Koreakrigen var et tre år langt blodbad, og formelt sett er krigen fortsatt ikke avsluttet. Foto: AP
Koreakrigen (25. juni 1950 – d.d.)– I begge statene utgjør minnet om krigen et traume
Torsdag er det 70 år siden «Den glemte krigen», en av de mest blodige krigene i moderne tid, brøt ut.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Koreakrigen startet med at nordkoreanske styrker, med støtte fra Sovjetunionen og Kina, passerte grensen ved den 38. breddegrad og invaderte Sør-Korea 25. juni 1950. To år tidligere hadde den koreanske halvøya blitt delt i to, etter at Japans styring av Korea opphørte etter deres nederlag under andre verdenskrig.
Målet med det nordkoreanske angrepet var å tvinge frem en gjenforening av de to landene. Slik gikk det ikke. De to landene er formelt sett fortsatt i krig, da det aldri har blitt undertegnet en fredsavtale.
Nord-Korea var langt bedre rustet enn sitt naboland i sør, og erobret hovedstaden Seoul raskt.
FNs sikkerhetsråd ble sammenkalt sporenstreks av daværende generalsekretær Trygve Lie. FN ba nordkoreanerne om å trekke seg tilbake, noe som ikke skjedde. Dermed ble medlemslandene bedt om å bistå Sør-Korea i kampene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
PRIO-forsker Stein Tønnesson. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
– Det gjorde at USA på folkerettslig grunnlag kunne ta på seg ledelsen i en intervensjon med FN-styrker som mottok bistand fra mange land. Avstemningen i Sikkerhetsrådet skjedde på et tidspunkt da Sovjet boikottet møtene og derfor ikke kunne nedlegge veto, sier Asia-forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Stein Tønnesson, til ABC Nyheter.
Soldater frøs ihjel
De nordkoreanske styrkene ble presset nordover etter at FN-styrkene involverte seg. I oktober gikk Kina inn i krigen på nordkoreansk side, og presset FN-styrkene tilbake.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen amerikanske generalen Douglas MacArthur ønsket å stoppe Kinas inntog ved å bruke atomvåpen, men fikk ikke gehør hos daværende USA-president Harry Truman. I etterkant kritiserte MacArthur Truman for dette, og generalen ble senere avsatt.
Sent i 1950 slo vinteren inn for fullt, og de amerikanske soldatene var ikke rustet til å takle den bitende kulden. Mange amerikanere frøs dermed ihjel.
Artikkelen fortsetter under annonsenOver 35.000 amerikanske soldater mistet livet i løpet av Koreakrigen. Flere tusen har fortsatt status som savnet.
Fakta om Koreakrigen:
* Etter andre verdenskrig ble Korea delt i to. I nord kom kommunistene ledet av Kim Il-sung til makten, mens USA støttet regimet i sør.
* Koreakrigen brøt ut 25. juni 1950 da Nord-Korea invaderte Sør-Korea med støtte fra kommuniststatene Kina og Sovjetunionen.
* Nord-Koreas hær var langt bedre utstyrt enn motstanderne og trengte raskt langt inn i landet og erobret hovedstaden Seoul.
* FN, under ledelse av norske Trygve Lie, ba medlemslandene støtte Sør-Korea. Motoffensiven ledet av amerikanerne kom i gang etter få dager. Etter en invasjon bak nordkoreanernes linjer ble Seoul gjenerobret, og FN-troppene fortsatte inn i Nord-Korea.
* Kinesiske styrker ble satt inn fra nord da invasjonen truet med å fortsette helt til grensen mot Kina. Fronten flyttet sørover, og Seoul ble på nytt erobret.
* Krigen bølget fram og tilbake samtidig som det ble ført våpenhvileforhandlinger. 27. juli 1953 ble våpenhvilen undertegnet. Grensen ble omtrent som før krigen, som hadde kostet flere millioner soldater og sivile livet.
* Det er aldri inngått noen fredsavtale, så de to landene er formelt i krig. Det har gitt seg utslag i mange militære konfrontasjoner gjennom årene. Nord-Korea har gjentatte ganger truet med å bruke atomvåpen i en krig.
* Etter krigen har Sør-Korea hatt en voldsom økonomisk utvikling, mens Nord-Korea er et av verdens fattigste land.
Ett år etter den nordkoreanske invasjonen, i juni 1951, hadde fronten stabilisert seg rundt det som i dag er den demilitariserte grensesonen. Den ligger omtrent ved den 38. breddegrad, som var grenselinjen mellom den sovjetiske og den amerikanske sonen etter andre verdenskrig. To år med stillingskrig fulgte.
– Delingen har ført til en svært ulik utvikling
10. juli 1951 begynte de første våpenhvileforhandlingene, men det skulle ta tid før det ble noen enighet. Det var flere parter som måtte bli enige for at det kunne bli våpenhvile, Kina og USA, Nord- og Sør-Korea.
– Sovjetunionen hadde dessuten et sterkt ord med i laget. Etter at Stalin døde i mars 1953 skjedde det en viss oppmykning av Sovjetunionens politikk. Det satt også langt inne for Nord-Korea og Sør-Korea å godta en avtale som gjorde at landet forble delt. Både Nord-Koreas leder Kim Il-Sung og Sør-Koreas Syngman Rhee mente at de representerte hele det koreanske folket. Sør-Korea underskrev aldri våpenhvilen, sier Tønnesson.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Den 27. juli 1953 ble det enighet, og våpenhvilen ble undertegnet av en amerikansk, en kinesisk og en nordkoreansk general, ifølge forskeren.
Nordkoreanske fanger ble fraktet i bur under krigen. Foto: AP
Stemningen mellom Nord- og Sør-Korea har til tider vært svært amper siden krigen.
– De to koreanske statene har verdens mest ugjennomtrengelige grense mellom seg, med store minefelt på begge sider og en demilitarisert sone i midten, administrert av FN. Det har vært utallige voldsepisoder mellom Nord- og Sør-Korea som har skapt frykt for et nytt krigsutbrudd.
– Delingen av Korea i to fiendtlige stater har dessuten ført til en svært ulik utvikling, med sterk velstandsvekst i sør og demokratisering fra 1987, og dyp fattigdom i et nord. I begge de koreanske statene utgjør minnet om Koreakrigen et traume. Så mange mistet sine kjære. Så mange familier ble delt. Det var en bitter borgerkrig, understreker Asia-forsker Tønnesson.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Den glemte krigen»
Norge bidro med et feltsykehus under krigen. Over 600 nordmenn tjenestegjorde ved sykehuset, men Norge sendte ikke offisielt noen kampsoldater.
Norske soldater tar imot sårede ved feltsykehuset NORMASH, som var Norges bidrag til FN-innsatsen i Koreakrigen: Arkivfoto: NTB scanpix
– Det har senere vist seg at et mindre antall nordmenn likevel tok del i kamphandlinger. Sør-Korea har siden alltid husket Norges støtte og vist sin takknemlighet overfor norske koreaveteraner, forteller Tønnesson.
To nordmenn mistet livet under krigen, ifølge NTB.
Les også: Norge i «Den glemte krigen»
Koreakrigen er en av de blodigste i moderne tid. Estimatene over antall døde spriker veldig, alt fra en til fire millioner.
Artikkelen fortsetter under annonsenKrigen mellom Nord- og Sør-Korea har blitt omtalt som «Den glemte krigen», på grunn av manglende offentlig oppmerksomt, samt at den havnet i skyggen av Vietnamkrigen.
– Målt i antall drepte er Koreakrigen den tredje verste av alle verdens kriger siden 1945. På Institutt for fredsforskning anslår vi at om lag én million ble drept i Koreakrigen. Andre har langt høyere anslag, påpeker Tønnesson.
Artikkelen fortsetter under annonsenI PRIOs krigsstatistikk fremstår 1950 som det året siden andre verdenskrig hvor flest ble drept i krig.
– Frontene bølget frem og tilbake fra juni til november 1950, slik at byer og tettsteder ble bombet sønder og sammen flere ganger. Koreakrigen førte til en voldsom tilspissing av Den kalde krigen mellom øst og vest, også i Europa, med gjensidig opprustning og frykt for å komme i samme situasjon som Korea.
I 2018 krysset Nord-Koreas leder, Kim Jong-un, grensen til Sør-Korea. Ikke siden Koreakrigens slutt hadde en nordkoreansk leder passert grensen mellom de to landene.
Kim-dynastiet har styrt Nord-Korea med jernhånd i tre generasjoner. De aller fleste innbyggerne har aldri opplevd et land uten en Kim på toppen. Kim Il-sung, som formelt er landets evige president, til tross for at han døde i 1994 og ble etterfulgt av sønnen Kim Jong-il. Han satt også livet ut og ble etterfulgt av dagens leder, Kim Jong-un i 2011.
