjokkerende og overraskende, sier Beasley til nyhetsbyrået AP.

Beasley befinner seg i Niger og fikk høre nyheten fra en medarbeider som akkurat var blitt informert av AP.

Verdens matvareprogram (WFP) får fredsprisen for sin innsats i kampen mot sult, for sine bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.

– Dette året har vi gjort mer enn vi er forpliktet til, sier WFP-talsmannen Tomson Phiri, som viser til organisasjonens arbeid under coronakrisen.

Phiri peker på hvordan WFP klarte å dele ut matvarehjelp i en situasjon der svært mye annen reisevirksomhet og frakt var innstilt. På ett tidspunkt var WFP i praksis verdens største flyselskap, ifølge Phiri.

Nobelkomiteen: I tråd med Nobels testament

I sin begrunnelse skriver nobelkomiteen at de ønsker å rette verdens øyne mot de millioner av mennesker som sulter og trues av sult.

«Verdens Matvareprogram står sentralt i det multilaterale samarbeidet for å gjøre matsikkerhet til et redskap for fred og har bidratt sterkt til å mobilisere FNs medlemsland til å bekjempe bruken av sult som et våpen i krig og konflikt», heter det i begrunnelsen.

Fakta om vinnere av Nobels fredspris siden 2001

* 2020: Verdens matvareprogram (WFP), for sin innsats i kampen mot sult, for sine bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.

* 2019: Presidenten i Etiopia, Abiy Ahmed, for sin for innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for sitt avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.

* 2018: Den kongolesiske legen Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad, for kampen mot seksualisert vold i krig.

* 2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN), for arbeidet med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen og banebrytende innsats for å få til et forbud.

* 2016: President Juan Manuel Santos, Colombia, for iherdig innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.

* 2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog, for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter sjasminrevolusjonen i 2011.

* 2014: Indiske Kailash Satyarthi og 17 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan, for kampen mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Yousafzai overlevde et attentat fra Taliban.

* 2013: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, for sitt omfattende arbeid for å avskaffe kjemiske våpen.

* 2012: Den europeiske union (EU), for freds- og forsoningsarbeidet i Europa.

* 2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen, for deres ikkevoldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til deltakelse i fredsbyggende arbeid.

* 2010: Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo, for hans lange og ikkevoldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina.

* 2009: USAs daværende president Barack Obama, for hans ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonalt diplomati.

* 2008: Finlands tidligere president og fredsmekler Martti Ahtisaari, for sin store innsats for å løse internasjonale konflikter.

* 2007: FNs klimapanel og Al Gore, for innsatsen for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer.

* 2006: Muhammad Yunus og Grameen Bank for arbeidet for å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra.

* 2005: Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og Mohamed ElBaradei, for deres arbeid for å hindre at kjernefysisk energi blir brukt til militære formål.

* 2004: Wangari Muta Maathai, Kenya, for bidrag til bærekraftig utvikling, miljø og fred.

* 2003: Den iranske menneskerettsforkjemperen Shirin Ebadi, for hennes innsats for demokrati og menneskerettigheter, herunder rettigheter for kvinner og barn, i Iran og den muslimske verden.

* 2002: USAs tidligere president Jimmy Carter, for iherdig innsats for fredelige løsninger på konflikter og for å fremme demokrati, menneskerettigheter og økonomisk og sosial utvikling.

* 2001: FN og generalsekretær Kofi Annan, for arbeidet for en bedre organisert og mer fredelig verden.

(NTB)

Den viser til at organisasjonen bidrar daglig til den forbrødring mellom nasjonene som Alfred Nobel viste til i sitt testamente, og peker videre på at organisasjonens innsats er noe alle verdens nasjoner bør kunne samles om og støtte.

Det var Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad som nominerte FN-organisasjonen til Nobels fredspris. Hun nominerte også organisasjonen til fredsprisen i 2019.

(Artikkelen fortsetter under video)

Video: Trump: – Jeg hadde fått fredsprisen hvis utdelingen var rettferdig

Kirkens Nødhjelp: Velfortjent anerkjennelse

Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp sier at valget om å gi årets fredspris til Verdens matvareprogram er en sterk støtte til internasjonalt samarbeid.

Tidligere mangeårige KrF-politiker og nå generalsekretær i Kirkens Nødhjelp er glad for at årets fredspris går til Verdens matvareprogram (WFP).

– WFP står i frontlinjen i kampen mot sult på vegne av oss alle. Det er en velfortjent anerkjennelse og en sterk støtte til internasjonalt samarbeid på en tid da dette er under press, sier Høybråten i en uttalelse.

Han sier videre at Kirkens Nødhjelp har et stadig sterkere samarbeid med Verdens matvareprogram om matsikkerhet og bærekraftig jordbruksutvikling i land der hvor de jobber.

– David Beasley er en sterk og karismatisk talsmann for verdens fattige i en tid da sultnøden dessverre er økende på grunn av pandemien, sier Høybråten.

Røde Kors: – En viktig pris

Generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors mener tildelingen av Nobels fredspris til Verdens matvareprogram er viktig.

– Røde Kors gratulerer Verdens Matvareprogram (WFP) med Nobels fredspris 2020. Dette er en viktig pris, også fordi sult brukes som våpen i flere konflikter rundt i verden. Derfor er kampen mot sult også fredsarbeid, sier Apeland i en uttalelse.

Han beskriver prisen som en anerkjennelse til alle de menneskene som står i frontlinjen og deler ut mat i noen av de verste konfliktene i verden.

– Dessverre ser vi at sult blir brukt som våpen i konflikt. Konfliktene i Syria, Jemen og Sør-Sudan er eksempler på dette. Derfor er kampen mot sult også fredsarbeid, sier Apeland.

WFPs norske visepresident: – Veldig riktig pris

WFPs norske visepresident Elisabeth Rasmusson sier hun er veldig glad for at organisasjonen endelig får denne store anerkjennelsen.

– Jeg synes dette er en veldig riktig pris og er glad for at Verdens matvareprogram nå endelig får denne store anerkjennelsen. Det er så velfortjent, sier Rasmusson til NTB.

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad, som nominerte Verdens matvareprogram til Nobels fredspris, er svært fornøyd med tildelingen.

– Dette er en fantastisk viktig pris for internasjonalt samarbeid og en sterk påminnelse om noen av de mest dramatiske problemene vi opplever i verdenssamfunnet, sier Arnstad.

Hun viser til at Verdens matvareprogram bidrar til å forebygge konflikter og hindrer at konflikter eskalerer. – I 2019 hjalp de rundt 100 millioner mennesker i 88 land. Innsatsen i områder som Jemen, Kongo, Syria og Sudan viser hvor viktige de er for de aller mest sårbare, sier Arnstad.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden