Hvem trekker først - Iran eller USA?

Det er egentlig ganske nifst at hele verden sitter og studerer de minste tegn fra Teheran og Washington på om tredje verdenskrig har brutt ut.

Det ble unektelig nifst da to tankskip ble angrepet i Omanbukta forrige uke.

Utenriksminister Mike Pompeo mener skipene ble utsatt for angrep i åpent farvann i Hormuz-stredet 13. juni. Selv om iranerne ikke har påtatt seg ansvaret for angrepene, virker det som om amerikanske myndigheter betrakter det som et faktum at det var iranerne som står bak.

Hvor langt kan dette gå før det virkelig smeller? Det er som i en gammel film, bare mye mer alvorlig. Og hvem trekker først?

Donald Trump svarer på truslene fra prestestyret i Iran med maksimalt press. Han har også åpnet for å sende flere amerikanske soldater til området.

Iran svarer med motpress mot amerikanske og vestlige interesser – og det mest nærliggende er den sårbare, sivile skipstrafikken.

«Århundrets avtale»: Kan Team Trump bringe fred til Midtøsten?

LES SAKEN

Hvor langt kan dette gå før det virkelig smeller? Det er som i en gammel film, bare mye mer alvorlig. Og hvem trekker seg først?

I løpet av en drøy måned har tankskip blitt skadet to ganger i Persiabukten. I begynnelsen av mai ble fire skip skadet da de hadde ankret opp utenfor Fujairah, en havn i De forente arabiske emirater. Skipsfarten er svært viktig for iransk økonomi. Som en betydelig oljenasjon er landets økonomi sterkt avhengig av salg av olje på det internasjonale markedet.

Les også: USA advarer mot å gi etter for Iran

Derfor er det viktig at internasjonal skipsfart kan passere til og fra havnene i Iran på en trygg og uhindret måte.

Striden henger sammen med det brennbare forholdet mellom israelitter og palestinere i Midtøsten generelt. Det har også sammenheng med den iboende konflikten i Iran mellom et tradisjonelt prestestyre og en befolkning som også inkluderer de mer vestorienterte innbyggerne.

Litt historisk bakteppe:

Ayatholla Khomeini, en religiøs leder i Iran, markerte seg med skarp opposisjon til sjahens vestorienterte modernisering.

Før revolusjonen i Iran i 1979 levde den politiske og åndelige lederen for den islamske sjia-opposisjonen - Ayatollah Khomeini - i eksil blant annet i Paris, der han konstant kritiserte sjahens vestvendte reformer. I Iran økte den sosiale uroen, og spredde seg over hele landet. I januar 1979 dro sjahen på «ferie», og vendte aldri tilbake til Iran. 11 februar det året ble sjahen avsatt i den iranske revolusjonen. Den sterke amerikanske støtten til sjahen var del av grunnlaget for presteregimets hat mot USA. Khomeini ledet Iran frem til sin død i 1989.

Men Trump trakk likevel USA ut av avtalen. Hvorfor gjorde han det?

I 1993 innledet president Bill Clinton en kampanje for å isolere Iran ytterligere. Han beskylte landet for å støtte terrorisme og hevdet at de forsøkte å skaffe seg kjernefysiske våpen og dermed velte forsøk på å skape varig fred i Midtøsten.

Iran mener USA kan ha stått bak tankskip-hendelsene

LES SAKEN

Clinton gjorde også forsøk på å nærme seg Iran og inviterte til en dialog basert på likeverd og gjensidig respekt. Men Clinton satte som forutsetning at Iran ikke skulle støtte terrorisme og ikke forsøke å skaffe seg kjernefysiske våpen.
President Obama tok det ett skritt videre. Våren 2015 oppnådde hans forhandlere et foreløpig rammeverk for en avtale mellom Den islamske republikken Iran og en de permanente medlemmene av FNs sikkerhetsråd.

Rammeverket for avtalen var nedfelt i et dokument som ble offentliggjort av EUs politiske ledelse under tittelen Joint Statement. Avtalen ble offentliggjort juli 2015, som en felles handlingsplan.

Forandringen i forholdet mellom USA og Iran oppsto da Trump for alvor overtok kontrollen over sin egen utenrikspolitikk.

Mai 2018 kunngjorde Trump at US trakk seg fra atomavtalen med Iran. Det har i ettertid vært stilt spørsmål ved om det var juridisk holdbart for USA å trekke seg ensidig fra en slik felles plan, med de store konsekvensene det kunne få for deltagerne.

Men Trump trakk likevel USA ut av avtalen. Hvorfor gjorde han det?

Tja. Trump har gjort sin uforutsigbarhet til et varemerke. Samtidig har han både før og under sin presidentperiode lagt stor vekt på sitt vennskap med og støtte til Benjamin Netanyahu, Israels statsminister. Netanyahu hevdet at Iran brøt intensjonen med avtalen, trosset kontrollrutinene og fortsatte arbeidet med å utvikle kjernefysiske våpen til eget bruk.
Forandringen i forholdet mellom USA og Iran oppsto da Trump for alvor overtok kontrollen over sin egen utenrikspolitikk.

Les også: Saudi-Arabias kronprins anklager Iran for angrep på tankskip

Etter 15 måneder som president, kvittet Trump seg med sin utenriksminister Rex Tillerson, sin sikkerhetspolitiske rådgiver, generalløytnant H. R. McMaster og litt senere sin forsvarsminister Jim Mattis. Disse tre var enige om at atomavtalen som var inngått mellom Irans ledere og Obama-administrasjonen etter langvarige og vanskelige forhandlinger, var vanntett mot fusk i kontrollrutinene og var det beste for internasjonal fred og stabilitet.

Aktivt støttet av Israels statsminister Benjamin Netanjahu, trakk Trump USA ut av atomavtalen med Iran, etter at sentrale, vestlige politikere som Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron innstendig hadde bedt USA bli værende.

Trump trodde mer på Netanyahu som mente å kunne bevise at Iran til tross for løfter om det motsatte, forberedte egenprodusert uran til å kunne lage sine egne atomvåpen.

Trump støtter ikke en løsning på striden mellom israelere og palestinere ved å etablere en «tostatsløsning» hvor staten Palestina kunne eksistere side om side med staten Israel på vestsiden med den hellige by Jerusalem som en felles hovedstad. Trump har også anerkjent Israels omstridte annektering av Golanhøydene, som ble erobret av Israel fra Syria under Seksdagerskrigen i 1967.

Som takk for sin støtte til Israel får Trump nå en del av Golanhøydene oppkalt etter seg, som Trump-høydene - «The Trump Hights».