Norge i «Den glemte krigen»

Ambulanser ved det norske feltsykehuset i Dongduchon. Bildet er tatt under en evakuering av sykehuset. Foto: Nils S. Egelien (fra boken «Korea i våre hjerter»)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Under en av de blodigste krigene i moderne tid deltok 623 nordmenn som FN-personell ved det mobile feltsykehuset NORMASH. – En ukjent historie for mange, sier forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Koreakrigen

1910: Korea kommer under japansk herredømme.

1943: De allierte beslutter på Kairokonferansen å opprette en uavhengig koreansk stat.

1945: Japan kapitulerer og Korea deles i to «midlertidige» okkupasjonssoner; Sovjetunionen besatte den nordlige delen og USA den sørlige delen. Rivaliserende regjeringer blir etablert i hver landsdel.

1948: FN nedsetter en kommisjon som kom til Korea for å forberede alminnelige valg. Den fikk ikke adgang til Nord-Korea, der en kommunistisk midlertidig regjering var dannet 1946.

1948: Sør-Korea proklameres som egen stat under navnet Republikken Korea, og med Syngman Rhee som president. 9. september samme år ble Nord-Korea proklamert som Den demokratiske folkerepublikk Korea, med Kim Il Sung som statsminister. De fleste sovjetiske og amerikanske tropper trakk seg ut av Korea. All handel og samferdsel mellom de to koreanske republikker var stanset helt. Spenningen mellom de to regimer var sterk, og det fant sted mange grenseepisoder.

1950: 25. juni brøt det ut full krig.


(Kilde: SNL.no)

Koreakrigen for 60 år siden var blant verdens blodigste konflikter. Krigen har blitt kalt «Den glemte krigen», både på grunn av mangelen på offentlig oppmerksomhet under og etter krigen, samt at den havnet i «skyggen» av andre verdenskrig og Vietnamkrigen som fulgte.

– Norge hadde en formidabel innsats både før, under og etter Koreakrigen. Det er en ukjent historie for veldig mange nordmenn, sier stipendiat Jan-Thore Lockertsen ved Universitetet i Tromsø til ABC Nyheter. Han skriver om de norske sykepleiernes virke ved NORMASH-feltsykehuset.

Les også: Krasse advarsler fra Nord-Korea blir overhørt

Trygve Lie

25. juni 1950 gikk det kommunistiske Nord-Korea til et overraskende og velkoordinert angrep mot Sør. Da landets styrker rykket over grenselinjen ved 38. breddegrad var en stor del av den sørkoreanske styrken på permisjon. FNs daværende generalsekretær, nordmannen Trygve Lie, sammenkalte straks Sikkerhetsrådet, som samme dag vedtok en henstilling til Nord-Korea om å trekke styrkene tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sovjetunionen boikottet på denne tiden Sikkerhetsrådet og kunne dermed ikke nedlegge veto. To dager senere vedtok Sikkerhetsrådet en resolusjon som ba medlemslandene om å bidra til å slå tilbake angrepet og gjenopprette fred i området. Samme dag begynte amerikanske fly og marinestyrker å bistå Sør-Korea.

Nær fronten

Norge var blant landene som ble bedt om å bidra med militære styrker, men landet var i ferd med å gjenoppbygge forsvaret etter andre verdenskrig, og hadde allerede forpliktelser i Tyskland. Den norske regjeringen besluttet å sende et mobilt feltsykehus.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I april og mai 1951 reiste den første kontingenten med sykehuspersonell fra Norge. 19. juli samme år åpnet Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH) offisielt. Det virket til 10. november 1954, etter å ha behandlet mer enn 90.000 pasienter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skiltene på den 38. breddegrad og demarkasjonslinjen var populære stoppesteder. (Foto: Nils S. Egelien (fra boken «Korea i våre hjerter») [Klikk på bildet for større versjon]Skiltene på den 38. breddegrad og demarkasjonslinjen var populære stoppesteder. (Foto: Nils S. Egelien (fra boken «Korea i våre hjerter») [Klikk på bildet for større versjon]

– Alle forteller om et liv på det norske feltsykehuset hvor de følte at de har en forpliktelse, både overfor Trygve Lie og fordi Norge nylig hadde vært okkupert. Sykepleierne er fortsatt veldig opptatt av de sivile lidelsene, og det gjorde inntrykk å se et Korea hjemsøkt av krig. Området de befant seg i hadde vært særlig utsatt, og skiftet mellom partene fire ganger, sier Lockertsen, som har intervjuet de gjenlevende sykepleierne.

– Alle jeg snakker med forteller om det meningsfulle i det de gjorde.

Personellet ved sykehuset var engasjert for seks måneder om gangen. Av de 623 som tjenestegjorde ved sykehuset var det over 100 som frivillig forlenget sin tjenestetid til mer enn et år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sykehuset befant seg 15 kilometer fra fronten under store deler av tiden krigen pågikk.

– Da nordmennene kom var krigen blitt en stillingskrig, en skyttergravskrig som minnet om første verdenskrig, sier Lockertsen.

Les også: Nord-Korea: – Vi er på randen av atomkrig

Artikkelen fortsetter under annonsen

Blodig krig

Med USA og et flertall av FNs medlemsstater på den ene siden, og Folkerepublikken Kina på den andre, ble krigen mellom Nord- og Sør-Korea utvidet til en internasjonal konflikt. Krigen skulle bli en av de blodigste i moderne tid. Anslagene over antall dødsofre varierer, men man regner med minst to millioner blant sivilbefolkningen, opptil 1,5 millioner nordkoreanske militære, 400.000 sørkoreanske militære og 30.000 amerikanere.

Ingen nordmenn ble drept i tjeneste, men to omkom ved ulykker.

– Sykepleierne forteller både om stille dager og tider med stort press, hvor det kom veldig mange soldater inn som var skadet. Men det sykepleierne beskriver er et velorganisert sykehus som fungerte godt. FN-hæren hadde fullstendig luftherredømme. De opplevde geriljavirksomhet og at de ikke fikk lov til å gå ut, men de følte seg i hovedsak trygge, sier Lockertsen. Det var fem amerikanske og et norsk MASH i aksjon langs fronten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Magnar H. Enebakk var yrkesoffiser under Koreakrigen, og kom til landet som fenrik, 23 år gammel.

Vakta ved innkjøringen til det norske feltsykehuset NORMASH i Dongduchon. Foto: Nils S. Egelien (fra boken «Korea i våre hjerter») [Klikk på bildet for større versjon]Vakta ved innkjøringen til det norske feltsykehuset NORMASH i Dongduchon. Foto: Nils S. Egelien (fra boken «Korea i våre hjerter») [Klikk på bildet for større versjon]

– Det var veldig sammensatte opplevelser. For det første var det opplevelsen av at jeg kom til en del av verden som var helt ukjent kulturelt, språklig og politisk. For det andre var det en krig der, selv om jeg var utdannet militær hadde jeg ingen krigserfaring. Jeg kom også til et land som var til de grader preget av fattigdom og elendighet. Det er et interessant og talende bakteppe hvis man kommer til Korea i dag, og ser hvilken velstand de har i Sør sammenlignet med den elendighet som er i Nord, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enebakk var yrkesoffiser og tjenestegjorde som sjef for vaktholdet ved sykehuset mot slutten av krigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Mener Obama må vise muskler mot Nord-Korea

Fortsatt ikke fred

En våpenstillstandsavtale kom i stand 27. juli 1953. Skillelinjen mellom de to republikkene ble omtrent den samme som før krigen, men avviker noe fra 38. breddegrad. Fortsatt har det ikke blitt undertegnet noen fredsavtale på halvøya.

Grensesonen er fremdeles betraktet som et av de mest spenningsfylte steder i verden. Tirsdag advarte Nord-Korea om at den koreanske øya var på vei mot «kjernefysisk krig», og ba utlendinger i Sør-Korea om å vurdere evakuering.

– Mine tanker i dag er preget av at jeg ser med vestlige øyne, eller sørkoreanske øyne, og synes veldig synd på de som lever i Nord-Korea under de mest elendige forhold. Kim-regimet i Nord-Korea er bare ute etter å provosere, det er den måten de har klart å overleve på som regime. Det er ikke gode tanker jeg gjør meg, og jeg er ikke så optimistisk, sier Enebakk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det norske bidraget tror jeg har hatt stor betydning, og jeg vet at sørkoreanerne setter stor pris på det.

Også norske sjøfolk var i tjeneste under Koreakrigen, på skip som transporterte folk og materiell under meget vanskelige forhold.

Øvrige kilder: SNL.no, boka «NORMASH: Korea i våre hjerter».

Med takk til Forsvarets Forum og Nils S. Egelien.

Vil du motta nyhetsbrev fra ABC Nyheter? Trykk her